En ekskluderende multikulturalisme

En ekskluderende multikulturalisme

Med 28 prosent av befolkningen født utenlands skulle en tro Australia er gode på integrering. Likevel er det spesielt én gruppe som faller utenfor.

Australia har alltid hatt en streng innvandringspolitikk. Dette til tross for at det var innvandrere som bygde opp landet fra begynnelsen av 1700-tallet. I den første delen av 1900-tallet og frem til 1960-tallet ble Australia styrt etter White Australia-politikken. Briter var de optimale innflytterne, men engelskmennene som bosatte seg i Australia fikk ikke med seg nok av sine egne til å øke størrelsen på befolkningen. Derfor begynte de forsiktig å selektere andre europeere som skulle få bosette seg i det nyoppdagede kjempekontinentet som skulle fungere som en straffekoloni.

Australiere har en tradisjon for å være påpasselig med hvem som får bosette seg i landet, og fordi de ikke grenser mot andre land er full kontroll en mulighet. I dag er Australia det andre landet i verden hvor høyest andel av befolkningen er født i utlandet – hele 28 prosent. 16 prosent snakker et annet språk enn australsk hjemme. Multikulturalisme ses på som positivt av store deler av befolkningen. Allikevel er det spesielt en etnisk gruppe som på sett og vis utestenges fra dette positive samlebegrepet: muslimer. De fleste australske muslimer er unge mennesker som bor i byer, tar høyere utdanning og er optimistiske til livet i Australia. Likevel ser mange australiere på muslimer som en trussel. Hvorfor er dette tilfelle?

«Et endret Australia»

Et vanlig argument motstanderne bruker er at den anglo-australske identiteten går tapt om flere muslimske innbyggere bosetter seg og tar med seg sin kultur og religion. Australia beveger seg stadig mot å bli et mer sekulært land, og den muslimske kulturen og islamske religionen er ofte svært annerledes enn hva australiere uten denne bakgrunnen er vant med. Tryggheten med å føle seg knyttet til et bestemt sted og andre mennesker er et menneskelig begjær. Det er når dette utvikles til å bli en dømmende og kritisk holdning til mennesker av annen etnisk bakgrunn enn deg selv, at det blir et problem. De fleste muslimer, og innvandrere for øvrig, ønsker ikke et endret Australia. Migranter generelt ønsker mer frihet, demokratisk styresett og likestilling. Et endret Australia er ikke deres mål.

Protest i Melbourne mot innvandringspolitikken i landet. Foto: Takver/Flickr
Protest i Melbourne mot innvandringspolitikken i landet. Foto: Takver/Flickr

Opptøyer 

Så hvorfor denne antagelsen om at muslimer endrer Australia mer enn andre etniske grupper? En kjent årsak er at terrorhandlingen i New York 11. september og andre angrep er urettferdig knyttet til muslimer på generell basis.  I 2005 brøt det ut massive opptøyer i Cronulla. Målet var å «ta tilbake» stranden som innbyggerne så på som okkupert av libanesiske menn. Det ble påstått at noen hadde spyttet på surfere og snakket frekt. 5500 mennesker møtte opp og 53 personer ble arrestert for rasisme og vold. Det som er oppsiktsvekkende er at den generelle tilstanden i den australske multikulturalisme ser ut til å holde seg sterk, mens hat mot muslimer gjør det samme. Gjennom forskning de siste tre årene ser vi at 85 prosent av australierne er enige om at multikulturalisme er bra for landet, men når det kommer til muslimer spesielt har 48,6 prosent har en negativ holdning til dem. Muslimer trenger å bli en del av multikulturalismen som helhet og ikke stå utenfor som en isolert gruppe med et ufortjent negativt rykte.

Båtflyktninger til Ny- Guinea og Nauru

Som nevnt er Australia et land med et bredt spekter av ulike etnisiteter. Labour-partiet som sitter med makten, med den nylig valgte Malcom Turnbull som statsminister, sier ja til innvandring, men på et strengt premiss: De må kunne settes i lønnsom virksomhet umiddelbart. Båtflyktningene oppfyller ikke dette kravet. De stiller ikke med ettertraktede kvalifikasjoner for samfunnet så fort de ankommer. Deres hovedprioritet er å kunne få en trygg hverdag uten forfølgelse for seg og sin familie, men de færreste rekker å få et glimt av den australske kysten. På Ny-Guinea og Nauru blir de installert i provisoriske flyktningleirer, hvor varmen er uutholdelig, køene er lange for å få mat, vann og få gå på do. Mange innbyggere er sterkt imot denne strenge asylpolitikken, og det er stadig protester, men mange støtter også slike strenge tiltak. Behandlingen av flyktningene er ikke tilfeldig. Målet er å hindre flere flyktninger fra å velge Australia som ankomstland. Selv om tiltakene som er satt i gang bryter med menneskerettighetene, ser man ikke tendenser til en mildere asylpolitikk. FNs høykommissær for flyktninger og Human Rights Watch står blant annet bak kritikken.

