En ny nabo i vest?

En ny nabo i vest?

 

Kan dette flagget bli til en ny uropeisk stat? Foto: Wikimedia
Kan dette flagget bli til en ny uropeisk stat? Foto: Wikimedia

Torsdag 18. september holder Skottland folkeavstemming over om landet fortsatt skal være en del av Storbritannia, eller bli en sjølstendig nasjon. Det er ting som tyder på at et 300 år gammelt ekteskap er i ferd med å ende i en bitter skilsmisse.

Historisk vegkryss
Etter at nei-sida har leda i over et år, kom det i forrige uke ei meningsmåling som ga ja-sida et knapt flertall. De siste meningsmålingene tyder på at det er dødt løp for eller mot uavhengighet. Samfunnsviter’n spurte postdoktor ved Universitet i Oslo og ekspert på britisk politikk Øivind Bratberg noen spørsmål om Skottland og bakgrunnen for dette valget.

Hvordan har det vært for deg å følge dette valget?

«Det har vært veldig rart. Man er vant til at grunntrekkene ved Storbritannia som vi er vokst opp med ligger stabilt. Og det er en følelse av at man står ved et historisk vegkryss.»

Fredelig frigjøring
Skottland ble formelt sett i union med resten av Storbrittania i 1707. Den gangen stemte det daværende skotske parlament for union, etter at England og Skottland hadde hatt en monarkisk personalunion fra 1603. Nettopp det at det har vært en frivillig union mener Bratberg er noe av grunnen til at vi ikke har sett en like blodig frigjøringskamp som man var vitne til i Irland for vel hundre år siden. «Irland var mer en koloni der irene var underlegne, mens den skotske unionen var fra dag en mer likestilt». Allikevel har den nasjonale sjølbevisstheten hengt igjen, og utover 1800-tallet ble det flere som ønska mer sjølstyre. Allerede i 1885 fikk man et eget Scotish Office i London. I 1926 fikk dette statsrådstatus, med den følge at lederen for dette kontoret ble en ministerpost i enhver britisk regjering. I forbindelse med opprettingen av et eget skotsk parlament i 1999 ble mange av oppgavene flytta bort fra dette departementet.

Postdoktor Øivind Bratberg har studert britisk politikk i flere år. Foto: Tron Trondal/UiO
Postdoktor Øivind Bratberg har studert britisk politikk i flere år. Foto: Tron Trondal/UiO

Høyrebølge på steroider
I 1979 ble Margaret Thatcher fra de konservative (Tory), kjent som The Iron Lady, statsminister. På spørsmål om hvorfor skotsk nasjonalisme blussa opp under hennes regjeringstid svarer Bratberg: «Den politikken hennes regjering stod for, spesielt markedsfrislipp, traff Skottland veldig hardt», om det han karakteriserer som en «høyrebølge på steroider». «Man er da utsatt for en knallhard politikk som det er lite støtte for, og som i stor grad oppleves å være engelsk. Og særlig sør-engelsk», fortsetter han. En annen viktig hendelse i 1979 var avstemming om å få et eget skotsk parlament. Dette ble først en realitet i 1997 da Tony Blair og Labour kom til makten. Bratberg mener at dette er den viktigste endringen siden den gang til i dag, nemlig at man har fått en egen arena for skotsk politikk. I tillegg til at det skotske nasjonalistpartiet (SNP) i 2011 fikk rent flertallet i det skotske parlamentet.

Slaget om Labour
Noe av det første SNP gikk i gang med etter valget i 2011 var å få til en folkeavstemming om uavhengighet. SNP, som Bratberg karakteriserer som «et nasjonalistparti til venstre i politikken», har siden opprettelsen i 1934 hatt en jevnt økende oppslutning, og det er særlig Labour de får velgere fra. Det er også disse velgerne slaget står om på valgdagen. Det er få blant Tory og Liberal-demokratene som er for uavhengighet, mens andelen er høyrere, og økende, blant Labour-velger.

Strekt arbeidsliv
Sjøl om Storbritannia blir regna som verdens 6. rikeste land er klasseforskjellene så store i enkelte bydeler i Glasgow at tjue prosent av barna vokser opp under fattigdomsgrensa! Bratberg mener at noe av forklaringen på dette ligger i et svært stort strekk i arbeidslivet. «I forbindelse med at industrien gikk nedom og hjem har man ikke lykkes med å skape nye gode jobber for industriarbeiderklassen».

