Er Baltikum Russlands neste mål?

Er Baltikum Russlands neste mål?

Tekst: Veslemøy Maria Svartdal  

I 1989 kjempet Estland, Litauen og Latvia for å frigjøre sine land fra Sovjetunionen gjennom å holde hender. Anneksjonen av Krim-halvøya og den pågående krigen i Ukraina har spredt uro i Baltikum. Nå frykter landene igjen for sin uavhengighet.

23. august 1989 grep to millioner baltere hverandre i hendene og lagde en nesten 700 kilometer lang menneskelig lenke på tvers av landegrensene. Hendelsen markerte 50-årsjubileet for Molotov-Ribbentrop-pakten, den hemmelige avtalen mellom Nazi-Tyskland og Sovjetunionen, som delte Øst-Europa i to. Demonstrantenes mål var å gjøre omverdenen oppmerksom på at alle tre nasjoner hadde blitt medlemmer av Sovjetunionen mot sin vilje i 1944. Nå krevde de sin uavhengighet.

Kampen for selvstendighet

Moskva svarte med makt. I januar 1991 beskyttet balterne TV-stasjoner og andre strategiske mål mot sovjetiske spesialstyrker. 13 litauere døde under angrepet på Vilnius sitt TV-tårn, og seks latviere omkom på barrikadene de hadde bygget i Riga. Likevel var seieren deres. I løpet av 1991 hadde alle de tre baltiske landene gjenvunnet sin selvstendighet, og Sovjetunionen hadde gått i oppløsning.

Siden den gang har Litauen, Latvia og Estland blitt aktive deltakere i det vest-europeiske fellesskap, som medlemmer av både EU og NATO. Etter Russlands krig mot Ukraina i 2014 og Donald Trumps seier i det amerikanske presidentvalget, frykter balterne nå for at de igjen vil måtte kjempe for sin frihet. Har de grunn til å være bekymret?

Informasjonskrig

Før annekteringen av Krim i 2014, var det få som trodde de baltiske landene stod i fare for å bli offer for russisk aggresjon, men kampen om sannheten har pågått lenge. Helt siden 1991 har Russland kjempet for å beholde innflytelse i de tidligere satellittstatene gjennom å knytte den russisktalende diasporaen nærmere Moskva.

En rekke kulturelle, akademiske og andre organisasjoner har blitt etablert i de baltiske landene. Målet deres er å opprettholde en egen russisk identitet blant den russisktalende diasporaen, ved å idealisere sovjettiden og sette spørsmålstegn ved de baltiske staters rett til suverenitet. Den røde armé forstås i disse foreningene ikke som okkupanter, men som helter som frigjorde Baltikum fra fascismen.

«Før annekteringen av Krim i 2014, var det få som trodde de baltiske landene stod i fare for å bli offer for russisk aggresjon, men kampen om sannheten har pågått lenge.»

Med henholdsvis 25 prosent og 27 prosent russisk-talende innbyggere, er en stor del av befolkningen i Estland og Lativa mottakere av Kremls budskap. Russisk TV er populært blant denne gruppen, og siden russisk media i all hovedsak er kontrollert av Kreml, er det de russiske myndigheters verdensforståelse som blir eksportert. Latvia og Litauen har gått til det skritt å innføre et midlertidig forbud på russiskeide TV-kanaler etter visningen av en dokumentar som unnskyldte de sovjetiske spesialstyrkenes drap på baltere i 1991, og anklaget baltiske innbyggere for å ha snikmyrdet sivile under Majdan-revolusjonen i 2014.

– Russiske myndigheter sier, gjennom media, at latviere er fascister, sa Andis Kudors, leder for Center for East European Policy Studies, til Washington Times.
– I Latvia er tre av de seks mest populære TV-kanalene eid av russiske myndigheter og de sender en jevn strøm av anti-vestlige meldinger inn i landet.

