Fornøyde, men usikre

Kandidatundersøkelsen som kom nå i vår avslører gode jobbmuligheter og tilfredse studenter. Samtidig avliver den et par myter om bachelorgraden, til tross for kandidatenes skepsis til egne ferdigheter. Samfunnsviter’n ser på hva resultatene har å si for SV-kandidater.

Tekst: Kent Grødem

– Grunnutdanning fra UiO gir spennende jobb, konstaterte leder av Akademikerne, Knut Aarbakke, under lanseringen av Kandidatundersøkelsen 2008 i begynnelsen av mars.

Han ser ut til å ha tallene på sin side. Undersøkelsen avdekker at 9 av 10 studenter er i jobb, 9 av 10 studenter fikk jobb senest seks måneder etter fullført utdannelse og 8 av 10 er tilfredse eller svært tilfredse både med sin nåværende stilling og oppfatter sin stilling som relevant eller svært relevant for sin utdannelse.

Prosjektkoordinator for undersøkelsen og seniorkonsulent ved SV-fakultetet, Joakim Bakke, ser seg svært fornøyd med resultatene. – Det er en vanlig målsetning innenfor medarbeiderundersøkelser i bedrifter å kunne si seg fornøyd hvis 8 av 10 av de ansatte sier seg fornøyd med sin situasjon. Det viktigste for oss er uansett å ha fått inn tallene. Dette gir et godt grunnlag for å arbeide med videre tiltak for å forbedre studiekvaliteten.

SV-kandidater hovedsakelig innen offentlig sektor

Undersøkelsen avdekker også hvor i arbeidslivet og hva slags oppgaver kandidatene ender opp med. 6 av 10 SV-kandidater ender opp i offentlig sektor, med statsforvaltningen som hovedarbeidsgiver på 34 prosent. De øvrige ender hovedsakelig opp innen privat sektor, og et fåtall innen ideelle/interesseorganisasjoner. Det er imidlertid et skille mellom master- og bachelorkandidater hva gjelder hvilken sektor de ender opp innen. Bachelorkandidater er i større grad enn masterkandidater å finne innen privat sektor.

Også arbeidsoppgaver gjenspeiler et skille mellom bachelor og masterkandidater. Sistnevnte har i hovedsak analyse og saksbehandling som sine hovedoppgaver. Bachelorkandidater jobber også med denne type oppgaver, men er oftere å finne innenfor ledelse, human resources og administrativt kontorarbeid enn masterkandidatene.

Imidlertid er det ikke bare innen arbeidsområde og -oppgaver man opplever et skille mellom master og bachelorkandidater. Undersøkelsen avslører at tilfredshet med forhold som forventede muligheter etter endt utdanning, tilegnede ferdigheter, relevant jobb og evaluering av utdanning stiger med høyere gradsnivå på utdannelsen.

Historisk godt arbeidsmarked før finanskrisa

Det understrekes imidlertid at undersøkelsen har vært gjennomført i en periode med historisk godt arbeidsmarked. Dette kan endre seg med finanskrisa. NAVs arbeidsstatistikk forteller at det i perioden januar til august 2008 var gjennomsnittlig 2451 ledige med mer enn fire års utdanning, men at dette tallet har økt til 3247 i februar 2009.

Dekan ved Samfunnsvitenskapelig fakultet, Knut Heidar, regner med at finanskrisa vil ha en generell effekt på arbeidsmarkedet, og en viss innsnevring blant høyt utdannede. – Særlig vil nok bachelorkandidatene merke innstramningen, og de – nesten overraskende – gode tall for bachelorkandidatene vil nok bli langt dårligere.

Analytiske evner essensielt

Det ble imidlertid under lanseringen av undersøkelsen fokusert på UiO-gradens slitesterke karakter. Det Norske Veritas, ved Per Anders Reiten, så det som essensielt at analytisk tenkning beholdes som en viktig komponent ved utdanning fra UiO. Bakke støtter opp om dette synet. – Denne type kunnskaper er essensielle i arbeidsmarkedet i nedgangstider. Analytiske evner gir mulighet for å gå inn på basisfelt i forskjellige jobber.

Analytiske evner og metodiske ferdigheter fremstår også som den kategorien evner SV-kandidatene i størst grad opplever å ha tilegnet seg som følge av sin utdannelse. Hele 8 av 10 oppgir å ha gode evner innen denne kategorien.

Utlandet lokker

Også utvekslingsopphold slår positivt ut for kandidater fra UiO. SV-fakultetet har den høyeste andel med studenter som drar utenlands, rundt 4 av 10. 7 av 10 sier videre at de oppleve opphold i utlandet som en fordel under jobbsøking og at det er en fordel i arbeidshverdagen.

