En kaffe med Cristina Archetti

Hvor: Café Bakeriet


Stilling: Professor innen politisk kommunikasjon og journalisme


Faglige interesser: blant annet forholdet mellom politikere og journalister, og påvirkningen til media på radikalisme

 

Foto: Øystein Vaglid

Hva drikker du?

Frysetørket kaffe med helmelk. Jeg drikker fra en kopp som er en av mine nye favoritter.  Denne fikk jeg fra NATOs stratcom senter i Riga, Latvia. Jeg har jobbet en del med dem og de inviterer meg stadig til å gi presentasjoner. Hver gang jeg besøker dem, gir de meg en liten dings. Denne gangen fikk jeg dette kruset hvor det står “perception becomes reality.” Det er kanskje litt advarende, men jeg liker det.

Som ekspert innen kommunikasjon, tror du på at mye handler om kroppsspråk?

Ja, absolutt.

Har du noen tips til hvordan folk kan formidle et bedre budskap ved hjelp av kroppsspråket sitt?

Jeg har lest om hvordan visse bevegelser assosieres med en personlighet. Hvis man krysser armene så skal det liksom fortelle andre at du har en lukket personlighet, kanskje det er kulturell ting, men jeg leser ikke så dypt inn i det. Man må jo ha hendene i én posisjon! Jeg foreslår at man er seg selv; når man manipulerer kropsspråket så merker folk det. Det kan være ubevisst men de merker at noe er falskt. Jeg hater virkelig falskhet.

Tror du på sannhet over alt?

Ja, uansett hva. Innen politikk finnes det folk som jobber med å snu historier og hendelser fra noe negativt til noe positivt, men folk er ikke dum. De ser som regel rett gjennom det.

Hygge er et populært uttrykk i Norge som har fått internasjonal oppmerksomhet de siste årene. Når treffer den følelsen deg?

Jeg føler egentlig ikke så mye hygge. Det er ikke slik jeg lever. Å sitte ned og bare slappe av er bare tidsfordriv for meg; det oppnår ingenting. Jeg lever fra mål til mål og har nesten alltid en plan i bakhodet. Jeg har tenkt på om det er noe jeg bør forandre på, jeg vet ikke om det er en bra livsstil, men det er slik jeg er. Selv når jeg leser en bok ønsker jeg alltid å lære noe.

Har du en favoritt bok?

Jeg liker krim veldig godt, men jeg tror hvis jeg skulle valgt en favoritt bok må det bli The Politics of Misinformation. Den var skrevet av Murray Edelman etter at han fant ut at han var døende. Derfor skriver han veldig åpent og presenterer alle ideene han har i hodet uten frykt for konsekvenser og uten noen sosiale barrierer. Det er sannhet over alt.

Hva med daglige rutiner? Er det noe du gjør hver dag som er unikt til deg selv?

Da jeg studerte på universitetet, pleide jeg å holde på med kickboxing og begynte å tøye ut hver kveld. Det gjør jeg fortsatt. Når jeg bodde i England pleide jeg også å kokke den hvite delen av egget og smøre den rå eggeplommen på en brødskive. Det har jeg sluttet med nå, men jeg tror på en varm frokost, uten mye variasjon. Jeg liker å spise grøt med valnøttolje på morningen. Broren min fortalte meg en gang at valnøttolje har mange gode kvaliteter, jeg husker ikke hva de var, men nå bruker jeg det fordi det minner meg om han.

Hvis du hadde muligheten til å observere hvilken som helst historisk hendelse, hva ville du valgt?

Jeg er ikke sikker. Jeg vet jeg kommer til å komme på noe bedre rett etter jeg har svart men det hadde vært interessant å blitt med på en av de møtene de vinnende nasjonene har etter en krig. Spesielt etter en av verdenskrigene, fordi beslutningene de tok da har hatt en så stor påvirkning på så mange folk.

Tror du det lever opp til forventningene?

Nei, det vet jeg ikke; jeg tror ikke det. De satt sikkert bare i en sal døgnet rundt og diskurterte og kranglet om en million tall.

Dette levde i alle fall opp til alle mine forventninger. Takk for kafeen.