Afrikas sorte diamant

Afrikas sorte diamant

I vår hadde Nigeria sitt femte frie og demokratiske valg. Samtidig slites landet i to av Boko Haram. Og nå er statskassen tom.

 

Nigeria er posisjonert på vestsiden av Afrika i den nordlige delen av Gulf av Guniea. Som Afrikas mest folkerike stat var det knyttet stor spenning da landet i vår holdt sitt femte valg siden overgangen fra militærdiktatur i 1999. Løftene om å rydde opp i den skitne politikken og å slå ned på Boko Haram førte til en overveldende seier for landets nye president Muhammadu Buhari. Ved Buharis statsbesøk til Washington D.C. i sommer uttalte den amerikanske presidenten Barack Obama at valget i vår viser at Nigeria er seriøs i sin satsing på demokrati, og at folket i det mangfoldige og folkerike landet viser at de forstår at endring kun kan skje gjennom fredelige og demokratiske prosesser.

Likevel var det et sterkt press fra Europa og USA spesielt, som gjorde at landet kunne holde et fritt og demokratisk valg med en fredelig maktovertakelse fra tidligere president Goodluck Jonathan. Og alt er ikke rosenrødt. Minoritetsgrupper som homofile får ingen beskyttelse mot diskriminering. Selv uttalte Buhari at valgkretser som gav ham 97 prosent av stemmene ikke kan behandles likt med de som gav ham fem prosent. Og årets valg viste en sterk nedgang i kvinners representasjon og valgdeltakelse.

 

Kvinner stemmer ikke

På tross av at president Buhari i valgkampen lovte mer likestilling og rettigheter for kvinner, viste resultatet etter valget at færre kvinner stemte i 2015, enn i 2011, som fra før av var et dårlig valg med tanke på kvinners deltagelse i demokratiet. En mulig forklaringer på nedgangen er at valgløfter og planlagte reformer ikke følges opp, og at kvinner ikke opplever å bli hørt. I samfunnet ellers er kvinner sterkt deltagende og blant kvinner over femten år deltar nesten halvparten i arbeidslivet, mot 63 prosent blant menn. Denne deltakelsen har ikke smittet over i de folkevalgte organene.

Etter årets valg er mindre enn fire prosent av de folkevalgte i parlamentet kvinner. På tross av dårlig representasjon, viste president Buhari at han tar likestillingskampen i Nigeria alvorlig da han valgte Amina Bala Zakari til første kvinnelige styreleder for Nigerias uavhengige valgkomite. I media har det også vært spekulasjoner om Buhari vil inkludere kvinner i regjeringen, som per i dag ikke har blitt annonsert enda.

 

Hundrevis av mennesker var 3. Mai 2014 samlet for å kreve løslatelsen av 230 skolejenter som ble bortført av Boko Haram. Foto: Michael Fleshma
Hundrevis av mennesker var 3. Mai 2014 samlet for å kreve løslatelsen av 230 skolejenter som ble bortført av Boko Haram. Foto: Michael Fleshma

 

Fra diktator til demokrat

Selv var Buhari militærgeneral under den siste militærjuntaen og diktator fra 1983 til 1985. I en tale i London to måneder før valget valgte derfor Buhari å ta avstand fra det tidligere regimet.

 

– Jeg tar ansvar for alt jeg gjorde som overhode. Jeg kan ikke endre fortiden, men jeg kan forhåpentligvis endre fremtiden. […] Jeg var en militær hersker, nå er jeg en reformert demokrat.

 

I valgkampen var bekjempelse av korrupsjon en av hans viktigste saker. I følge undersøkelser mener 85 prosent av den nigerianske befolkningen at korrupsjonen økte i perioden 2011 til 2013 og ifølge Global Financial Integrity har over 157 milliarder dollar forlatt landet ulovlig det siste tiåret. På tross av dette har landet hatt en eventyrlig økonomisk vekst. En vekst som gjorde landet til Afrikas største økonomi i 2014.

