En hedonist om hedonisme

En hedonist om hedonisme

Vi har turt å ta spranget blant fakultetene, og begitt oss ut på oppdagelsesferd i korridorene på humanistisk fakultet. I et forsøk på å få et lite innblikk i en nokså omstridt og radikal filosofisk teori snakket vi med postdoktor i filosofi og hedonist Ole Martin Moen. Han har skrevet et forsvar for hedonismen. Hva er hedonisme? Og hvilke sosiale implikasjoner har den?

 

Hva er egentlig hedonisme?

I populærkulturen brukes ofte ordet «hedonisme» om det å søke alle typer nytelse, uten omtanke for morgendagen. I filosofien er hedonisme noe annet, nemlig teorien om at nytelse er det eneste som er iboende godt og lidelse det eneste som er iboende ille. Filosofiske hedonister kan derfor godt være motstandere av å bruke all tiden på, tja, piker, vin og sang. Hedonister må imidlertid begrunne motstanden sin med at dette på sikt gir mer lidelse, og mindre nytelse, enn andre handlingsvalg – enten for vedkommende selv eller for andre. Ellers hadde det bare vært å kjøre på.

To hedonister:  Ole Martin Moen på sitt kontor på Senter for studier av rasjonell, språklig og moralsk handling, der han har et bilde av Jeremy Bentham hengende på veggen.   Foto: Lara Kristiansen
To hedonister:  Ole Martin Moen på sitt kontor på Senter for studier av rasjonell, språklig og moralsk handling, der han har et bilde av Jeremy Bentham hengende på veggen.   Foto: Lara Kristiansen

Du har skrevet et forsvar for hedonismen i form av en doktorgradsavhandling med den klingende tittelen «Because it feels good». Hva må hedonismen forsvares fra, og hvorfor er dette viktig?  

Hedonismen er et svar på spørsmålet om hva som er godt, ikke i kraft av å bidra til andre ting, men i kraft av seg selv. Hedonisme er således en konkurrent til preferanseteori, eudaimonistiske teorier, pluralisme og nihilisme. Jeg tror at hedonister og ikke-hedonister kan enes i mange praktiske spørsmål, men hedonisme har helt klart noen tydelige implikasjoner.  En hedonist vil for eksempel si at dersom ens liv i fremtiden vil bestå av mer lidelse enn nytelse, har man god grunn til å avslutte det. Ifølge hedonister er ikke liv som sådan iboende verdifullt.

 

«Ifølge hedonister er ikke liv som sådan iboende verdifullt.»

 

På hvilke måter har hedonismen blitt angrepet? 

Hedonismen er en ganske radikal teori. En innflytelsesrik motforestilling innen filosofien, er et reductio ad absurdum-argument: at dersom hedonisme er sant, så burde vi – dersom vi fikk muligheten – koble oss til en opplevelsesmaskin og levd hele livet i en virtuell verden gitt at dette livet var mer nytelsesfullt enn livet vi lever nå. Dette, vil mange si, kan bare ikke være riktig, og derfor må hedonismen være usann. Robert Nozick, som presenterte tankeeksperimentet, mente at det viser at vi også verdsetter ekthet som noe som er godt som et mål i seg selv.

Men jeg tror ikke tankeeksperimentet viser at vi verdsetter ekthet som et mål i seg selv. Tenk deg at vi snudde det på hodet: Du fikk vite at livet ditt til nå ha vært i en opplevelsesmaskin. Egentlig er du en fattig bonde i Sibir. Du får muligheten til å koble fra og gå tilbake til det virkelige livet. Ville du ha gjort det? Antagelig ikke. Det viser i så fall at det viktige nok ikke er ekthet, men at vi lider av status quo-bias. Vi vil gjerne at ting skal være slik som vi er vant til. Jeg tror det er det, og ikke verdien av ekthet, som forklarer hvorfor mange ville være skeptiske til å leve i en opplevelsesmaskin.

