Bokanmeldelse: Mengele Zoo – fortsatt folkets favoritt

Er det en bok som er like aktuell i dag som da den kom ut i 1989, så er det vår alles kjære Mengele Zoo av Gert Nygårdshaug. Om du ikke har lest den, vil jeg anbefale deg og plukke med deg et eksemplar på biblioteket eller i bokhandelen neste gang. Om du trenger noe å lese på er dette en sikker vinner! Om du likevel er litt i tvil, vil jeg forsøke å overtale deg nå. I korte trekk handler boken om hvordan vi mennesker forvalter ressursene på jorda, hvor mye ødeleggelser vi selv har skyld i og hvilke ringvirkninger dette har for mennesker og dyr.  

Tekst: Kristin Bjerke, student ved Universitetet i Lillehammer  

Sommerfugljegeren 

Mino Aquiles Portugesa er 11 år da han kommer tilbake fra sommerfugljakt og finner landsbyen og familien sin slaktet ned av amerikanere, som på den tiden utrydder både indianere og regnskogen i Latin-Amerika. Mino er alene i landsbyen, og føler seg dessuten helt alene igjen i verden. En dag bestemmer han seg for å ta hevn, og begir seg deretter ut på vandring. Han møter en omreisende tryllekunstner som han slår seg sammen med. Sammen med han både lærer og opplever Mino mye. Etter en periode på universitetet møter han Orlando, og han deler ideen sin om hevn med han. Guttene er på reise da de møter to jenter, og sammen danner de «Mariposa-bevegelsen». Bevegelsen har som formål å redde verden gjennom å redde regnskogen. De lager en vanntett plan om å utrydde maktpersoner og andre som har utøvd miljøkriminelle handlinger – på samme måte familien og landsbyen til Mino en gang ble utryddet. Bevegelsen reiser rundt i hele verden og utfører feilfrie drap, om man kan kalle det det. Andre mennesker og media får forståelse for hvorfor gruppen handler som de gjør: Alt de ønsker er å redde verden, redde regnskogen og redde sommerfuglene.  

Kan terror og drap forsvares? 

Boken er politisk farget og nokså samfunnskritisk: Nygårdshaug går til angrep på kapitalismen og imperialismen, samt uforsvarlig utnyttelse av naturressurser. Om du ikke finnes interessert i miljøvern fra før, blir du sannsynligvis det etter å ha lest denne. En rar følelse av sympati for terroristene vokser underveis i boken, og det er en følelse det er vanskelig å rettferdiggjøre. Mariposa-bevegelsens terroraksjoner er målrettet og brutale, men også på sett og vis «rettferdige». Som leser ønsker du at Mino og vennene hans skal klare å utrydde menneskene som står ansvarlige for grove overgrep og miljøødeleggelser. Mino er en smart gutt som velger vennene sine med omhu, planlegger drap som om han ikke hadde gjort annet i sitt liv og aldri slutter å tenke på sommerfuglsamlingen til faren sin. 

Engasjement fra en annen verden 

Det er fellesskapet mellom de fire vennene som imponerer mest. Det blir skildret på en så god måte at du heier på terroristene når de skal utføre aksjoner mot forskjellige høytstående mennesker i ulike deler av verden. Helt alene, og i hvert sitt land, gjennomfører de profesjonelle drap på miljøkriminelle. Gjennom boken følger vi de fire vennene på en reise gjennom land, samfunn, kulturer og terrorisme. Er det én ting Nygårdshaug virkelig klarer, så er det å engasjere.  

Dette er en viktig bok. Den er like aktuell nå som da den kom ut, særlig fordi den lykkes i å ta opp en rekke aktuelle temaer som får deg til å tenke mens du leser vakre skildringene av natur, miljø, mennesker og relasjoner. Nygårdshaug oppfordrer på ingen måte til terrorisme, men han vekker følelser som beundring og sympati, glede og engasjement, men også skrekk og avsky. Boken fengsler leseren i løpet av de tre første sidene. Etter å ha lest den to ganger, klarer fortsatt ikke legge den fra meg når jeg setter i gang på nytt. Skal du lese én bok i sommer, så la det bli denne.   

Leave a reply