Fremtiden – i dine hender

Fremtiden – i dine hender

Som individer lever vi våre liv som del av et stort fellesskap, der vi har tillitt til hverandre og får hjelp dersom vi faller utenfor. Samtidig preges verden av klimaforandringer, fattigdom og konflikter. Hva har vi ansvar for? 

Tekst: Anna Thylén
Foto: Nils Norman/flickr.com

Jeg har vært på Framtiden i Våre Hender (FIVH) sitt hovedkontor for å snakke med Christoffer Ringnes Klyve (nestleder i FIVH) om samfunnsansvar. I dag er FIVH Norges største medlemsbaserte miljø- og solidaritetsorganisasjon, med omtrent 31 500 medlemmer. Ifølge FIVH sine nettsider, er deres overordnede mål «global rettferdighet, økologisk balanse og en løsning på verdens fattigdomsproblemer, slik at det blir mulig for alle mennesker på jorda å leve et verdig liv». 

Hva tenker FIVH om å ta samfunnsansvar? 

Christoffer Ringnes Klyve, nestleder i FIVH. Foto: Jon Skille Amundsen.

–  Begrepet samfunnsansvar blir ofte knyttet til bedrifter, noe som fort kan bli for snevert. Samfunnsansvar for meg handler om det store bildet og hvordan hvert enkeltmenneske passer inn i det. Hvem er det vi har ansvar for? Er det familien, nabolaget, kommunen, landet, verden eller hele universet? FIVH er en organisasjon som mener at ansvaret går ganske langt. Vi tror ikke på at mennesker skal isolere seg. Folk over hele verden ønsker å delta i samfunn som består av noe mer enn seg selv og sin aller nærmeste familie. Mennesket er et grunnleggende sosialt vesen. Dette kan kobles til det å ta ansvar. 

Hvordan kommer menneskets trang tiå være en del av samfunnet til uttrykk? 

–  Mange bruker fritiden sin på fellesaktiviteter som ingen betaler dem for; enten det er å delta på dugnad for et skolekorps, å være frivillig trener på et fotballag eller å gå med bøsse for TV-aksjonen. Vi bidrar i aktiviteter som ikke kan begrunnes ut fra økonomisk teori om egennytte. Vi gjør det fordi det gir mening som del av et samfunn. 

Vil du si at kollektivet går foran individet? 

–  Det er en vanlig motsetning å skille mellom eurosentrisk tenkning, der individet verdsettes høyest, og asiatisk/afrikansk tenkning, der kollektivet verdsettes høyest. Jeg kjøper ikke denne motsetningen. Kollektivet går ikke foran individet, eller omvendt. Det er et sterkt samfunn som gjør det fint å være et uavhengig individ. 

Når jeg spør hvordan FIVH arbeider for å ta samfunnsansvar, forteller Ringnes Klyve at FIVH arbeider for dette gjennom å påvirke tre forskjellige grupper: politikere, næringsliv og enkeltindivider. 

–  Politikken i Norge preges jevnt over av ryddige mekanismer og greie spilleregler. Det Stortinget bestemmer betyr en god del for hvordan samfunnet ser ut. Det er politiske vedtak som gjør at Norge har størst elbiltetthet i hele verden. Arbeidet til FIVH handler om å finne inngangsporter for å påvirke politiske saker; ved å gi innspill til politikerne, formulere forslag, få kunnskap ut i samfunnet gjennom media, følge aktuelle politiske prosesser og lage utredninger som belyser nye tematikker og løsninger. I 2015 var FIVH blant annet med på å få oljefondet til å ekskludere kullselskaper fra porteføljen sin.  

“Hvem er det vi har ansvar for? Er det familien, nabolaget, kommunen, landet, verden eller hele universet?”

Disse resultatene viser at FIVH sitt arbeid for å påvirke norsk politikk nytter. Hvordan arbeider FIVH for å påvirke næringslivet? 

–  Næringslivet blir også påvirket av rammene som legges av politikerne. Samtidig jobber FIVH direkte med å utfordre bedriftene på konkrete endringer vi mener de bør gjøre. Nå har FIVH en kampanje med fokus på oppdrettsnæringen, som vi mener bør investere i å bygge verdikjeder for bærekraftig fôrproduksjon. I dag hentes mye av fôret til oppdrettslaksen fra blant annet Amazonas, og næringen er dermed en del av et globalt ressursspill som har mange negative konsekvenser ute i verden. Oppdrettsbransjen går godt økonomisk, og har råd til å investere i å utvikle egenproduksjon av fôr basert på alger.  

Ringnes Klyve påpeker at det er mye spennende bærekraftig teknologi som ikke oppskaleres, fordi ingen bruker penger på det. 

–  Et annet virkemiddel FIVH bruker for å påvirke næringslivet er rangeringer av selskaper. Målet med slike rangeringer er ikke å premiere eller henge ut enkeltselskaper, men ved å peke på noen som dårlige og gode, skaper FIVH ansvarliggjøring – noe som kan være med på å heve standarden i hele næringssektorer. Det har fungert godt, for eksempel i rangeringer av norske banker sin «policy» på bærekraft. Særlig de dårligste norske bankene har blitt veldig mye bedre! 

Har organisasjoner og næringsliv et større samfunnsansvar enn enkeltindividene? 

