Å velge eller ikke velge - det er spørsmålet

Å velge eller ikke velge - det er spørsmålet

Gjennom livet kommer du ikke utenom å ta en del vanskelige valg. Noen verre enn andre. Enkelte har ikke alltid valgalternativer. For eksempel om du er en kvinne som blir ufrivillig gravid, og det står irsk statsborger i passet ditt.

Abort. Et kort, enkelt ord, men dog med mange ulike meninger, følelser og tanker knyttet til seg. Etikk og moral spenner ut i det vide og det brede blant jordens befolkning, og når et menneskeliv står på spill blir holdningene spesielt sterke. Det handler om retten til å bestemme over eget liv, samt retten til å bestemme over livet, eller det potensielle livet, til en annen. Allerede her ser vi nyansene. Konflikten er et slående faktum.

Om regjeringen brydde seg så mye om kvinners formering, så skulle de få vite alle detaljer fra irske kvinners syklus.

I Norge har vi en egen abortlov som inneholder fire overordnede grunner til å ta abort. Disse er 1) fare for kvinnens liv og helse, 2) sosiale grunner, 3) fosterskade, og 4) kriminelle forhold. I Irland er det imidlertid bare første del av første grunn over som er godt nok for staten: om kvinnens liv står på spill. I 2012 døde en kvinne av å bli nektet abort. Blodforgiftning etter spontanabort var årsaken, og det ble konkludert med at dødsfallet ikke hadde funnet sted om kvinnen fikk tatt framprovosert abort. To år senere ble et voldtektsoffer på 18 år tvunget til å føde barnet til tross for at hun hadde et sterkt ønske om å ta abort. Slike saker har for alvor satt abortpolitikken på dagsorden i Irland. I november i fjor startet en kampanje på Twitter hvor kvinner tvittret til landets statsminister når de hadde mensen. Om regjeringen brydde seg så mye om kvinners formering, så skulle de få vite alle detaljer fra irske kvinners syklus, sa Grainne Maguire, hjernen bak kampanjen. Denne kollektive protesten fikk stor oppmerksomhet, og formålet var nettopp at folk skulle få øynene opp for abortlovgivningen i landet, og i neste omgang en endring.

Abortdebatten rundt om i verden preges ofte av juridiske spørsmål, mens de emosjonelle gjerne forblir litt i skyggen. Er det ikke vesentlig at det vanskelige valget og følelsene settes ytterligere i fokus? Redaktør Susanne Kaluza etterlyser flere stemmer i debatten. Mens vi hører om offentlige personer som står frem om spiseforstyrrelser og selvmord, hører vi sjeldent personlige opplevelser omkring abort. Tabubelagt, uhyggelig og ubehagelig låses det gjerne ned et sted langt borte i vedkommens sinn, men det forblir der. Psykologspesialist Svein Øverland forklarer at aborten kapsles inn i skam som mange bærer med seg flere tiår etter hendelsen. Alternativene man står ovenfor kan føles som pest eller kolera. Det dypt personlige, og ikke minst etisk kompliserte ved abort gjør temaet så sårt og vanskelig.

«Etikk» og «moral» omtales ofte i par. For å forstå de ulike standpunktene i abortdebatten må vi se på de sprikende standpunktene om moral. For når går egentlig et foster fra å være en sammensurium av egg og sæd til å være et barn? Dette strides de lærde, og ikke minst helt vanlige personer, om. Mange religioner sidestiller abort og drap noe som derfor gjør det moralsk forkastelig. Dette gjelder blant annet Den katolske kirke, Buddhisme, og Hinduisme, men med åpenbare nyanser. For buddhistene starter alt liv i livmoren når egg og sædcelle møtes, noe som for dem utelukker debatten om når barnet blir et menneske. For den katolske kirke og hinduister har ingen rett til å utslette en sjel. Dessuten spiller karma inn i hinduismen, og abort gir dårlig karma. Utfører du abort kan du selv vandre fra den ene livmor til den andre i dine neste liv uten å se lyset, ifølge religionen. Islam setter mores liv før barnets om fysiske eller psykiske forhold krever det, mens Jødedommen mener abortspørsmålet avhenger av den konkrete situasjon. Som vi ser er dette en nyansert debatt på mange fronter.