Slik aktivitet bekymrer de baltiske lederne. Beskyldinger om fascisme ble også rettet mot Ukraina etter Majdan-revolusjon i februar 2014. Russiske myndigheter hevder en særlig rett til å beskytte russisk-talende utenfor sine landegrenser. De oppgav diskriminering og undertrykking av russisk-talende i Ukraina som årsak til at de gikk inn i Krim, og senere i Donbas-regionen. Uavhengige menneskerettighetsorganisasjoner har funnet få bevis for at russisktalende i Baltikum og Ukraina virkelig blir utsatt for undertrykking, men det har ikke hindret Kreml i å hevde det motsatte.

Kaliningrad

Andelen russiske innbyggere i Litauen er bare seks prosent. Landet deler heller ikke grense med Russland, men til gjengjeld grenser det til den sterkt militariserte russiske enklaven Kaliningrad hvor Russlands baltiske flåte holder til. Den eneste muligheten Russland har for å skape en landbro til Kaliningrad er å invadere Litauen, og dette har gjort Litauen til kanskje det aller mest nervøse av de tre baltiske landene. Litauiske myndigheter vet at russiske missiler i Kaliningrad har mulighet til å holde NATO-styrker unna Baltikum og isolere landene på et kritisk øyeblikk ved en mulig invasjon. Ifølge tankesmien RAND er Russland i stand til å okkupere de baltiske statene i løpet av 60 timer.

NATO-alliansen i fare

Selv om den russiske økonomien stagnerer og dets militærstyrker er engasjert i Syria, har flere NATO-generaler uttrykt bekymring for at president Putins neste mål blir å finne i Europa. Ifølge NATOs tidligere nestkommanderende, Sir Alexander Richard David Shirreff, er Vladimir Putins mål som president å gjenopprette Russlands status som stormakt. President Putin mener NATO og EU har dristet seg inn i den russiske innflytelsessfæren og gjort land som Estland, Latvia og Litauen til medlemmer. Dermed utgjør de en sikkerhetstrussel for Russland.

– Jeg tror ikke noe ville gjøre Putin gladere enn å se NATO bryte sammen. Hvilken måte er bedre å gjøre det på enn å ta alle de baltiske statene, true NATO med atomvåpen, NATO trekker seg tilbake og bryter sammen som allianse? Jeg tror ikke det er så usannsynlig, sa Shireff i et intervju med The Atlantic.

«Kanskje kan ikke Europa regne med amerikansk støtte mot et revisjonistisk Russland i fremtiden.»

General Sir Adrian Bradshaw, nestkommanderende i den europeiske delen av NATO, mener Russlands militærøvelser på grensen til Baltikum kan tjene som skalkeskjul for en mulig invasjon. I 2015 krenket russiske fly Baltikums luftrom 160 ganger. På grunn av den heftige aktiviteten, har NATO gjort flere tiltak for å styrke sikkerheten i de baltiske landene. På NATO-toppmøte i Warszawa i juli ble det vedtatt at 4000 nye tropper skal utplasseres i Baltikum og Polen i løpet av 2017. Norge skal bidra med 200 soldater i Litauen. I tillegg har USA en brigade på 5000 mann utplassert i Øst-Europa permanent.

– NATO kan, om Litauen ber om det, utplassere 5000 tropper på svært kort tid, fra 48 til 72 timer, sa NATO-talsperson Angelo Miguel Simones til Euronews tidligere i år.

Men opprustningen langs Russlands grenser fant alle sted før Donald Trump ble valgt til USAs 45. president. Trump har ikke lagt skjul på sin beundring for hans russiske kollegas lederegenskaper, og gjennom sine mange polemiske uttalelser har han sådd tvil om USA virkelig vil komme Baltikum til unnsetning om de skulle bli angrepet østfra. Kanskje kan ikke Europa regne med amerikansk støtte mot et revisjonistisk Russland i fremtiden. I så fall vil det sette hele NATO-alliansen i fare og bety slutten på forholdet USA og Vest-Europa har hatt gjennom hele etterkrigstiden.