 

Det er et par år siden du skrev «Because it feels good». Har du inntrykket av at noe har endret seg i synet på hedonismen siden da? Har du skiftet syn på hedonismen i løpet av de siste årene?

Hedonisme er på vei til å bli en mer stueren teori. Selv om hedonisme var utbredt i antikken, og i britisk og fransk opplysningstekning, har den vært upopulær de siste årene. Nå er imidlertid hedonismen i en liten renessanse. Flere og flere ser at hedonisme gir en enkel og naturalistisk forklaring på hvorfor noen ting er gode og andre ting er ille. Slik hedonister ser det, er det lidelse og nytelse som bringer goder og onder inn i verden. Hadde det ikke fantes noen vesener som kunne føle lidelse eller nytelse, hadde ingenting lenger hatt noe å si.

 

«Nå er hedonismen i en liten renessanse. Flere og flere ser at hedonisme gir en enkel og naturalistisk forklaring på hvorfor noen ting er gode og andre ting er ille.»

 

 I innledningen til avhandlingen din skriver du at du håper den kan gi verdifulle perspektiver for samfunnsvitenskapelig forskning, og da spesielt lykkeforskningen. Tenker du lykkeforskningen kan ha noe for seg? Er det i det hele tatt mulig å tallfeste «lykke» (hva nå enn det er), samt bruke det som et komparativt begrep på tvers av landes- /kulturelle grenser?     

Et problem med «lykke» er at det er et vagt begrep. Men slik jeg ser det, er jo lykke heller ikke iboende verdifullt; lykke er verdifullt i kraft av å være en kilde til nytelse. Så ideelt sett burde vi drive med «nytelsesforskning». Men selv om nytelse nok er et litt klarere begrep enn lykke, er det notorisk vanskelig å kvantifisere også nytelse. Hvor mye nyter du akkurat nå? Hvor mye nytelse får du av et lønnspålegg? Hvor mye lider du hvis bilen din går i stykker? Selv om det nok finnes et svar på de spørsmålene, er det fryktelig vanskelig å finne svaret. Blant annet derfor er det vanskelig å anvende både nytelsesforskning og lykkeforskning, og for mange fag – økonomi, for eksempel – kan det være like greit å holde seg til preferanser. Men preferansetilfredsstillelse er ikke godt i seg selv. Preferansetilfredsstillelse er bare godt som et middel henimot nytelse.

 

Hvordan vil en fra et hedonistisk perspektiv forstå det at noen mennesker aktivt oppsøker smerte for å oppnå nytelse?

Hedonismen er en verditeori, så den sier ikke så mye om hva folk faktisk verdsetter. Men det er ikke så veldig snodig at en del oppsøker ting som er smertefulle gitt at dette gir dem en større glede eller trigger en nytelse. Det hedonister imidlertid vil si, er at dersom smerten man føler er sterk – og man får svært lite glede eller nytelse ut av det – så er dette alt i alt en lidelse, og således noe man har grunn til å unngå.

 

Hva kan det henge sammen med at nytelsesbegrepet så gjerne assosieres med seksuell nytelse? Hvorfor er det denne formen for nytelse som kan sies å være såpass framtredende?   

Sex gir jo én form for nytelse, og det kan jo også være en veldig sterk nytelse. Men det er jo samtidig en nokså kortvarig nytelse, og hedonister trenger ikke å mene at seksuelle nytelser er blant de viktigste nytelsene i livet. Vel så viktig er det jo å føle seg trygg og komfortabel, og en veldig viktig nytelse er det som kalles «bakgrunnsnytelse»; nytelsen vi føler fra minutt til minutt i løpet av livet, som et bakteppe til alt som skjer. Antagelig er det den som, alt i alt, bidrar mest til hvor nytelsesfullt livet er.

  • http://thevoid.no/ Tim S

    Liker at litt fokus rettes mot dette temaet, og ser gjerne mer av det i fremtiden! 🙂