Balansekunstneren

I en verden full av støy med stadige forventninger til mennesket, bruker Ida Helene Henriksen (32) yoga som et verktøy for å finne tilbake til trygghet og balanse.

 

En tidlig høstmorgen i 2006. Luften var skarp, men solen fortsatt varm. Ida Helene Henriksen gikk hjem fra trening. Gapskrattende. Hun var yoga-høy for aller første gang, og har blitt det så å si hver dag siden.
­– Det var en enorm opplevelse. En glede og et velbehag i kroppen som jeg aldri hadde kjent på før. Følelsen av lykke, sier en energisk Ida, som husker dagen som om den var i går.

 

Noe nytt

Henriksen har en mastergrad i filosofi fra Universitetet i Oslo og jobber nå som førstekonsulent hos Barne-, likestilling- og inkluderingsdepartementet. I tillegg er hun utdannet yogalærer og driver en praksis. Men noen kjærlighet ved først pust var det aldri mellom Ida og yogaen.

– Da jeg flyttet til Oslo for elleve år siden begynte jeg å gå på timer i klassisk yoga. Timene ga meg ro og trygghet, noe jeg trengte. Jeg var ung, og verken trygg eller rolig. Det var et fint sted å være, og spennende i form av at yoga enda var noe nytt. Det ble likevel litt for rolig for min smak, og dermed ganske kjedelig, sier Ida.
– Etter en stund sluttet jeg og startet på Kung Fu og Tai Chi i stedet.

 

Yoga-bliss

Noen år senere fikk Henriksen en kneskade som forhindret henne i å belaste kroppen på den måten andre idretter krevde, og derfor møttes Ida og yogaen igjen. Denne høstmorgenen i 2006 var en av hennes første timer tilbake på matten etter det lange oppholdet. På planen sto Asthanga yoga.
– Det var en langt mer fysisk og dynamisk type enn jeg hadde prøvd tidligere. Da jeg gikk hjem etter timen og opplevde dette «yoga-blisset», forsto jeg at jeg hadde funnet min greie. Jeg var hektet.

 

Hjelpemiddel: Ida Helene Henriksen stenger hverdagsmaset ute med yoga for å finne tilbake til balansen. Foto: Anja Bratt
Hjelpemiddel: Ida Helene Henriksen stenger hverdagsmaset ute med yoga for å finne tilbake til balansen. Foto: Anja Bratt

Rom for ro

I dag bruker ikke Henriksen bare yogaen som en treningsform, men også som et verktøy. Et sted for å komme seg vekk fra hverdagsmaset, et redskap for å finne ro og balanse.
– Yoga handler ikke bare om å kunne stå i ulike stillinger, det handler om å lære seg å kjenne på og å utrykke følelser. I en verden full av støy, hvor alt går så fort, er det viktig å ha et rom for stillhet og ro. Samtidig lever vi i et samfunn som forventer noe av oss konstant. Vi skal alltid være hakket bedre, og når vi er det, skal vi være best. Gjennom yogaen klarer jeg å minne meg selv på at jeg er nok akkurat som jeg er, sier Ida og legger til:
– Det er klart at jeg også kjenner på presset der ute, og at jeg som alle andre også kan bli stresset, men i dag har jeg dette hjelpemiddelet som kan roe meg ned og ta meg tilbake i balanse.


Paradokset

– Mennesket i dag er ekstremt selvbevisst. Likevel, uansett hvor stort fokuset er på vår egen person, betyr det ikke nødvendigvis at vi har omsorg for oss selv. Denne selvbevisstheten gjør stadig flere av oss syke og deprimerte, nettopp fordi den retter seg på oss utad og ikke innover. Hodet må få pause fra press og krav, sier Ida. Hun mener at de rommene som stenger resten av verden ute for en stund, uansett om det er yoga eller en tur i skogen, er livsnødvendige.

– For at vi skal kunne ha omsorg for andre, må vi også ha det for oss selv.

Ida driver Yogalab sammen med Ida Sigrid Engerud, som i høst holder timer ukentlig på Kampen i Oslo. Hun anbefaler yoga til alle, uten å hevde at det er noen universell kur for alt.

– Yoga er så mye mer enn akkurat det som skjer på matten. Yogaen er med deg ut i dagen som en måte å forholde seg til verden på. Ved å vende oss innover, lærer vi både mer om oss selv og andre, samtidig som vi lærer nye måter å vende oss utover i dagliglivet på. Yoga gjør godt for kropp og sinn. Et samfunn trenger mennesker som har det godt, for at samfunnet også skal være det, avslutter Henriksen.