En attraktiv fremtid

En attraktiv fremtid

Fremtiden kan være et skremmende konsept for mange av dagens studenter ettersom de fleste tar en utdannelse med ett mål for øye – en jobb. Arbeidsledigheten øker og ‹listen› over hva en bør foreta seg under studietiden for å sikre seg en jobb har blitt lengre og mer omfattende.

At man går på lesesalen hver dag klokken 8; leser flittig og stiller opp på alt som er av forelesninger og seminarer er i mange tilfeller ikke nok. Et vitnemål bestående av kun A-er og B-er fungerer ikke lengre som en garantist for en sikker fremtid. I praksis er det kun et papir, som ideelt sett bør kunne suppleres med en LinkedIn- profil fylt opp med relevant kontakter, arbeidserfaringer og verv.

Å ”date” seg til en jobb

LinkedIn ber deg om å laste opp et bilde. Argumentasjonen er at du har 4 ganger større sannsynlighet for å bli sett. De fleste av oss kan ikke motstå eksponerings-fristelsen og laster opp et bilde hvor håret er pent dandert og skjorten er tilnærmet nystrøken- førsteinntrykket må være bra!

I artikler om hvordan gjøre et bra jobbintervju finnes det slående mange likhetstrekk til de generelle tips og triks i dating-verdenen. Stikkord som går igjen er at man skal være selvsikker, passende antrukket, bedrive høflighetsprat, ikke være redd for å ta initiativ, være seg selv, ha et positivt kroppsspråk og beholde øyekontakt. Om en i tillegg opererer med en støttespiller (såkalt wingman på engelsk) sies det å være enklere å ‹score›. Tilsvarende konsept kan påstås å finnes i den profesjonelle verden i form av kontakter.

For mange kan det være en nervepirrende prosess, uavhengig om det er snakk om en date eller et jobbintervju. Man blir klam i hendene, får økt puls og husker etter at alt er overstått gjerne ikke hva som ble sagt en gang. Det er få som opplever kjærlighet ved første blikk, og det er få som får første jobben de søker på. Det må som så mange andre ting repeteres og øves på. For noen, mer enn for andre.

Som en evig oppoverbakke i motvind

For å få en jobb etter endt utdannelse stilles det ofte krav til relevant arbeidserfaring. Relevant arbeidserfaring betyr i praksis for mange studenter frivillig arbeid eller ubetalt arbeid. For å få det økonomiske regnestykket med lavt lånekasse-budsjett og høye leiepriser til å gå opp, ser mange seg nødt til å spe på med nok en deltidsjobb av den betalende sort. Fulltidsstudenten er i et slikt perspektiv en myte, og dilemma om hva som er viktigst, toppkarakterer eller relevant arbeidserfaring, kan oppleves å bli virkeliggjort for mange.

Studenters psykiske helse er mye debattert, og flink pike–og gutte-syndromet er velkjent. For uavhengig av hvor god en er til å planlegge og strukturere studiehverdagen kan antall krav som stilles – små som store, fort bli for mye i en hektisk hverdag. Å gå på en smell eller å møte veggen er noe mange kan risikere å oppleve i løpet av livet, men det er samtidig ikke greit om man går rundt å føler på følelsen av å være utbrent før fylte 25.

Det er få som opplever kjærlighet ved første blikk og det er få som får første jobben de søker på.

Lykke er å være bedre enn naboen

Det blir påstått at vi lever i et samfunn hvor begrepet lykke ofte forbindes med suksess og status. Hva suksess er, kan betegnes som et definisjonsspørsmål. Men om en utgår fra at mange måler suksess i de klassiske materialistiske verdiene, kan det sies at å ha en god jobb – i form av høy og stabil inntekt, innfri kriteria for suksess. Ved å ha en klar markør, som jobbtittel og materialistiske goder, er vårt sammenligningsgrunnlaget gjort enkelt.

I studietiden dreier en stor del av vår tankevirksomhet og handlinger seg rundt fremtiden. Noen setter seg klare krav og mål til hva de ønsker å oppnå i fremtiden allerede ved dag en. Enten det er det stereotypiske A4-livet man søker, en lederstilling, eller en kombinasjon.

Mennesker liker å sammenligne seg med andre. Mange sammenligner seg med andre som allerede har oppnådd det man ønsker for seg selv. Det kan i en slik situasjon være lett å føle på følelsen av at andre er bedre enn deg selv. At man er mislykket. Den perfekte fremstillingen av ‹alle andre› gjennomsyrer blant annet sosiale medier, og i selvmedlidenhetens time er det ikke alltid like lett å skille illusjon fra virkelighet.

Sitter vi på fremtidens venterom?

Ordet som forbindes hyppigst med studentlivet er øl. I en klam pensumpuggende biblioteks-sfære er det viktig å veie opp med ting som ikke kan føres opp på CV-en. Ved å aldri avkoble, er man per definisjon alltid påkoblet og i slike situasjoner er faren for kortslutning eminent.

Fremtiden kan enkelt, men diffust, bli definert som en tid som kommer. Hva som kommer og når det eventuelt dukker opp er uvisst. Ved å behandle studietiden som et slags venterom for fremtiden kan man i tilretteleggelsen av fremtidens uvisse tilværelse risikerer å gå glipp av muligheter i nuet. Samt at venteværelsedøren kan gå i vranglås ved uforutsette hendelser.