Frilekens forfall: hva skjer når barn slutter å leke?

Frilekens forfall: hva skjer når barn slutter å leke?

Utendørs frilek blant barn og unge har hatt en betydelig nedgang i møte med nye utviklinger i samfunnet. Hva er konsekvensene til denne innskrenkningen av fri lek i naturen for samfunn og enkeltindivider?

Tekst: Håkon Bjørn Due, Engelsk Bachelor
Illustrasjon: Asbjørn Oddane Gundersen

De siste årene har det blitt rettet mye oppmerksomhet mot at lek burde bevares i skolen og barnehagen, men mye av leken har ofte et eller flere bakenforliggende læringsmål. I Norge, så vel som i flere andre vestlige land, har det både i skolen og barnehagen blitt større fokus på akademiske mål og formell læring. Aktiviteter skal dokumenteres og ansatte skal argumentere for hvilke læringsmål de forskjellige aktivitetene kan knyttes opp mot. I tillegg er det i dag over 570 000 norske barn mellom 0-12 år som deltar i organisert idrett; en økning på ca. 10% de siste 6 årene. Dette tyder på at organiserte aktiviteter prioriteres framfor frilek. Frilek referer i denne artikkelen til lek og aktiviteter som ikke er organisert av voksne, men som settes i gang av barn selv, hvor målet for leken simpelthen er å leke og ha det gøy.  

Lekens rolle 

Lek er så viktig for utviklingen til barn at det er nedfelt i FNs barnekonvensjon – alle barn har rett til å leke. I samarbeid med FN og Northumbria University har National Children’s Bureau i England laget en liste over en rekke positive effekter som kommer av utendørs frilek. Disse inkluderer alt fra bedre forståelse av naturen og den materielle verden, til styrkning av selvbildet og økt sosial og emosjonell intelligens. I en 2007-rapport om lek fra American Academy of Pediatrics (AAP) ble det dessuten fastslått at frilek gir barn en unik mulighet til å utvikle fantasi, kreativitet, selvtillit, problemløsningsegenskaper og lærelyst på en og samme tid. Rapporten viste også at frilek gjør barn flinkere til å overvinne frykt og navigere seg i omgivelsene i samhandling med andre.  

Gjennom evolusjon og naturlig seleksjon har barn blitt designet til å leke fritt i naturen, skriver professor Peter Gray ved Boston College. Gray har studert evolusjonspsykologi, utviklingspsykologi, antropologi og utdanningsvitenskap, og er mest kjent for sine utgivelser om lekens rolle i barns utvikling. Så godt som alle pattedyr leker aktivt i naturen for å tilegne seg viktige egenskaper, slik som sosiale ferdigheter, kroppskontroll, beslutningsevne og risikovurdering.  

Urbanisering og teknologi 

På tross av alle godene som kommer med utendørs frilek, blir det stadig vanskeligere for barn å leke fritt utendørs og i naturen. Ettersom flere familier slår seg ned i urbane strøk blir naturområder mindre tilgjengelig for de yngre. Byer og tettsteder bygges ut for å få rom til flere mennesker, og med det vokser avstanden mellom barn og natur. I stedet for å løpe ut i skogen bak huset må mange ta t-bane eller buss for å komme seg til nærmeste naturområde. Mellom barnet og naturen oppstår det en vegg av trafikk som er både skummel og farlig hvis man ikke ser seg om. Av sikkerhetsmessige hensyn må de fleste barn ha med seg en voksen eller eldre søsken for å komme seg til skog og mark. Når da både mor og far er slitne etter jobb, og storebror og storesøster er opptatt med telefon og PC, da er det ikke alltid at noen kan være med for å passe på i trafikken. Dessuten har et økende fokus på «farlige fremmede» også begrenset barns frie ferdsel både i og utenfor urbane områder.  