Krigsforberedelser

Lille Litauen med tre millioner innbyggere har imidlertid gjort egne tiltak. Frykten for de «små grønne mennene» som tok kontroll over Krim-halvøya i februar 2014, har tvunget Litauen til å forby folk å gå i militærinspirerte klær uten uttrykkelig tillatelse. Myndighetene har også offentliggjort en manual som gir innbyggerne råd om landet skulle okkuperes. I 2008 avskaffet de allmenn verneplikt, men på midlertidig basis har den nå blitt gjeninnført.

Russland forbereder seg også på krig. På tross av den alvorlige økonomiske situasjonen landet befinner seg i, har statlige medier prioritert saker som omhandler NATO, og hvilken trussel alliansen utgjør for den russiske befolkning.

veslemoy
Het omfavnelse: President Trump har ikke lagt skjul på sin beundring for kollega Vladimir Putin. Gatekunst av Mindaugas Bonanu på en restaurantvegg i Vilnius. Foto: Veslemøy Maria Svartdal

– Vi har sett over en viss tid nå at russiske myndigheter kommuniserer opp et trussel- og fryktbilde for at det skal fremstå som de har mange ytre fiender, sa forsvarsminister Ine Eriksen Søreide til Aftenposten under et møte i Brussel.

I oktober ble retorikk omgjort til handling da 40 millioner sivile deltok i en krigsøvelse som skulle forbedre dem på atomkrig. I St. Petersburg vedtok man å etablere et nødproviantlager som skal kunne brødfø hver av byens rundt fem millioner innbyggerne i 20 dager.  Sentralbanken, Finansdepartementet og andre sivile institusjoner har også gjennomført flere store øvelser.

Et annerledes Baltikum

Men selv om president Putins metoder for innflytelse er like i alle Russlands naboland, og selv om balternes NATO-medlemskap kanskje ikke betyr like mye som det gjorde før USA valgte sin 45. president, finnes det også viktige forskjeller mellom Estland, Litauen, Latvia og Ukraina. Ukrainia ønsket en tilnærming til Vest-Europa før det ble invadert i 2014. Russisktalende i Baltikum har allerede nytt over ti år med vestlig integrasjon, og siden balternes kamp for selvstendighet i 1991 har et annerledes Baltikum oppstått.

Ifølge den uavhengige organisasjonen Freedom House er de baltiske statene de eneste av Sovjetunionens tidlige satellittstater som kan karakteriseres som «frie». Estlands og Litauens økonomier har vokst betraktelig, og selv om overgangen fra planøkonomi var utfordrende for Latvia, opplever også de en forsiktig økonomisk vekst. Den russiske aggresjonen i Ukrainia har vært helt avhengig av lokal deltakelse. Men hvilke russiske baltere ville bytte vest-europeiske åpne demokratier med et autokratisk regime?

Den litauisk-fødte forskeren Agnia Grigas har utført intervjuer med innbyggere i alle de tre baltiske landene. Ingen blant den yngre generasjonen anser seg som lojale til Russland, og selv om eldre russisktalende innbyggerne gjerne skulle ha opplevd en større støtte til russisk språk i sine hjemland, er det ingen som ønsker støtte i form av små grønne menn.

Selv om Russlands kamp for innflytelse i de baltiske statene har pågått helt siden Sovjetunionen gikk i oppløsning, later det til at Kremls verdensbilde ikke har gjort noe særlig inntrykk på balterne, russisktalende eller ei. I ni år etter at andre verdenskrig var over, fortsatte litauiske partisaner å kjempe, da mot det undertrykkende Sovjet-styret. Latvierne fortsatte kampen inntil Moskva gjennomførte en massedeportasjon til Sibir i 1949. I Estland begynte man å holde fredelige demonstrasjoner mot Sovjetunionen i 1987 gjennom å synge forbudte sanger. Det beste forsvaret Baltikum har igjen mot russisk aggresjon er kanskje balterne selv?