–  Enhver organisasjon som har innflytelse over mange enkeltindivid har et større ansvar. Ansvaret er proporsjonalt med mengden innflytelse. Dagligvarebransjen er eksempel på en næring som er tett på mange forbrukere, og har mye å si for folks valg i hverdagen. Hvilke produkter er tilgjengelige og hvordan er forholdene bakover i deres leverandørkjeder? Bilindustrien og oljebransjen er to andre eksempler som har et stort ansvar, ettersom de påvirker verdens ressursbruk enormt. Hvorvidt Equinor prioriterer vindmøller eller oljefelt, er avgjørende for hvor raskt byttet til fornybar energi kan skje.  

Nå har vi snakket om hvordan FIVH påvirker politikk og næringsliv til å ta samfunnsansvar. Hvordan arbeider FIVH med å påvirke enkeltindivider? 

–  Å påvirke enkeltindivider er kanskje det vanskeligste! FIVH har hele tiden koblet samfunnsansvar til det vage begrepet livsstil. Vi ser på hvordan våre liv, som mennesker i Norge, kommer inn i spørsmål om solidaritet og miljø. Mennesket er i fokus hele tida – som forbruker, nabo, kollega og familiemedlem. FIVH ønsker å påvirke folks holdninger og atferd, gjennom å være en tydelig stemme i offentligheten og skape debatt.  

“Folk ønsker å leve i tråd med planetens tålegrenser”

Ringnes Klyve utdyper at det er mange folk som bruker informasjon fra FIVH som et utgangspunkt for valg de skal ta i hverdagen. 

–  Hva er mest miljøvennlig av plastposer og papirposer? Hvilke merkevarer leverer bærekraftige produkter? Folk ønsker å bli veiledet til å ta valg i tråd med sine egne verdier, heller enn å bli utfordret på hva de gjør galt. Jeg merker selv at hvis noen peker på meg og sier at «du bør gjøre noe annerledes», så er ikke det veldig effektivt. Undersøkelser viser at nordmenn grunnleggende sett har ganske gode, sunne verdier. Folk ønsker å leve i tråd med planetens tålegrenser og ikke skade andre. Dette kan likevel være vanskelig å gjennomføre. Som forbrukere er det lett å føle seg maktesløse i møte med produkter som virker like dårlige alle sammen. 

Hva mener FIVH at vanlige mennesker kan, og bør, gjøre for å ta samfunnsansvar? 

–  Vi sier at enkeltmennesker bør gjøre tre ting. Det første og viktigste er at alle bør bruke stemmeretten sin. Stemmen din har betydning for miljø og bærekraft. Det andre folk kan gjøre er å engasjere seg. Enten det er å melde seg inn i en miljøorganisasjon, gjerne FIVH, eller et politisk parti. Det finnes små partier med veldig god miljøpolitikk og store partier som kan påvirkes til å vippe begge veier. Den tredje tingen er å prøve å være en bevisst forbruker, uten å dra det for langt. Hvis du endrer vanene dine over natta, er det fort gjort å bli frustrert og lei seg. Jeg ville heller prøvd å identifisere en ting om gangen som du vil endre på. Det kan være å sykle til jobben, å spise ett vegetarmåltid mer i uka, å lage middag av restemat eller å droppe en sydentur. Gjør det enkelt til å begynne med. Snakk med venner om å gjøre ting sammen. Kanskje er det mer motiverende å spise den vegetarmiddagen med noen venner, istedenfor å gjøre det alene? 

FIVH fikk 3.560 nye medlemmer mellom 1. juni og 8. august, noe som tilsvarer en økning på 60% i forhold til samme periode i fjor. Hva skyldes denne økningen i engasjement? 

–  Det er noe som rører seg der ute. Folk har fått med seg rapporten fra FNs klimapanel, og synes at tendensen er skummel. I sommer merket folk at det var noe rart og unormalt med været. Veksten har også noe å gjøre med at FIVH har sin største vervekampanje om sommeren. Under vervingen har vi merket at det er flere folk som er positive og interesserte i å engasjere seg. 

Hva tenker FIVH om FNs klimarapport? Er det realistisk å redusere klimagassutslippene med 45% til 2030? 

–  Det er mulig, helt klart! Det er mange utrolig glupe forskere som viser at det er mulig å nå målet, hvis vi foretar endringene de foreslår. Forskerne er tydelige på at vi ikke kan fortsette på samme måte som før, hva gjelder livsstil og samfunnsutvikling. Vi må gjøre noe med hvordan vi organiserer livene våre, hvilke valg vi tar, hva vi forbruker og hva vi spiser. Ellers går ikke regnestykkene opp i det hele tatt!  

Ringnes Klyve mener at kontrasten mellom mulighetene forskerne formidler og den daglige politiske situasjonen er trist.  

–  Regjeringen gjør nok til å si at ting er bedre enn de var før, men endringene går altfor sakte! Klimatiltak prioriteres ikke foran andre tiltak. Norsk politikk er blitt en sirkel av ansvarsfraskrivelse, der politikerne ikke innfører drastiske tiltak i frykt for å tape popularitet, mens velgerne tenker at politikerne ville tatt mer ansvar hvis klimasaken virkelig var så innmari viktig. 

Foto: Nils Norman/flickr.com