En kaffe med Ine Marie Eriksen Søreide

En kaffe med Ine Marie Eriksen Søreide

Hva slags rolle vil Norge spille i FNs Sikkerhetsråd? Hvem er utenriksdepartementets drømmeansatt? Og hva gjør utenriksministeren på fritiden? Samfunnsviter’n tok en kaffe med Ine Marie Eriksen Søreide for å få svar på disse spørsmålene. 

Tekst: Louisa Boulaziz, statsvitenskap 
Foto: Caisa Linnea Hagfors, journalistikk 

Vi møter Søreide på et møterom i Utenriksdepartementet. På veggen henger det bilder av de tidligere utenriksministrene. Alle menn. Bildet av Søreide vil markere et vendepunkt. Jeg blir klemt inn i den travle timeplanen til utenriksministeren en fredag før jul. Det settes av femten minutter til Samfunnsviter’n i hennes stappfulle kalender. 

Hva gjør du egentlig når du har fri en hel dag? 

  • Jeg synes ofte det er ålreit å ikke legge så mange planer når jeg først har fri. Da er det bedre å ta dagen litt som den kommer. Det er så mange planer ellers og hvert minutt er planlagt. 

Hva er den beste boken du har lest? 

  • Det er vanskelig. Men jeg må innrømme at jeg likte Shantaram veldig godt. I senere tid er Svøm med dem som drukner den beste boken jeg har lest. Nå holder jeg på med Søsterklokkene, men det går litt tregere. 

Av alle du har møtt, hvem er den kuleste eller mest inspirerende? 

  • Det blir veldig urettferdig å peke ut en person fordi jeg møter mange forskjellige mennesker i ulike faser og settinger som der og da kan være kilde til masse inspirasjon. Men jeg kan trekke frem en nylig hendelse. For halvannen uke siden, i forbindelse med NATO-møtet (i desember 2019, journ.anm.), håndhilste jeg på og snakket med dronning Elizabeth, og da ble jeg ganske starstruck. Hun var det veldig spesielt å møte. Dette var på Buckingham Palace. Det var også flere fra kongefamilien der, men det spesielle med dronning Elizabeth er at hun begynte å regjere tre år etter NATO ble opprettet, og det er nå 70 år siden. Hun gikk på tronen i 1952 og NATO ble opprettet i 1949. Hun har hatt alle statsministre fra Winston Churchill og fremover. Hun er en veldig spennende og imponerende dame. Hun har jo opplevd og vært gjennom så mye, og hun er «still going very strong». 

Hva er det fineste stedet du har vært, og hvor liker du deg best? 

  • Jeg opplever ofte at det konferansehotellet jeg har vært på kunne vært hvor som helst og oftest får jeg ikke sett noe annet enn innsiden av det. Hvis jeg reiser utenfor jobb synes jeg det er deilig å reise et sted hvor det ikke er så folksomt med en bok eller to.

Når UD ansetter, hva og hvem vil de ha? 

  • Ansettelser i UD skjer gjennom aspirant- og admirantprogrammet. Det som vektlegges er egnethet, egenskaper og språk. Det er mange som kan flere språk når de søker. Når jeg får spørsmål fra folk som ønsker seg en karriere i UD pleier jeg å si at det å fokusere på språk er viktig – også språk som ikke er så vanlige. Vi har for eksempel alltid behov for folk som snakker russisk eller kinesisk. Det er selvfølgelig også bra å være flytende i fransk, spank eller tysk. 

Norge forsøker å bli valgt inn til FNs Sikkerhetsråd for perioden 2021-2022. Hva ønsker Norge å oppnå med dette setet? 

  • Norge har vært en konsistent støttespiller for FN i alle år; ikke bare økonomisk, men også i forhold til politikk- og normutvikling. Vi har lang erfaring fra freds- og forsoningsarbeid, noe som er viktig for å bidra i Sikkerhetsrådet på en måte som gjør at vi kanskje kan unngå konflikter eller bidra til å løse dem. Vi er jo et land som er opptatt av forpliktende internasjonalt samarbeid, og et av de viktigste uttrykkene for det er jo å delta for eksempel i FNs Sikkerhetsråd. Som et lite land har vi en del fordeler som andre land ikke har. Vi kan drive – som vi alltid har gjort – et kreativt diplomati. Dette betyr at vi kan prøve å finne løsninger, også i situasjoner som er fastlåst. Vi har også en uavhengig stemme, folk er godt kjent med hva vi mener og kritikken vi retter mot enkeltland – og den er den samme som for tre år siden – og den kritikken endrer seg ikke selv om vi søker om plass i Sikkerhetsrådet. Det gjør det oversiktlig for dem som skal stemme på oss. Vi har en uavhengig stemme. Noen ganger er vi enige med stormaktene og andre ganger ikke. 

(Artikkelen fortsetter etter bildet)

Foto: Caisa Linnea Hagfors

EØS-avtalen ble 25 år i 2019, hva mener du er det viktigste med denne avtalen? 

  • Jeg er en sterk EU-tilhenger og hadde det vært opp til meg så hadde Norge vært medlem av EU. Selvsagt skjønner jeg at dette ikke er en aktuell debatt akkurat nå. Det som derimot er viktig å få frem er at EØS-avtalen er mye mer enn bare en handelsavtale. Den sikrer Norge handelsadgang til EU-markedet på lik linje som EU-land og åtti prosent av eksporten vår går til EU. Likevel gir EØS-avtalen oss adgang til noe langt mer enn økonomisk frihandelsområde. Den legger til rette for et politisk felleskap med EU som gjør at vi samarbeider med EU på alt fra miljø- og klima, til sivilsamfunn, til menneskerettigheter, næringsliv og forskning. Dette tette felleskapet gjør at vi er noe annet enn et tilfeldig tredjeland som står på utsiden. En annen viktig ting å få frem er at vi samarbeider med EU fordi det tjener norske interesser. Og i sitt 25. år er EØS-avtalen faktisk veldig populær. Oppslutningen om avtalen er enorm hvis man ser på de meningsmålingene som kommer med jevne mellomrom. 

Hva ville du jobbet med hvis du ikke var politiker og når du var 10 år hva tenkte du at du skulle bli? 

  • Da jeg var 10 år tenkte jeg at jeg skulle bli pilot – det var jeg helt sikker på. Jeg har alltid vært ekstremt fascinert av fly. Men pilot ble jeg jo ikke. Jeg er utdannet jurist, så hadde jeg ikke vært i politikken, hadde jeg kanskje jobbet som det. 

Intervjuet avsluttes med at Søreide sier vi må ta en titt på veggen før vi går. 

  • Det er jo bare menn som henger der. Det har jo blitt bedre med årene, selv om det er en ensartet type menn som henger på veggen. Det er ikke så stor variasjon mellom dem – det må det vel være lov å si, ler utenriksministeren. 

Helt nederst i høyre hjørne er det plass til et portrett av henne. Hun er den første kvinnelige utenriksministeren. Den som bryter mønsteret. 


Leave a reply