«Mediene mislykkes i å gjenspeile mangfoldet i den australske befolkningen»

Diskursen

Måten noe eller noen snakkes om er av betydning for den allmenne oppfatningen blant befolkningen. Den muslimske diskursen er ikke slik den bør være. Professor Kevin Dunn hevder at «den sosiale konstruksjonen av identitet får liv gjennom sin artikulasjon».  Betegnelser som «muslimske fanatikere» og «islamsk terrorisme» kan bli oppfattet som en representasjon for islam som en religion og alle muslimer. Offentlige personer som blir sett opp til kan også ha innvirkning på innbyggernes holdninger. Den tidligere statsministeren Tony Abbott sa i 2010 at han personlig ønsker at burka ikke skal brukes, noe som kan ha en smittende effekt spesielt på tilhengerne. Dette er ikke et skritt mot forståelse og aksept, heller et skritt mot å gjøre muslimer mer annerledes ved å utrykke misnøye ved deler av deres kultur og religion.

Reclaim Australia protesterer i Sydney mot bygging av moske. Foto: Anthony Brewster/Flickr er
Reclaim Australia protesterer i Sydney mot bygging av moske. Foto: Anthony Brewster/Flickr
er

Påvirkning

Mediene har potensiale til å påvirke innbyggernes oppfatninger da mediene er en viktig sosial agent i samfunnet. De australske professorene Shahram Akbarzadeh og Bianca Smith mener verdiene man finner generelt i Australia og de negative holdningene til muslimer som en minoritetsgruppe, ikke korresponderer med hverandre. Kan mediene ha bidratt til muslimenes negative rykte blant befolkningen? Det er ingen tvil om at mediene har gjort fordommer enklere. Om vi stadig blir utsatt for de samme ideene om en etnisk gruppe eller religion, blir det en stereotypi. Det er en sterk tendens til å karakterisere folk fra andre kulturelle bakgrunner kollektivt, urettferdig og som regel negativt, og muslimer blir ofte dratt over samme kam. Dette er ofte et resultat av etnosentrisme. Bilder av muslimer som terrorister og selvmordsbombere er knyttet til konteksten av konflikt, vold og krig. Dette er gjengitt av mediene i Australia, mener Akbarazadeh og Smith. Bildene som er presentert for den australske befolkningen supplerer lite informasjon om andre islamistiske skikker som fordømmer terrorisme og dårlig behandling av kvinner. Dessuten er presentasjonen ofte tatt ut av kontekst. Lite kunnskap om muslimer, religionen og kulturen suppleres med en ensidig og ofte negativ fremstilling  som støtter stereotypiene som allerede finnes. Når mediene presenterer problemer vedrørende etnisk mangfold skjer dette ofte ut fra et majoritetskulturperspektiv eller i den dominerende økonomiske interessen for samfunnet. Det er imidlertid viktig å ikke legge hele ansvaret på mediene. Studier har vist at i tillegg til en slags reproduksjon av muslimske som annerledes blir de også representert på positive måter som liberale, familieorienterte og fredelige. Det negative overskygger imidlertid det positive og stereotypiene har brent seg fast.

Lav representasjon

I tillegg til å bygge opp om stereotypier er representasjon av minoriteter i media som journalister og TV-verter svært lav. Mediene mislykkes i å gjenspeile mangfoldet i den australske befolkningen. De få etniske journalister som arbeider i massemedia er ofte fra Europa og har vokst opp i Australia. Derfor har de en australsk aksent og utseende, og bidrar derfor ikke til å gjøre representasjoner av ulike etniske grupper bredere. Det å ha et større mangfold av journalister som representerer mediehusene utad kunne bidratt til at etniske minoriteter som muslimer ikke bli sett på som like fremmede, men heller som en del av fellesskapet. Representasjon er avgjørende for at multikulturalisme skal fungere.

Sosiale medier har også en innvirkning. En voksende antiislamsk bevegelse i Australia og den vestlige verden har fått fotfeste; oppblomstringen av sosiale medier er en viktig årsak. Her kan mennesker med en antiislamsk holdning finne likesinnede, og deres kritikk er ofte tilgjengelig for alle. Dette skaper igjen massiv negativitet og stereotypier.

«…det er på tide at flere australiere ser at mangfold, uansett kultur eller religion, er en berikelse for landet, ikke en begrensning»

En feiring av mangfoldet

Dr Yin Paradies fra University of Melbourne, forklarer at rasisme mot minoriteter er mest vanlig i områder som er sterkt befolket av minoriteter. Han understreker likevel at dette ikke alltid er tilfelle. De indre forstedene til Melbourne har svært tolerante holdninger til tross for etnisk mangfold. En årsak til dette kan være at byen omfavner mangfoldet med sine mange festivaler inspirert av ulike kulturer. Mangfoldet blir feiret og borgere kan få en smak av hva andre kulturer har å tilby. Dette er samlende, og et lite skritt i retning av en god multikulturalisme.

Medienes ansvar

Det er følgelig andre elementer som spiller inn, og vi ser at Australia fremdeles har en vei å gå mot en vellykket multikulturalisme som inkluderer alle. Meningsmålinger viser at de fleste innbyggerne er positive til multikulturalisme, men muslimer spesielt får urettferdig hat rettet mot seg og blir stigmatiserte. Det rår angst om et endret Australia og terrorisme, men argumentene er ikke sterke. Media har et stort ansvar og må endre sin samlede fremvisning av muslimer i media. Det å bygge videre på stereotypiene hindrer en samlet og inkluderende befolkning, og det er på tide at flere australiere ser at mangfold, uansett kultur eller religion, er en berikelse for landet, ikke en begrensning.

Helene Evensen Bakke
Foto: Anja Bratt