Heidar ser SV-studentene som internasjonalt orientert, og i større grad enn studenter ved andre fakulteter. Han ser også dette som en mulig forklaring på at færre bachelorkandidater fra SV velger å fullføre en master ved UiO, enn tilsvarende andel fra HF. Kun 15 prosent fra HF oppgir å ha valgt en annen utdanningsinstitusjon enn UiO som grunn til å ikke fullføre en master ved UiO, mens hele 33,8 prosent fra SV oppgir samme grunn. Videre har litt over 30 prosent av SV-kandidatene valgt en institusjon i utlandet. 26,1 prosent er fordelt på de andre universiteter i Norge samt Høgskolen i Oslo, mens 27,8% igjen befinner seg på andre høyskoler på Østlandet og ellers i Norge. BI faller inn under denne kategorien.

Heidar ønsker å tydeliggjøre muligheten for at den typen masterløp som studenter søker seg til i utlandet kan taes som del av en mastergrad ved universitetet i Oslo. Han understreker at det pågår et arbeid på instituttene med å tydeliggjøre slike løp, eksempelvis gjennom anbefalte studieløp. Det vil også bli lagt opp til mer informasjon fra instituttene om masterprogrammene, blant annet planlegges en egen dag satt av til masterinformasjon for bachelorstudenter utpå høsten.

Svake på kommunikasjon

Imidlertid viser undersøkelsen tegn til usikkerhet blant kandidatene hva gjelder tillærte evner. Bakke anser lav grad av oppfatning av gode evner innen kommunikasjon og formidling, samt lederevner blant kandidatene, som et av de resultatene universitetet er minst fornøyd med. Dette er også et av få områder hvor kandidater fra HF skårer bedre enn kandidater fra SV. Han ser forklaringen som todelt, både at forhold ved utdanningen ikke er bra nok, men også at studenter ikke har god nok tiltro til seg selv. Heidar støtter opp om dette. – Vi bør gi bedre trening i muntlig presentasjon og gruppearbeid. Vi må også bli flinkere til å formidle hva våre kandidater har lært, både til studentene og til arbeidsgivere.

Manglende arbeidslivsrelevans

Undersøkelsen avdekker også at kandidatene ikke bare opplever mangel på kommunikasjonsevner, men 4 av 10 savner også mer kontakt med arbeidslivet underveis i studiene. Heidar presiserte under lanseringen at muligheter for å skrive masteroppgaver i samarbeid med arbeidslivet gjennom prosjekter som Vitenskapsbutikken på SV, er tiltak egnet til å bøte på denne problematikken.

Igjen viser undersøkelsen at det er særlig bachelorkandidatene som havner skjevt ut. Rundt 1 av 4 oppgir å ha hatt en form for studierelatert kontakt med arbeidslivet underveis i studiene. I tillegg opplever bachelorkandidatene i vesentlig mindre grad enn masterkandidatene å få jobber som svarer til forventningene de hadde under utdanningen. Hvor 7 av 10 masterkandidater sier de har fått jobber som svarer i stor eller svært stor grad til utdanningen, er tilsvarende tall for bachelorkandidater færre enn 4 av 10, med kun 4,5 prosent som svarer i svært stor grad. I tillegg opplever 1 av 4 med bachelorgrad at sin utdanning i liten eller svært liten grad svarer til forventning.

Tydeligere bachelorgrad

Heidar anerkjenner problemet. I verste tilfelle nevner han en deling av bachelorgraden i en yrkesrettet og en masterorientert retning, selv om han understreker at en slik deling vil være uheldig for begge retninger. – Men, jeg tror SV og UiO bør flagge tydelig at våre bachelorgrader er forberedelser til masterstudier – til tross for de noe (red. anm) urealistiske forutsetningene i Kvalitetsreformen.

Det er også tegn til at større grad av valgfrihet innenfor utdannelsen, kan gjøre det vanskeligere å få jobb. De mer profesjonsorienterte studiene som samfunnsøkonomi og profesjonsstudiet i psykologi opplever sin utdanning som attraktiv på arbeidsmarkedet, mens sosialantropologi, sosiologi og fritt sammensatte SV-bachelorgrader opplever dette i mindre grad. Ironisk nok er – i tillegg til samfunnsgeografer – sosialantropologer, og sosiologer blant de som er mest fornøyd med sin egen utdanning.

Etterlyser mer initativ fra studentene

Bakke ser også utfordringen med å tydeliggjøre arbeidsmarkedet for kandidatene. Han etterlyser imidlertid mer initativ fra studentene. – Studenter må i større grad oppsøke informasjon om arbeidsmuligheter selv. Arbeidslivs og karrierearangementer på BI får langt større oppslutning fra sine egne studenter enn tilsvarende arrangementer ved UiO. Det er særlig bachelorkandidatene som uteblir. På spørsmål fra Samfunnsviteren om ikke dette kan skyldes myten om den ”ubrukelige bachelorgraden” samt at mange arbeidsgivere faktisk krever masterutdanning svarer han at det til en viss grad er sånn. – Noen arbeidsgivere, som StatoilHydro, tenker sånn, mens andre, som DnB Nor, gjør ofte ikke det selv om det for begges del selvsagt vil variere ut fra hvilke stillinger som lyses ut, presiserer han. Poenget er at ikke alle vektlegger formell kompetanse i like stor grad.