Om en kvinne har blitt utsatt for voldtekt eller incest er hun pålagt å bringe frem barnet om hun ikke vil risikere å havne bak murene i 14 år.

Foto/Illustrasjon: Hannah Kvamsdal
Foto/Illustrasjon: Hannah Kvamsdal

Peter Singer er en australsk moralfilosof som gjerne dukker opp når abortspørsmål diskuteres grunnet det mange mener er et svært kontroversielt syn. Hans tese er at personer oppfatter seg selv som distinkte enheter med en fortid og en fremtid. Siden spedbarn ikke har selvbevissthet er de heller ikke personer enda. Det er derfor galt å ta livet fra en som verdsetter det og har ønsker og prosjekter for fremtiden, men spedbarn inngår ikke her. Tilbake til Irland ser vi at regjeringen står på motsatt side. Utføres abort på kvinner, uavhengig av forholdene, er det en kriminell handling. Det vil si at om en kvinne har blitt utsatt for voldtekt eller incest er hun pålagt å bringe frem barnet om hun ikke vil risikere å havne bak murene i 14 år. FNs menneskerettighetskomitè har satt krav om at Irland gjør det lovlig å ta abort dersom graviditeten innebærer en alvorlig helserisiko eller om kvinnen er utsatt for voldtekt eller incest. Amnesty International har stilt seg bak kravet. Mange er overrasket over at dette er lovgivningen i Irland. Et land ikke så langt fra Norge hverken distansemessig eller kulturelt sett. Hva skyldes denne strenge abortpolitikken?

Vi må til landets religion for å finne svar. Hele 90 % av befolkningen er katolikker, og kirken har engasjert seg enormt blant annet mot legaliseringen av abort som har vært under folkeavstemning fem ganger i løpet av tretti år. Allikevel, kirken har mistet mye direkte politisk makt, og mange ser med forferdelse et endret Irland hvor det tradisjonelle katolske livssynet litt etter litt svekkes. Religionen er ikke lenger premissgiver for seksualmoralsk praksis og ideologi. Gjennom avstemning ble det i fjor bestemt at homofile i Irland skal få gifte seg, noe som nettopp er en indikator på en omveltning. Abortspørsmålet blir spesielt betent da det er tett knyttet til den katolske kirkes innflytelse. Mange klamrer seg fast til tradisjonene som henger i en stadig tynnere tråd. Den irske organisasjonen Pro Life er skuffet over at Amnesty er for selvbestemt abort, og mener det strider imot målet om å verne om de svakes rettigheter. Ti tusen unge mennesker deltok imidlertid i kampanjen Abortion Rights Campaign, noe som viser at kirken har mistet det fastet grepet de en gang hadde.

Det er imidlertid viktig å huske på at det ikke er fullstendig harmoni og enighet i norsk abortpolitikk heller, men rettighetene er i det minste på plass. Leger kan nå reservere seg, noe som har blusset opp til en rekke debatter. Om man vil man utføre en abort lar det seg gjøre, og under trygge omstendigheter. En streng abortpolitikk utfordrer den gravide kvinnen. Om graviditeten er uønsket, av hvilken grunn det så måtte være, så vil det å ta saken i egne hender kunne få fatale konsekvenser. I førsteomgang må abortpolitikken i Irland bli fordelaktig for kvinner slik at et selvbestemt valg er mulig. I Norge må vi ta skrittet enda et hakk videre og fremme de emosjonelle spørsmålene, samt skape større åpenhet og trygghet. Tøffe valg skal de fleste igjennom i løpet av livet, men desto tøffere er det å ikke ha et valg overhodet.

Helene Evensen Bakke
Foto: Anja Bratt