 

Oljesmurt smell

Veksten i Nigeria har vært drevet av økonomiske reformer med privatisering av statseide selskaper og en stor oljesektor. Samtidig er det innenfor tjenester og teknologi veksten har vært størst de siste årene. Siden 2000 har antallet telefonabonnementer steget fra så godt som ingen til 63 millioner, og banksektoren har blitt femdoblet. På den måten har det råvareavhengige landet startet omstillingen bort fra dagens oljeavhengige situasjon. Men nå opplever de en nedgang i den økonomiske veksten og som i Norge skyldes det en redusert oljepris. På en pressekonferanse i juni skylte president Buhari på sin forgjenger for det økonomiske uføret landet nå var havnet i.

 

– Jeg håper vi kan komme i gang, men denne tradisjonen med de første hundre dagene skaper mye press. Med statskassen så godt som tom, og gjeld på millioner av dollar, står offentlig ansatte og selv statsansatte uten lønn.

 

De hundre dagene er nå over og den reduserte oljeprisen har ført til manglende skatteinntekter. Konsekvensen har blitt kutt i budsjettet og galopperende prisvekst for folk flest. President Buharis handlingsrom er nå svært redusert, likevel står han fast på bruken av midler for å slå ned på terrorgruppen Boko Haram.

 

Forbud mot vestlig innflytelse

Demografisk består Nigeria i hovedsak av kristne i sør og muslimske grupperinger i nord. I nordøst Nigeria herjer den ekstreme gruppen Boko Haram. Her har de helt siden opprøret ble voldelig i 2009 terrorisert lokalbefolkningen for å oppnå sitt ønske om et islamsk kalifat med sharia lover. Boko Haram betyr «vestlig utdanning er forbudt» og gruppen regner seg som en undergruppe eller provins av den Islamske Staten i Irak og Levanten (IS). For å oppnå dette skyr de ingen midler. Terroristene er kjent for å kidnappe sivile – spesielt kvinner og barn – og så tvinge dem til å utføre terrorhandlinger i Nigeria eller et av nabolandene. De fem siste årene har over sytten tusen mennesker mistet livet og over en halv million har flyktet for å komme unna herjingene. Korrupsjon i sikkerhetsstyrkene og Boko Harams menneskerettighetsbrudd har hindret forsøk på å slå ned opprøret, men nå har Nigerias myndigheter intensivert innsatsen.

 

Internasjonal innsats mot terrorisme

For å innfri valgløftet sitt om å knuse Boko Haram flyttet president Buhari i sommer militærets hovedkvarter fra hovedstaden Abuja til delstatshovedstaden Maiduguri inntil kampen mot terroristene er over. Måneden etter opprettet det nigerianske militæret en internasjonal innsatsstyrke.

 

– Når som helst fra nå vil de militære oppdragene eller innsatsstyrken være en realitet. Med andre ord, vi vil ikke si når, dere vil bare se det, uttalte Nigerias militære talsperson generalmajor Chris Olukolade da til AFP.

 

Siden dette har Frankrike erklært at de ville bidra med militær assistanse for å slå ned på Boko Haram. Frankrike ville tilby den multinasjonale innsatsgruppen etterretningsressurser og utstyr til å bekjempe terroristene. Også USA har tilbudt hjelp, men så lenge de opprettholder forbudet mot salg av våpen til Nigeria mener president Buhari at de amerikanske myndighetene indirekte støtter Boko Haram.

I dag består innsatstyrken av nesten 10’000 soldater fra Nigeria, Niger, Tsjad, Kamerun og Benin og President Buhari har gitt et løfte om at Boko Haram skal være beseiret i løpet av november. Dette har høstet internasjonal kritikk. De fleste analytikere mener at det trengs mer tid for å bekjempe terroristene i regionen og at Buhari ikke leverer resultatene som trengs.

 

– Vi må jage Boko Haram uansett hvor de er  […] og militæret har gjort en god jobb i å jage dem, konstaterte presidenten i et intervju med BBC Africa, som et svar på kritikken.

 

Bare tiden vil vise om operasjonen blir vellykket – og om økonomien strekker til.

 

Faktaboks:

– Uavhengig fra Storbritannia i 1960. Militærdiktatur i perioder fram til 1999

– Areal: 923 768 km2 (2,4 ganger større enn Norge)

– Befolkning: 177 500 000 (2014)

– BNP per innbygger 5911 dollar (2014) (11 ganger mindre enn Norge)

Kilde: Verdensbanken

Thomas Øverland
Foto: Kristoffer Kraakstad