Hva fører dette til i praksis?

«Det fører til at en del faller utenfor i utdanningssystemet, og at det er mye mindre samarbeid mellom arbeidstakere og arbeidsgivere enn det vi er vant til her i Norge. Det gjør at du får et mye større utenforskap. Man prøver å plastre på dette med velferdsordninger, men det er ganske lite effektivt når arbeidslivet er som det er». Resultatet er at man har fått en stor sektor av lavtlønnete, ufaglærte yrkesgrupper.

Man prøver å plastre på dette med velferdsordninger, men det er ganske lite effektivt når arbeidslivet er som det er

 

Er det grunn til å tro at et ja kan gjøre noe med det?

«Slett ikke uten videre. Et ja vil gi større selvråderett, men det er også mulig å oppnå i unionen».

Uavklarte spørsmål
For sjøl om man langt på veg har klart å stable en modell for skotsk demokrati på bena, i form av et eget parlament og tverrpolitiske løsninger, er det mange uavklarte spørsmål. Eget forsvar, Storbritannias atomforsvar (som er stasjonert i Skottland), EU, republikk eller monarki, statsborgerskap og valuta er bare noen av en rekke spørsmål man ikke har noe klart svar på. «Man vet mer hva man ikke vil, enn hva man vil», sier Bratberg. Han mener at ja-sida har hatt den mest vellykka kampanjen ved at de har klart å skape et folkelig engasjement i form av en positiv grasrotbevegelse. «Det har vært mindre skittkasting enn det mange hadde fryktet». Skottene ønsker å beholde pundet, men sjefen for Bank of England har gjort det klart at det er uaktuelt hvis det blir et ja. Når dette ikke svekker ja-sida mer enn det har gjort mener Bratberg det delvis skyldes en oppfatning av dette som engelsk skremselspropaganda. Allikevel har ikke ja-sida gitt noe klart svar på verken valuta, eller mange av de andre uavklarte spørsmålene.

Det har vært mindre skittkasting enn det mange hadde fryktet

 

Nordisk land

Hvordan vil en eventuell uavhengighet påvirke oss i Norge?

«Det gjør at en del av vår relasjon til Storbritannia må tenkes på nytt». Ja-sida ønsker å gjøre Skottland mer til et nordisk land, gjennom økt handel og medlemskap i Nordisk råd. Når det gjelder Skottlands forhold til EU kan det bli problematisk med tanke på at land som Belgia og Spania har tilsvarende interne motsetninger, og at de derfor kan kvie seg for å anerkjenne et skotsk medlemskap.

Klart og entydig svar
I forkant av valget har valgordningen fått en del oppmerksomhet. De som kan stemme ved valget er alle som er bosatt i Skottland (i form av registrert postadresse), 16 år og eldre og er EU-, britiske- eller samveldeborgere. 18. September blir skottene spurt: «Should Scotland be an independent country? Yes/No». Bratberg mener det er viktig at man stemmer over noe som gir et klart svar. «Man snakker om at dette valget vil avklare spørsmålet i en generasjon fremover. Det er bra». Samtidig sier han at det uansett resultat vil bli et etterspill.

Man snakker om at dette valget vil avklare spørsmålet i en generasjon fremover

På meningsmålingene for tiden skiller ja- og nei-sida bare med et prosentpoeng. Hva gjør man om det blir et så jevnt resultat?

«Hvis det blir et knapt nei blir det en ganske heftig prosess i etterkant. Uansett vil det bli endring i en eller annen form. Staus quo er ikke noe alternativ.»

Hva tror du blir resultatet 18. september?

«Til syvende og sist tror jeg det vil falle ned på et nei. Hodet vil til syvende og sist si at det er klokest å ikke gjøre spranget ut i det ukjente. Uansett er det bra for alle parter om resultatet blir klart og entydig». Det er i år 100 år siden første verdenskrig brøt ut, og europakartet måtte tegnes på nytt. Så gjenstår det å se om det også må det etter 18.september.