En høyrepopulist som presidentkandidat i USA.

En høyrepopulist som presidentkandidat i USA.

Donald Trump har gjort valgkampanjen i USA til noe som minner mer om en konkurranse i et reality show enn politisk konkurranse om presidentembete for verdens mektigste land. Hvis meningsmålingene stemmer, kan USA sin neste president være Trump.

Da Donald Trump lanserte sitt kandidatur som presidentkandidat for det Republikanske parti, var det mange som stilte seg sterkt kritisk til Trumps vinnersjanse. Få amerikanere hadde kunne forespeile seg at Republikanernes neste presidentkandidat ville være Trump – forretningsmannen uten politisk erfaring og med en retorikk som minner mer om skolens bølle enn om en potensiell fremtidig leder av verdens supermakt. Hvordan kan Trump, med sine kvinnediskriminerende og innvandringskritiske uttalelser, rasistiske bemerkninger og kvinneundertrykkende utsagn, ligge i tet med Hillary Clinton på en rekke meningsmålinger?

 

 Flickr/ Darron Brigenheier
Flickr/ Darron Brigenheier

Sinte hvite amerikanske menn

En velkjent forklaring er at Trump appellerer til sinte og frustrerte hvite mannlige velgere. Disse velgerne er gjerne lavt utdannede, i lavtlønnete jobber eller arbeidsløse. Trump har, ved å spille på deres sinne og frykt, malt et elendighetsbilde av tilstanden i det amerikanske samfunn. Et bilde av et samfunn i en vedvarende krisetilstand. Det er kun Trump som vil kunne snu elendigheten rundt dersom han får styre skuta som president. Dette bildet av USA sin tilstand passer overens med pessimismen som er til stede blant millioner av arbeidere som har kjent på ettervirkningen av finanskrisen i 2007.

Meningsmålingene tyder på at Donald Trump må ha en bredere appell hos den amerikanske befolkningen enn hos sinte velgere fra den hvite arbeiderklassen.

Er denne fremstillingen riktig? Statistikk basert på velgermønstret under det Republikanske partiet sine primærvalg viser en klar sammenheng mellom lavt utdannede og lavtlønnete velgere, og tilhengerne av Trump som presidentkandidat. Statistikk fra YouGov analysert av Hoover Institution viser noe av det samme, men slår hold på myten om at Trump høster det klare flertallet av sin velgermasse fra menn, og viser til at halvparten av Trumps tilhengere under primærvalgene var kvinner.

Etter at Trump ble republikanernes presidentkandidat har meningsmålinger vist at Trump og Clinton, demokratenes presidentkandidat, har ligget tett i tet hvor kun få prosentpoeng har skilt kandidatene. Meningsmålingene tyder på at Trump må ha en bredere appell hos den amerikanske befolkningen enn hos sinte velgere fra den hvite arbeiderklassen. I et forsøk på å kartlegge motivene til Trump sine velgere, basert på meningsmålinger av republikanske og uavhengige velgere i primærvalgene til Det republikanske parti, fant The Washington Post at over halvparten, 51 prosent, støttet Trump på bakgrunn av fordommer mot afroamerikanere og latinamerikanere De mente at hvite amerikanere led tap på grunn av afroamerikanerne og latinamerikanere. I tillegg oppga 45 prosent at de slet økonomisk og tilhørte arbeiderklassen. Kun 24 prosent mente at det verken var rasistiske eller økonomisk grunner som motiverte dem til å stemme på Trump, og de anså seg heller ikke som del av den hvite arbeiderklassen. The Washington Post sin kartlegging tyder på at majoriteten av Trump sine tilhengere er motivert av fordommer og at tett opp mot halvparten av velgermassen tilhører arbeiderklassen. Imidlertid kunne nærmere en fjerdedel av Trump-entusiastene ikke plasseres i kategorien sinte hvite arbeiderklassevelgere, motivert av økonomiske problemer eller rasistiske fordommer.

Flickr/ Gage Skidmore.
Flickr/ Gage Skidmore.

