Farene ved en forenklet virkelighet

Farene ved en forenklet virkelighet

Innen utallige fagfelt kommer man fram til konklusjoner på bakgrunn av et forenklet bilde av virkeligheten. Er dette en mangelfull metode for å komme fram til kunnskap? Kan vi stole på at konklusjonene som framgår av denne prosessen virkelig samsvarer med virkeligheten?

Tekst: Vilde Viktoria Tysland

Forenklet virkelighet – spørsmålet om kjønnforskjeller
I sitt essay The Delusions of Certainty skriver forfatter Siri Hustvedt blant annet om debatten rundt hvorvidt kjønnsforskjeller er samfunnsskapte eller biologisk betinget. Dette er et spørsmål som har opptatt filosofer, samfunnsforskere og biologer opp gjennom mange år, og som fortsatt er svært aktuelt den dag i dag. Hustvedt påpeker at det er et konstruert skille fordi man ikke kan isolere faktorene fra hverandre i slike tilfeller uten at man ender opp med et svært forenklet bilde av virkeligheten – særlig med tanke på epigenetikk. Slik baseres mange av bidragene til debatten på en feilaktig virkelighetsoppfatning.

Kanskje bør det være opplagt at man ikke kan gi et fullstendig svar på hvilke trekk som er arvelige og hvilke som er miljøbetinget. Likevel ser det ikke alltid slik ut i realiteten. Innen fagområdet «behavioural genetics» bruker man for eksempel statistiske beregninger til å tallfeste arveligheten til et trekk. Slik finner man et tall mellom 0 og 1 som viser til hvor stor sannsynlighet det er for at noe er arvelig. Hustvedt påstår at dette ikke er en realistisk tilnærming til problemstillingen nettopp fordi arv og miljø ikke kan skilles fra hverandre.

Dette er en ytterst interessant påstand. Baseres selve diskusjonen på et skille som egentlig ikke eksisterer? Et mer presserende spørsmål er imidlertid hva dette har å si – om det faktum at man ikke med sikkerhet kan skille mellom biologiske og samfunnsskapte årsaker betyr at man ikke bør eller kan undersøke de ulike faktorene isolert.

Bilde: https://www.freeimages.com/photo/chasing-the-markets-1241622

Konstruerte virkelighetsoppfatninger svekker økonomifaget
Nettopp dette er spørsmål som dukker opp i mange sammenhenger innen ulike fagdisipliner, og det er derfor mer gunstig å undersøke på en mer generalisert måte. Konstruerte virkelighetsoppfatninger brukes for eksempel til stadighet i økonomifaget, hvor selve grunnlaget er forenklede modeller av virkeligheten. Det er ingen tvil om at idet man isolerer faktorer som i virkeligheten er svært sammenkoblet og komplekse – og ikke studerer virkeligheten som helhet – skaper man en konstruksjon som i større eller mindre grad bare reflekterer de delene av økonomien man ønsker å studere.

En slik prosess er ikke uten konsekvenser. Mange høytstående økonomer, og i grunnen faget som helhet, ble grundig kritisert i etterkant av finanskrisen. Økonomien levde sitt eget liv utenfor rammeverket av prognoser og kalkulerte sammenhenger, og ekspertene sto igjen uten verktøy til å håndtere situasjonen. Den konstruerte virkelighetens forklaringsmodeller strakk ikke lenger til.

Økonomien levde sitt eget liv utenfor rammeverket av prognoser og kalkulerte sammenhenger, og ekspertene sto igjen uten verktøy til å håndtere situasjonen. Den konstruerte virkelighetens forklaringsmodeller strakk ikke lenger til

Dette er et gjennomgående dilemma. De mest grunnleggende økonomiske modellene er så forenklet at man ikke kan unngå å se manglene. Likevel er de grunnlaget for enda mer komplekse modeller. Spørsmålet er da om man til enhver tid evner å se begrensningene av metodene til sitt eget fagfelt når forenklingene er skjult under mer kompliserte sammenhenger og større datasett.

Faglige tradisjoner med store fallgruver
Innen begge disse eksemplene er det også verdt å poengtere at noe av uenigheten kan skyldes et litt snevert syn på faglige tradisjoner. Forenkling av virkeligheten vil nødvendigvis følge visse faglige tradisjoner og normer, som bruken av modeller innen økonomi. Slik kan man naturligvis bli blind for de uunngåelige fallgruvene i metodene til sitt eget fagfelt. Som Siri Hustvedt påpeker: “Simply put, an observer’s perceptions are unconsciously shaped by his earlier perceptions. We have the visual equipment to see and read the world through our experiences in it.” (Hustvedt, 2016). Det er uunngåelig at persepsjonen og måten man tolker det man ser preges av hva man har sett og opplevd tidligere og hvilke resultater man forventer å finne. Dette fenomenet, kalt “unconsciuous inference”, bør man være særlig klar over når man anvender forenkling som vitenskapelig metode, ettersom det gjør det enda vanskeligere å oppdage svakhetene og begrensningene hos modellene man bruker.

Som Sam Ouliaris i IMF imidlertid påpeker “the very process of constructing, testing, and revising models forces economists and policymakers to tighten their views about how an economy works.” (IMF, 2011). Det er helt vesentlig å studere en forenklet virkelighet fordi alternativet ikke vil gi tilstrekkelig kunnskap. Det kritikkverdige er heller holdningen som gjerne medfølger de konklusjonene man trekker av slik forskning, ikke minst når det følger av en lang faglig tradisjon. Noe som gjerne mangler er en viss ydmykhet overfor resultatene man kommer fram til – en forståelse og formidling av at det å tolke resultatene i virkeligheten medfører en stor risiko for å trekke feil slutninger.

Referanser

Sam Ouliaris “What Are Economic Models?” i Finance and Development fra IMF, juni 2011

Siri Hustvedt “The Delusions of Certainty” fra A Woman Looking at Men Looking at Women (2016)