Flintskaller

Flintskaller

Man kan lære mye ved å titte på håret til en person. Derfor er det problematisk med hårløse personer.

Tekst: Elias Rasch // Illustrasjon: Victoria Hamre 

Du kan se på en type at han har vært på fjellet ved å studere håret hans. Er det rotete og volumløst er sjansen stor for at han tidligere har vært ikledd en lue, og med tanke på at sannsynligheten for lue stiger i takt med antall minusgrader, er det å gjette fjell god bingo. En slik tolkning avhenger selvfølgelig av at personen har hår. Her møter man på problemer når man skal forsøke å gjette hvor en skallet person har befunnet seg. Han har jo ikke hår, og da blir det heller ikke rotete eller volumløst. Dette rører ved noe jeg mener har vært alt for lite i vinden i moderne medier: De skalledes voldsomme privilegier. 

Spørsmål og svar

«Hvem er alle disse skallede menneskene?» spør du deg selv og klør deg i hodet. «Og hva er disse privilegiene?»  La meg opplyse om at vi til nå har undervurdert skallede, og at uttrykket «Vi kjenner alle en skallet mann» ikke ligger så langt unna virkeligheten. De omringer oss, de har peiling, og de fleste er forresten av hannkjønn. En skallet mann er heller ingen dum mann. Snarere tvert i mot. Skallede menn har en tendens til å være hyggelige, kloke, eldre folk, og kan ofte by på fine kvaliteter. En skallet mann kan til og med glimte til med en vits om han er i sprettent humør. Kvalitetene og de øvrige personlighetstrekk som her tidligere er nevnt, bør ikke tolkes som en lovprisning av de skalledes egenskaper, men heller som en varsellampe leseren bør bite seg merke i. Som nevnt, så har de peiling, men denne peilingen er en peiling på hvordan man manipulerer oss hårfagre. Morsomhetene er intet mer enn en skallets forsøk på å underkue oss. 

Morsomhetene er intet mer enn en skallets forsøk på å underkue oss.

Frykt og usikkerhet 

Man kan for eksempel ikke vite om en skallet har dusjet. Det er matematisk sett lettere å slå til med fem rette når Viggo i påskelabyrinten spør om «kor vi ska reis hen» enn det er å fastslå om en skallet staur har skrubbet skallen. I hvor stor grad dette styrker de skalledes hånd har jeg enda ikke regnet meg frem til, men med tanke på at de skallede i sin skallethet er medlemmer av en enhet vi behårede i all vår variasjon kun kan drømme om, regner jeg med at det betyr uendelig med ess i deres ermer. 

Skallede er altså såpass utolkbare og kledd i mystikk at de i lag kan foreta seg hva som helst, rett under våre hårete nesebor. Samfunnet er bygget på tillit, og tillit kommer, til en viss grad, som følge av at du kan avklare en annens intensjoner. Still deg dette spørsmålet: Hvor ofte er det ikke du vet hvem noen er, hva de driver med og hva de har gjort, ved å studere deres hår? Slutningen bør være åpenbar, og vi er nå, forhåpentligvis, på samme bølgelengde. Er det slik i dagens Norge, der vi i teorien skal løftes frem og opp av både hverandre og staten, at enkelte grupper får stille så sterkt? Slik hasardiøs hårløshet kan ikke få holde frem. 

Skallede er altså såpass kledd i mystikk og utolkbare, at de i lag kan foreta seg hva som helst, rett under våre hårete nesebor.

Vår appell 

Er du av skallet skalle stiller du deg nok kritisk til det du leser. «Jeg har ingen våpen», hevder du. «Jeg dusjer hver dag», forteller du dine venner. «Jeg skiller meg da ikke fra skallehårede bortsett fra at min skalle er hårløs», skriver du håpløst på nettforum. Vit at vi har gjennomskuet deg, nohairnorway63, vit det. Det blir ikke lenger like lett for deg og dine skallblanke meningsfeller å true meg og mine. Vi vet hva dere driver med der dere sitter uten hår på hodet. 

Vi er nødt til å vite om du har vært på fjellet, eller om du har dusjet. Dette blir for mystisk. Hold opp. Ha litt respekt for medmennesker. Enten det er parykkledde politikere, militæret eller hårklippemaskinsprodusenter, vil vi inntil videre stå imot skallet-lobbyen. Uskallede i alle land, forén dere!