Det er mitt ansvar også

Det er mitt ansvar også

Hvordan kan vi nyte solen uten å ha kjent på regnet? Sykeliggjør vi det å ha nedturer i livet? Åpenhet rundt mental helse er positivt, men kan det også ha negative sider? 

Tekst: Vilde Haugland Bjorå
Foto: Kristine Nerbye og Olav Bjorå 

Åpenhet  

I Norge i dag er det uendelig med overskrifter, podcaster, influencere og programmer som alle applauderer og jobber hardt for åpenhet i samfunnet. Spesielt åpenhet om mental helse. De jobber for at alle skal kunne snakke om sine mentale problemer uten å føle på skam. Dette er positivt! Det er ingen tvil om at Sigmund Freuds psykoanalyse og «the talking cure» er en effektiv måte å få det bedre på mentalt.  

Hvor åpen bør man være?  

På den andre siden, la oss stille spørsmålet: hvor åpen bør man være? Og hvem skal vi åpne oss for? Morten Hegseth, kjent fra TV-programmet «Skal vi danse» og podcasten «Harm og Hegseth» er en av de som mener vi snakker for mye om angst, og psykisk helse generelt. Under lanseringen av sesong 2 av podcasten «Noia» på Kulturhuset 15.oktober var Hegseth med i en debatt om angst. Hegseth sa under lansering at han mener vi har kommet til et punkt der det har blitt for mye angst-prat.  

Jeg tror og frykter at når man blir kjent for å snakke om psykisk sykdom og får en hyllest for det, vil den oppmerksomheten virke forsterkende.  

«Det kan virke som om alle streber etter lykke hele tiden, men det er utopisk å tro at livet alltid skal være bra.» 

Hegseth har selv slitt med psykisk uhelse i ungdommen. Under lanseringen sa han at åpenheten vi har i dag nok hadde hjulpet han da, men at han føler seg overbevist om at dersom panikkangstanfallene kom i 2018 så hadde han gitt seg selv et mye større «sykdomsstempel» på det han sleit med. Hegseth sier at han selv tok tak i sine mentale utfordringer som en del av livet.  

En del av livet  

Det kan virke som om alle streber etter lykke hele tiden, men det er utopisk å tro at livet alltid skal være bra. Jeg har snakket med Linn Hamilton, psykologspesialist ved Sørlandet sykehus, og stilt henne noen spørsmål angående temaet for å få noen profesjonelle refleksjoner.  

Foto: Olav Bjorå. Linn Hamilton er psykologspesialt ved Sørlandet sykehus 

Er det en riktig oppfatning at ungdom og unge voksne i dag sykeliggjør naturlige følelser og nedturer som er allmenne opplevelser av livet? 

 Litt både og. Sorg er en naturlig reaksjon på tap, men det stemples kanskje lettere som depresjon i dagPå den andre siden er det viktig å si at sorg kan være så komplisert at det utvikler seg til depresjon. Det er vanskelig å svare på. Hvordan man reagerer på livsbelastninger er veldig individueltMen, det kan nok hende at det har oppstått en ukultur på sosiale medier hvor ungdom skal finne lidelse i alt og at det blir en smitteeffekt av det. Dette er egentlig ikke nytt«Den unge Werthers lidelser» av Goethe fra 1774, som omhandler en ung manns selvmord forårsaket av en kjærlighetssorg, medførte angivelig at en rekke av bokens lesere identifiserte seg med romanen i en slik grad at de tok sitt eget liv.  

Har terskelen for hvilke mentale utfordringer som trenger behandling blitt for lav? 

Det høres ut som et ja/nei-spørsmål, men det er vanskelig å si helt ja på det. Jeg vil si meg enig i at vi nok er kommet til et sted hvor det kanskje bør tas mer i betraktning. Jeg kan allikevel ikke si at det faktisk er et problem enda. Det er jo veldig viktig at folk som sliter kan få en anerkjennelse for de følelsene de faktisk har.  

Tror du noen av oss, kanskje ubevist, leter etter motstand fordi vi har det for behagelig? 

Interessant spørsmål. Sensation seeking, altså ønske om å oppleve skrekkopplevelser gjennom for eksempel fallskjermhopping og berg- og dalbaner kan man jo si er litt i den leia der. Mennesket har alltid hatt et ønske om dette, men man vil kjenne på de følelsene i trygge rammer, og kicket man får vil jo være positivt. Men, dette å ville søke til det triste og det depressive kan være en måte å få oppmerksomhet eller å søke omsorg på. Det kan hende at man mangler en oppmerksomhet  som man helst skulle fått gjennom andre ting. Det er heller ikke nødvendigvis et problem å søke det triste. Alle emosjoner er normale emosjoner som vi alle har. Det kan for eksempel være godt å høre på musikk som gjør en trist. Det kan være en måte å holde seg selv i en slags balanse. Men, når man havner der hvor det bare er negativt så kan jo det bli et problem i seg selv. Man må finne den gylne middelveien.  

Hva kan du selv gjøre for å få det bedre om du har en nedtur i livet? 

«Uttrykket «Fake it til you make it» har faktisk noe ved seg.» 

Snakk med noen, ikke nødvendigvis om alt som er vanskelig. Noen ganger kan også samvær med noen være nok. Få hjelp til å fokusere bort fra det vonde. Det å oppleve sosialt samvær og ikke minst fysisk aktivitet virker på samme måte som antidepressive medikamenter, men uten bivirkninger. Stadig flere studier peker på at å være i naturen er helende. Man har et ansvar for å få det bedre selv Selv om man er hos psykolog eller får annen behandling så kan ikke den bidra med noe særlig hvis ikke vedkommende stiller seg villig til å ta imot hjelp. Er man ekstremt psykisk syk kan man miste evnen til å ta vare på seg selv, men i bunn og grunn må man ta ansvar for sitt eget liv for å komme seg videre. Uttrykket «Fake it til you make it» har faktisk noe ved seg.  

En oppfordring 

Hvilke personer i ditt liv betyr mest for deg? Jeg regner med at disse personene en eller annen gang har vært strenge med deg. At de har fortalt deg dette: «sånn er livet». Den kjipe beskjeden er ofte fylt med omsorg. De får deg kanskje til å tenke på det gode gamle uttrykket «det kunne vært verre». Det er ikke nødvendigvis dumt å være litt streng med seg selv. Det er viktig å anerkjenne at man har det dårlig. Men, det er også viktig å vise omsorg for seg selv og ta ansvar for sin mentale helse. Kom deg ut i frisk luft. Snakk med noen du stoler på. Sett ting i perspektiv. Vitenskapen slår fast at dette hjelper. Lag en liste over hva du er takknemlig for. Uten disse nedturene, hadde du noen gang kjent på lykke? Hadde vi satt pris på solskinnsdager uten regnværsdager? Jeg tror ikke det. Ikke ta deg selv så høytidelig. Vær litt streng med deg selv. Har du en dårlig dag? Du kan gjøre noe med det! Legg vekk plikter og tanker om hva som burde gjøres og ta ansvar for å snu din kjipe dag til en god dag- det er mulig. Og husk; det er ikke verdens undergang.