Trump mot den politiske eliten

Det utbredte sinne i den amerikanske arbeiderklassen og deler av middelklassen mot den politiske eliten i Washington, «the establishment», er en annen hovedforklaring som brukes for å forklare Trump sin popularitet. Mange amerikanere er sinte og frustrerte grunnet lave lønninger, et usikkert arbeidsmarked og frykter deres barn eller barnebarn vil få dårligere levestandard i fremtiden. Dette er velgere som har mistet tilliten til at politikerne kan eller vil iverksette tiltak som vil bedre framtidsutsiktene for millioner av amerikanere som sliter med å få endene til å møtes. I en Gallup-undersøkelse fra 2015, oppgav 37 prosent at de hadde lav tillit til den føderale myndighet i Washington. Den lave tilliten til den nasjonale myndigheten settes ofte som et likhetstegn til frustrasjoner og sinne overfor nasjonale politikkere. Trump høster her fordelen ved at han, i motsetning til Clinton, ikke er en del av den politiske eliten i Washington. Trump er for en del amerikanere et friskt pust, og en som istedenfor å tåkelegge sine meninger, som politikkere som Clinton beskyldes for, snakker rett fra levra. Trump anses også for en del amerikanere som ikke er like begeistret for hans fritalenhet eller hans ofte bøllete fremtoning, som et bedre alternativ enn Clinton. Siden Clinton av noen ses på som en representant for status quo, vil en del velgere som ønsker endringer i politikken kunne være tilbøyelig til å stemme på Trump.

 

«Make America Great Again» og amerikansk eksepsjonalisme

Slagord har en sentral plass i presidentkandidatenes valgkampanje i USA. Med få ord skal et godt slagord oppsummere hva presidentkandidaten står for, fange velgernes oppmerksomhet, og inspirere velgere til å stemme på kandidaten. Slagordet er med andre ord en viktig del av merkevaren til kandidatene. Med slagordet «Yes We Can», inspirerte Barack Obama millioner av velgere til å stemme på han ved presidentvalget i 2008. Med et sterkt positivt ladet budskap om forandring, samt et dedikert valgkampmaskineri i ryggen, klarte Obama å få mange opp av sofaen og inn i valglokalene for å gi sin stemme til han ved presidentvalget. Man kan se at Trump på samme måte som Obama har valgt et slagord som rokker ved sterke følelser hos deler av det amerikanske folk. Trump forsøker med slagordet «Make America Great Again» å appellere til amerikanere som føler at USA har tapt seg under Obama-administrasjonen sine år i Det hvite hus. Hilde Restad, forsker på amerikansk politikk, knytter i sitt blogginnlegg på London School of Economics, Trump sitt slagord opp mot amerikansk eksepsjonalisme.

Og/eller «Donald Trump høster her fordelen ved at han, i motsetning til Hillary Clinton, ikke er en del av den politiske eliten i Washington.

Amerikansk eksepsjonalisme kan ses som tre ideer. Den ene ideen er at USA på grunn av sin unike historie har utviklet en unik grunnlov, et unikt rettsvesen, og et sett unike verdier som skiller USA fra andre land i verden og gjør landet moralsk overlegen andre land. Denne ideen gir rot til neste ide om at siden USA er annerledes og bedre enn andre land i verden er det naturlig at USA skal være det ledende landet i verden. USA skal være et forbilde for andre land og har som verdensmakt, ifølge Restad sitt innlegg og amerikansk eksepsjonalisme, «en unik rolle å spille i verdenshistorien». Den tredje ideen om amerikansk eksepsjonalisme tar utgangspunkt i at USA gjennom sin historie har vunnet en rekke kriger og konflikter, hvor USA har bygget seg opp som verdens supermakt. Ideen her er at USA skal beholde denne posisjonen som maktelite og supermakt, også i fremtiden.

Undersøkelse fra Gallup i 2010 antyder at så mange som 80 prosent av amerikanere mener USA er overlegen eller bedre enn andre land i verden grunnet USA sin unike historie og grunnlov.

Restad viser videre til at Trump i sin valgkampanje spiller på amerikaneres frykt for å miste sin posisjon i verden. Trump prøver gjennom sitt slagord å skape et inntrykk om at USA ikke lenger er et enestående og overlegent land i verden. Han vil skape et inntrykk av at USA har tapt seg, hvor han selv kommer inn som mulig redningsmann dersom han blir valgt som president. Dermed forsterker nok Trump et allerede eksisterende elendighetsbildet av USA som en del amerikanere har av landet sitt. Dermed vil han kunne appellere til amerikanerne som frykter at USA er i ferd med å miste sin storhet og unike plass i verden. Trump går til valg med løftet om at USA skal bli storslått igjen, og har uttalt at dersom han blir president «…kommer vi til å vinne så mye at dere kommer til å bli lei av å vinne så mye.»  Når den amerikanske eksepsjonalismen står sterkt i USA, kan dette være med på å forklare noe av Trump sin popularitet i valgkampanjen i USA.