Det første er ofte det beste

Det første er ofte det beste

Det er ikke bare valget mellom to goder eller mellom to onder som kan være vanskelig å ta. Å ha alternativer blir sett på som det ytterste symbol på frihet, og burde gjøre oss lykkelige. Men ubegrensede valgmuligheter er ikke alltid det beste.

Du har kanskje opplevd svetten piplende nedover panna, i det du forsøker å komme deg ut døra for å rekke en avtale, men ikke finner det rette antrekket. Kanskje føler du deg for pyntet, for casual, for utrendy, kanskje jakka ikke matcher skoene, eller skjorta er skrukkete? Denne, og mange andre liknende frustrerende situasjoner, er dagligdags for mange unge. Men hvis du hadde prøvd å forklare denne problemstillingen til noen som er oppvokst under en krig eller i fattigdom, vil du nok ikke bli møtt med særlig mye forståelse. For det er et i-landsproblem, som så mange andre av våre problemer her i Norge. Allikevel tærer alle disse små og store valgene på psyken til generasjon prestasjon.

Ulike valg, ulike velgere

Å ta et valg innebærer en mental beslutning hvor man må bedømme verdien av flere alternativer og velge ett (eller flere) av dem. Det kan være valg mellom forestilte eller reelle alternativer. Noen avgjørelser har lav effekt på livet generelt, andre har stor effekt. Valg med lav effekt bør vi bruke mindre tid på å ta, mens valg med høy effekt ofte er mer komplekse og tidkrevende. Da våre besteforeldre var unge, hadde mange stort sett to valg når det gjaldt utdanning: gå rett ut i et praktisk yrke, eller studere for å bli lege, lærer eller jurist. I dag har vi endeløse valgmuligheter, noe vi får innprentet fra tidlig barndom – «du kan bli hva du vil!». Men med valgmuilgheter kommer også prestasjonsangst og beslutningsvegring for mange. Man burde selvfølgelig tenke godt gjennom store valg, slik som valg av utdanning eller partner. Allikevel finnes det en grense. Psykologien deler oss inn i to personlighetstyper når det kommer til valg: satisficere og maximizere. Satisficere velger ofte «det første og beste», og ser seg sjeldent tilbake. Dette kan føre til et lykkeligere liv, da man slipper å dvele på om hvert eneste valg var det optimale valget eller ikke. Maximizere derimot, er opptatt av å vurdere alle alternativer nøye, og bruker derfor lang tid på å ta et valg. Disse kan også bruke lang tid i etterkant på å angre på valget, eller forestille seg hvilke veier et annet valg ville ført dem – for dem er gresset alltid grønnere på den andre siden.

Valgets paradoks

Hvis du har studert noen form for økonomi eller annen forskningsteori, har du antakeligvis hørt om Homo Oeconomicus. Homo Oeconomicus er en menneskemodell ofte brukt av økonomer som grunnlag for ulike teorier og prediksjoner. Dette mytiske vesenet er nok på mange måter en maximizer, men samtidig har han mange fordeler vi dødelige ikke har. Homo Oeconomicus tar nemlig alltid det perfekte valg – han er  hyperrasjonell. I tillegg til dette er han svært intelligent, og har alltid full oversikt over alle valgmuligheter. På bakgrunn av denne informasjonen vurderer han nøye hvilket alternativ som vil gjøre livet hans mest mulig behagelig, til lavest mulig pris. Han har selvfølgelig også perfekt selvkontroll, og faller aldri for fristelser. Vi mennesker klarer selvsagt ikke alltid å ta det optimale valget hver gang, slik som Homo Oeconomicus. I stedet for å sette opp en kostnadsmatrise for hvert eneste valg vi tar, er det ting som magefølelse, tidligere erfaringer, normer og fordommer som påvirker oss. Dette kan føre til at vi tar feil valg noen ganger, men dette er naturlig. Problemet er når vi antar at det forventes av oss at vi alltid skal ta det rette valget. I et hav av alternativer er dette så godt som umulig.

