Hvorfor vi burde bry oss om at Europastudier legges ned

Den 24. juni 2014 vedtok Universitetsstyret ved UiO å legge ned bachelorprogrammet i Europastudier. Representerer nedleggelsen et varsku til de andre tverrfaglige bachelorprogrammene ved SV-fakultetet, eller blir Europastudier lagt ned fordi det i praksis tilsvarer statsvitenskap med litt lavere inntakskrav?

Wake up

Hvorfor legges Europastudier ned?

Den umiddelbare bakgrunnen for nedleggelsen av Europastudier synes å være den periodiske evalueringen av de tverrfaglige bachelorprogrammene ved SV-fakultetet som kom i juni 2013. Evalueringen ble produsert som en del av kvalitetsarbeidet ved SV-fakultetet, og hadde som mandat å gi en helhetsvurdering av studieprogrammene med det endelige formål å vurdere om programmene burde videreføres, endres eller legges ned. Evalueringsrapporten konkluderte med at alle de tverrfaglige bachelorprogrammene på SV-fakultetet kan videreføres, men peker på en rekke generelle utfordringer, og slår fast at «Europastudier kanskje står overfor de største utfordringene når det kommer til spørsmålet om videreføring».

Allerede i studiekvalitetsrapporten á 2009 ble det for Europastudier sin del uttrykt bekymring over de fallende primærsøkertallene. Disse har siden den tid falt ytterligere, og det var i 2013 kun 62 søkere til 55 plasser. Internasjonale studier og Offentlig administrasjon og ledelse hadde på sin side henholdsvis 327 og 225 søkere. I sitt notat om forslag til nedleggelse av Europastudier spekulerer Institutt for statsvitenskap (ISV) i mulige årsaker til de synkende søkertallene. At programinterne årsaker knyttet til drift og ressursbruk kan være en årsak avvises blankt av instituttet ved å henvise til at «Instituttets politikk er å behandle alle våre studieprogram så likt som mulig». ISV sin teori er tilsynelatende at færre søker Europastudier fordi EU har fått mye dårlig medieomtale de siste årene. Ifølge Kaja Elisabeth de Ru tidligere leder i programutvalget for Europastudier er dette et dårlig, og lite holdbart argument.

Kunnskap om EU og europeisk politikk er noe som er essensielt uansett om EUs omdømme er bra eller ei!

– Det ligger en viss arroganse hos det norske folk når det kommer til EU; vi har det fint og flott i Norge. Jeg opplever ikke denne arrogansen så fornærmende som det faktum at dette blir brukt som et argument for nedleggelse! Kunnskap om EU og europeisk politikk er noe som er essensielt uansett om EUs omdømme er bra eller ei! Søkertallene tror jeg har sunket rett og slett fordi folk ikke vet at Europastudier eksisterer. Jeg har for eksempel blitt spurt mange ganger om jeg studerer for å bli guide. Navnet «europastudier» i seg selv oppleves som vagt. Jeg tror dette er den fremste grunnen til de synkende søkertallene, altså dårlig profilering.

I sitt forslag til nedleggelse skriver ISV at «Det er krevende å se at programmet i realiteten er noe annet enn statsvitenskap bortsett fra at det har et annet navn».

Den andre hovedbegrunnelsen for å legge ned Europastudier var problemer ved programmets tverrfaglige profil. Evalueringsrapporten mener å finne at «det synes ikke helt klart for studentene hva «europastudier» innebærer …» og at dette ga utslag i et «… relativt stort frafall etter første år». Videre påpekes det at en stor majoritet av studentene velger fordypning i statsvitenskap, og at dette stiller spørsmålstegn ved hvorvidt programmet i realiteten er tverrfaglig. I sitt forslag til nedleggelse skriver ISV at «Det er krevende å se at programmet i realiteten er noe annet enn statsvitenskap bortsett fra at det har et annet navn».

Instituttet innrømmer at dette problemet kan løses ved en faglig spissing mot politikkutforming i EU. Instituttet har stor kompetanse på dette området, og mener selv at «En slik spissing vil gi programmet en tydelig profil, vil gjøre det utvilsomt hva programmet dreier seg om og studentene vil få en i norsk sammenheng unik kompetanse for videre studier og i og for seg arbeid i EU eller i de deler av norsk forvaltning som daglig forholder seg til EU». Instituttet påpeker derimot at en slik spissing ville fullstendig viske ut programmets tverrfaglige profil, og dermed utradere programmets «reason d’etre».

 

Bare en dårligere versjon av statsvitenskap?

Basert på instituttets uttalelser kan det virke som at Europastudier i sin nåværende form tilsvarer statsvitenskap med lavere inntakskrav. Dette er en påstand som støttes av at godt over 60 % av studentene i perioden 2004 til 2010 valgte statsvitenskapelig fordypning. DBH (Database for høyere utdanning) sin statistikk over karakterer fordelt på studieprogram er også trist lesning for Europastudier, der det viser seg at kun 37,4% av eksamenene studenter på Europastudier avla i 2013 ble vurdert gode nok for karakteren A eller B. Til sammenligning er det tilsvarende tallet for Statsvitenskap 48 % og 62,9 % for Internasjonale studier. Kaja Elisabeth de Ru går med på at dette er en utfordring, men peker samtidig på Europastudier som et program med viktige og unike elementer.

