Håndfast

Håndfast

Forfatter: Ragnhild Bøhler

I metallkonstruksjonen står jeg

ved rushtid, omringet av bløte hender.

Sammen griper vi om poler

med magnetfeltet, strittende mot

bølgende i mellom oss.

De blander seg, hendene,

uten å berøre.

Hennes som stearin.

Voks. Dryppet i

bikuben,

strøket av mor

eltet til jevn sukkerdeig

uten særlig skygge.

Min vrange venstre hånd

bærer støt fra

kroppens ferdsel gjennom byen.

En primitiv, kvadratisk neve

med sent lastet

pixel

skaper dype groper

av partikler, tilknoklede

harde kanter.

Spor mønstret i

dyp blåprint,

der gror furer av minner

og soppsporer til

hjernebarken.

I banken hvor

pengene er skitne

og hendene hans nylig

berørte.

Til dit gråstein skaper grobunn

for istappenes skudd

mot luften.

Biter han de av?

De legger eggene sine

her. Lager barna sine her.

Vasker fatene, skjeggstubbene

og kjønnshårene som nå gnir

seg mot hvite ytterjakker.

Jeg vasket meg nylig,

men det var noe rart

i vannet denne gangen.

I vannet denne gangen

tok sommeren liksom

slutt og kom aldri.

Igjen dype krakeleringer av

evig vintertørr hud der vannet

renner ut i deltaer i saltgropede håndflater

når han gnis med veske til låret

og mine væskeløse gripbare fingre

flotter seg som best kan i havet av silkefingre

står min vintørre fingernemhet

svakt

når hun graver silikonfingre

i myke hår og gule stenger vi er

på vei til Ekeberg og jeg

knytter mine tilflassede gripepinner

syner marmorkinn i sammenlikning

strekker huden over

tilsprukne tykklag

henter meg til meg

legger de i lommen, og stoler på bena

flytter min høyre, viker hans venstre

står igjen

på holdeplass med poreløse blikk

håndløs i formen