At å ha flere alternativer å velge mellom er de fleste enige at er positivt, men mange mener at mennesker fungerer best uten for mange alternativer. Ettersom valgmulighetene øker, oppstår det nemlig problemer. For hvordan skal vi skaffe oss nok informasjon om de forskjellige alternativene til at vi kan være sikre på at vi tar et godt valg? Dette kan være en tidkrevende oppgave, og hvis vi alltid skal ta det beste valget, selv når det gjelder valg med lav effekt slik som hvilken genser du skal ha på deg i dag, ville de fleste aldri kommet seg ut døren. Et annet problem, er at jo flere alternativer vi har, jo større forventninger får vi til å ta det perfekte valget, noe som kan føre til misnøye med valget vi ender på – selv om det kanskje var et godt valg. Det tredje, og kanskje største problemet, er en effekt av dette. I en verden med uendelige valg, hvor individet har all makt til å velge, legges det et stort press på oss til å ta det beste valget. Hvis man da ender opp med et sub-optimalt valg, eller et sub-optimalt liv, har mange lett for å skylde seg selv, noe som kan føre til psykiske lidelser som angst, depresjoner og i verste fall suicidalitet. Dette er en skummel prognose, men dessverre alt for reell i Norge i dag.

Å skape en identitet

Hvert eneste valg du tar, om det er stort eller lite, er med på å forme din identitet. Det er valgene våre som skiller oss fra hverandre, og gjør hver og en unike. Som nevnt hadde man generelt færre valg å ta «før i tiden». Etter skolen skulle man få seg en stabil jobb, gifte seg og få barn. Nå velger mange å utsette denne fasen til fordel for selvrealisering og karriere. For mange er det ikke lett å ta avgjørelser av denne sorten, og det krever mye tid og krefter. Når vi i tillegg til dette må ta alle de hundrevis av små valgene vi sår overfor daglig, og gjerne også legge grundig reasearch til grunn for også disse, går en god del av hjernekapasiteten til ting som kanskje ikke har så stor effekt på livet generelt. Internett, teknologi og sosiale medier har gitt oss flere muligheter til å uttrykke oss og skape en identitet, men gjør dette oss mer autentiske?

Sosiale normer, venner, familie og annen stimuli påvirker måten vi tar valg, enten vi vil eller ikke. Sosiale medier florerer dessverre av alle de gode valgene. Facebook-newsfeeden flommer over av forlovelser, giftemål, graviditeter og vitnemålsutdelinger. På instagram kan vi se sunne frokoster, #30daysquatchallenge og feriebildene. LinkedIn er der for å minne oss på våre bekjentes karriereprestasjoner, og på snapchat kan du følge med på de morsomme festene alle andre er på. I følge folkehelseinstituttet vil mellom 30 og 50 prosent av nordmenn få en eller flere former for psykiske lidelser i løpet av livet. Flere og flere får disse sykdommene tidlig i livet. En bidragsyter til dette er nok det enorme presset som skapes ved at alle de gode valgene kringkastes på alle kanter. Dette kan få mange usikre unge til å tvile på seg selv og sine valg. Valg de kanskje ikke ville tvilt på, hvis de ikke hadde sett alle de tilsynelatende perfekte livene.

Frihetens pris

Så kanskje vi ville hatt både enklere og lykkeligere liv, hvis vi ikke hadde hatt så mange valgmuligheter? Enkelte studier bekrefter denne hypotesen. Et hav av alternativer får oss ikke til å føle oss friere, men mer fanget. Vi blir ikke lykkeligere, men mer misfornøyde. Hva hvis vi ble møtt med to forskjellige typer tomatsaus på Kiwi, i stedet for ti? Hva hvis vi hadde valget mellom fem mobiltelefoner, i stedet for 50? Hva hvis du, på bakgrunn av personlighet og interesser, fikk presentert to utdanningsveier, i stedet for å bli oppfordret til å holde alle muligheter åpne? Du synes kanskje dette høres kjedelig og hemmende ut. Du tenker kanskje at vi trenger valgmuligheter for å opprettholde demokratiet. Er du en satisficer, er det kanskje heller ikke nødvendig. Men for maximizerne, de flinke pikene, og dem som vipper på grensen mellom Homo Sapiens og Homo Oeconomicus, ville det kanskje oppleves som befriende, og til og med føre til et lykkeligere liv.

Tana Blegen
Ansvarlig redaktør for Samfunnsviter’n. Bachelorgrad i Kultur og kommunikasjon fra UiO, tar nå master i Nordic Media. // Foto: Kristoffer Kraakstad