– Det skal ikke stikkes under stol at Europastudier ligner veldig på Internasjonale studier og statsvitenskap, men det som skiller programmet fra de andre er historiedelen og EØS-retten. Grunnen til at det ofte blir så tett knyttet mot statsvitenskap er fordi studentene selv velger det som fordypning på bekostning av fordypning i historie eller språk. Personlig syns jeg at det å lære om EUs oppbygning, hvordan det fungerer også videre, burde ses både fra det statsvitenskapelige- og det historiske perspektivet! Altså hvordan ting fungerer som de gjør, og hvorfor.

 

En større tendens

Det er ikke bare Europastudier som opplever synkende søkertall, reduserte inntakskrav og fallende studiepoengproduksjon. Også de andre tverrfaglige studieprogrammene opplever i stor eller liten grad tilsvarende utfordringer. I perioden fra 2007 til 2012 falt poenggrensene ved opptak til alle de tverrfaglige studieprogrammene. Størst var fallet for Utviklingsstudier som har gått fra en poenggrense på 53,2 til 45,7. Samtidig har Internasjonale studier i perioden fra 2003 til 2013 hatt et fall i primærsøkere fra 598 til 327. Det er åpenbart at en slik svekkelse i programmenes evne til å tiltrekke seg de flinkeste og mest motiverte kandidatene på sikt er en voldsom utfordring for de tverrfaglige programmene.

Evalueringsrapporten á 2013 evaluerte alle de tverrfaglige programmene på samfunnsvitenskapelig fakultet, og konkluderte med at de tverrfaglige programmene hadde noen felles utfordringer. For det første trekkes samsvar mellom profil og innhold på de tverrfaglige programmene frem som et område med forbedringspotensial. Spesielt Kultur og kommunikasjon, Offentlig administrasjon og ledelse, og Utviklingsstudier trekkes frem i rapporten som programmer med et misforhold mellom profil og innhold. Det blir skrevet at mange av de tverrfaglige programmene synes å love mer enn de kan holde også når det kommer til praksisnærheten. Misforholdet mellom forventningene som blir skapt og tilbudet som blir gitt er et alvorlig problem. Det kan føre til høyt frafall, som gir utslag i dårlig omtale og på lang sikt reduserte søkertall. Rapporten påpeker på den annen side at her gjøres det mye godt arbeid. Flere av programmene har de senere årene konstruert et tredje unikt emne midtveis i studieløpet. Dette bidrar til å gjøre de tverrfaglige programmene til noe mer enn blandingsprogrammer.

For det andre finner evalueringsrapporten det «oppsiktsvekkende at det er relativt svake koplinger mellom sentrale forskningsmiljøer ved SV-fakultetet og enkelte av de tverrfaglige studieprogrammene». Helt konkret er det en merkelig svak kopling mellom Europastudier og ARENA Senter for Europaforskning. Ved opprettelsen av et nytt ledelse-emne i Offentlig administrasjon og ledelse valgte man å hente lærerkrefter fra BI til tross for kompetansen som åpenbart finnes f. eks ved OLA (masterprogrammet i Organisasjon, ledelse og arbeid). Også mellom utviklingsstudier og ESOP (Senter for studier av likhet sosial organisering og økonomisk utvikling) finnes det få kontaktpunkter. Disse manglene representerer ikke bare et tydelig ubrukt potensial, det er også et klart brudd på idealet om forskningsbasert og oppdatert utdanning.

For det tredje mener Evalueringsrapporten å finne at organisasjonsstrukturen for de tverrfaglige studieprogrammene er en utfordring. Siden 2008 har de tverrfaglige programmene vært underlagt ulike institutter fremfor fakultetet som helhet. Dette har ifølge rapporten ført til at de disiplinorienterte programmene setter dagsorden og at de tverrfaglige programmene pent må innrette seg etter dette. Evalueringsrapporten anbefaler at så fremt SV-fakultetet fortsatt ønsker å fremme tverrfaglighet, bør fakultetet overta styringen. Eierskapet til de tverrfaglige programmene oppleves i dag som uklart, først og fremst i spennet mellom ulike institutter.

 

Hvordan redde de tverrfaglige studieprogrammene?

Verden er ikke inndelt i fakulteter eller etter faglige skillelinjer, og de viktige og vanskelige utfordringene ligger nettopp i gråsoner mellom fagområdene. Derfor er tverrfaglighet en viktig verdi ved høyere utdanning. Dette var også intensjonen bak opprettelsen av de tverrfaglige studieprogrammene i 2003. Etter et tiår viser det seg nå at de tverrfaglige studieprogrammene fremdeles sliter med barnesykdommer knyttet til det å finne sin identitet. Samtidig har programmene mistet noe av den begeistringen som følger av å være et helt nytt program. Nedleggelsen av Europastudier er et symptom på denne utviklingen, og representerer en stor bøtte kaldt vann i hodet for de andre tverrfaglige studieprogrammene.

De tverrfaglige studieprogrammene må rett og slett våkne

De tverrfaglige studieprogrammene må rett og slett våkne. Det er behov for en grundig diskusjon rundt samsvaret mellom profil og innhold på samtlige studieprogrammer. «Hvem er vi? Hvor vil vi? Hva er hensikten?» Er spørsmål en ikke bare burde stille seg i Ex-Phil-seminarene, men også blant ledelsen på de ulike tverrfaglige programmene. Her kan man med fordel også slenge med et: «Hvordan skal vi klare det?» Evalueringsrapporten á 2013 etterlyste en omorganisering av administrasjonen, en tettere kopling til forskningsmiljøene, og en gjennomgang av profil og innhold. Hvis ikke dette snart blir gjort, kan det hende flere programmer vil lide Europastudiers skjebne.