Akseptert kriminalitet?

Akseptert kriminalitet?

Svart arbeid blir mer og mer akseptert, til tross for at det både er ulovlig og utrygt for dem det gjelder. I verste fall bidrar nordmenn til at menneskeslaveri får en større rolle i norsk arbeidsliv.  

Tekst: Hanna Marie Træen 

Ifølge en rapport fra Tankesmien Skaperkraft er nesten 15% av alle penger som omsettes i Norge svart betalt. Dette tilsvarer omtrent 430 milliarder kroner. I Torgny Hasås nye bok «Det mørke arbeidslivet» avdekkes samme tendenser: En økende andel nordmenn godtar svart betalte arbeidstjenester. 

Undersøkelser fra Samarbeid mot svart økonomi (SMSØ) forteller at hovedgrunnen til at nordmenn kjøper svarte tjenester er fordi de er billigere. Tjenesten man betaler for ansees altså ikke verdt den høye summen som skatter og avgifter tillegger prisen. Dette gir konsekvenser for samfunnet vårt. Fellesspleiselaget for velferden svekkes når kritiske holdninger til svart arbeid reduseres. Sykehus, skoler og andre offentlige tjenester blir taperne. 

Å la være å si ifra gjør oss medskyldig i urett

Det er ikke bare velferdsstaten som vil lide i et samfunn med økt aksept for svart arbeid. Enkeltindividene som arbeider svart lever i utrygge omstendigheter. De har liten eller ingen beskyttelse. Kontroll på antall arbeidstimer, rettferdig betaling og trygge forhold mellom kjøper og arbeider kan utebli. At disse menneskene utsettes for utnyttelse er ikke vanskelig å anslå. 

Bolly Belle / Unsplash

Det er derimot vanskelig å si noe om hvem som er mest utsatt for å arbeid svart. Det er nærliggende å tro at arbeidsinnvandrere er en mindre beskyttet gruppe. At hver fjerde nordmann ifølge Hasås er negativ til at utenlandske arbeidere har samme arbeidsvilkår som nordmenn, gjør ikke situasjonen bedre. 

Menneskeslaveriet øker i Europa, og det ligger i kortene at det vil øke også i Norge.  For at det ikke skal bli slik, må vi skape mer bevissthet rundt temaet. Ikke for vår egen skyld, men for å beskytte menneskene det gjelder. Selv om ikke alle som jobber svart blir offer for misbruk, så ligger det en alvorlig problematikk i at vi ikke vet hva som skjer med dem. De har ikke et sikkerhetsnett som fanger dem opp. De mister stemmen til å anmelde det som er ugreit. 

Vanligvis bifaller man ikke kriminalitet i noen former. Hva som er annerledes med svart arbeid er vanskelig å forstå. Langt ifra alle handler svart, men mange kjenner noen som gjør det, uten at det får nevneverdige konsekvenser. Å la være å si ifra gjør oss medskyldig i urett. 

Det blir spennende å se hva slags samfunn vi får i tiden fremover. Vil verdens rikeste land dyrke gnierkulturen? Hvor de som har mest betaler minst, til de som har minst. Eller vil vi støtte opp om et trygt samfunn for alle borgere, som tar seg råd til å betale det en tjeneste er verdt på lovlig vis?