For slitne foreldre som er nødt til å rydde, lage mat og planlegge morgendagen, er det enkelt og trygt å sette barnet foran en skjerm. Forskning advarer imidlertid mot å la barn ha for stor tilgang til skjerm. Likevel får stadig flere barn elektroniske apparater, som nettbrett og mobiltelefon, i gave av foreldrene sine. Markedet for virtuelle spill og digitale medier rettet mot barn har aldri vært større. Likefrem er salgsteknikkene som tas i bruk av de forskjellige selskapene stadig mer sofistikerte og utspekulerte. De siste årene har det blant annet skylt inn en bølge av mobilspillreklamer over norske tv-kanaler. Disse reklamene tilbyr enkle og repetitive spill som premierer tidsbruk og åpner for snarveier gjennom microtransaksjoner – små betalinger med mobilabonnement, eller en tilknyttet bankkonto, som kan gi spilleren fordeler innad i spillet. Beløpene på disse enkeltbetalingene kan variere fra alt mellom fem til flere hundre kroner. De største mobilspillselskapene som står bak spill som ‘Candy Crush Saga’, ‘Clash of Clans’ og ‘Transformers Legends’ har en omsetning på opp mot 2000 millioner amerikanske dollar i året, til tross for at de fleste spillene deres er «gratis». De tjener masse penger ved å selge reklameplassering innad i spillene til andre bedrifter og selskaper. Desto mer tid disse selskapene kan få barn og unge til å bruke på spillene sine, desto mer penger tjenes på reklame.  

En fundamental forståelse for bruk av digitale verktøy er viktig for unge om de skal kunne delta både i dagens og morgendagens samfunn. Men når skjermtid går på bekostning av tradisjonell mellommenneskelig kommunikasjon og utforskning av den ekte verdenen, kan barn fort bli understimulerte og gå glipp av viktig sosial og kognitiv utvikling. For mye tid foran nettbrett kan sakke farten på utviklingen av barns sosiale egenskaper, da de får mindre øving i det å forholde seg direkte til andre mennesker. Dette kan føre til at enkelte får vansker med å passe inn i vennegjengen, og noen utvikler aggressiv adferd som en reaksjon på utestenging. Fravær av venner og tilhørighet i en vennegjeng begrenser utvikling av sosiale ferdigheter, noe som gjør det enda vanskeligere å delta i sosiale samlinger. Uten tilstrekkelig sosial omgang blir mennesker understimulerte og ensomme, noe som igjen fører til dårligere mental helse. I land som Japan, hvor denne utviklingen har gått enda lenger enn i Norge, er langt flere preget av sosial angst og et økende tidsforbruk på spill og internett. Særlig menn føler seg ensomme og isolert i den digitale kulturen, og virtuelle kjærester blir stadig mer populært for å møte emosjonelle behov. Vi kan ikke utelukke at Norge vil rammes av et lignende fenomen om vi ikke tar grep for å begrense digitale og skjermbaserte aktiviteter.   

Psykisk helse og frilek 

Vi har sett at barn får stadig mindre tid til utendørs frilek som følge av at samfunnet utvikler seg. Men hva er egentlig konsekvensene til mangelen på frilek? Peter Gray skrev i 2011 en artikkel som argumenterer for mindre frilek blant barn og unge har ført til økt forekomst av sinnslidelser og atferdsforstyrrelser. Folkehelseinstituttet publiserte tidligere i år en rapport om psykisk helse i Norge som anslo at andelen diagnoser for depresjon, angstlidelser og spiseforstyrrelser blant tenåringsjenter har hatt en relativ økning på 40% de siste fem årene, og en dobling i bruken av antidepressiva hos samme gruppe.  

Gutter har høyere risiko for utvikling- og atferdsforstyrrelser, og er mest utsatt for lidelser som ADHD, autisme og Tourettes syndrom. Det er vanskelig å finne klare bevis for at mangel på frilek leder til dårligere psykisk helse, men Gray mener man enkelt kan resonere seg frem til forholdet mellom disse to: mangel på frilek svekker utviklingen av emosjonell regulering fordi barn ikke får øvd seg på samarbeid og konfliktløsing i realistiske situasjoner. Han skriver også at en av de største fryktene blant mennesker med angst og depresjon er å miste kontrollen over egne følelser – en frykt som i seg selv er med på å gjøre individer mer nevrotiske. I tillegg viser han til en noe mer spekulativ sammenheng mellom ADHD-diagnoser og en mangel på fysisk krevende lek i naturen blant unge.  

Riktig nok er ikke alle utviklingene nevnt i denne artikkelen negative for barn og unge. Et økt fokus på sikkerhet minsker blant annet sjansene for skader og dødsfall i trafikken. Prisen vi betaler for denne innskrenkningen av utendørs frilek gjenstår å se. Kunnskap om konsekvensene av mindre frilek er fortsatt begrenset, men mye tyder på at det er lurt å la barn og unge få leke på egenhånd i naturen.  

Leave a reply