Heltidsstudentens hverdag

Fredrik Myhren Heby er student ved UiO, og mener at politikerne må prioritere heltidsstudentene. Foto: Lars Petlund Breiby
Fredrik Myhren Heby er student ved UiO, og mener at politikerne må prioritere heltidsstudentene. Foto: Lars Petlund Breiby

Studiestøtten for studieåret 2013 har økt med 1900 kroner, fra 92.500 til 94.400 kroner i lån og stipend. Derimot har grunnbeløpet i folketrygden økt med over 3000 kroner, fra 82.122 til 85.245 kroner. Samlet utgjør dette den største nedgangen for støtte til studenter siden Lånekassen for første gang startet sine registreringer i 1975. Det viste Dine Pengers tallgjennomgang for dette årets studiestøtte.

Da den rødgrønne regjeringen gikk til valg for åtte år siden, lovet SV både å øke studiestøtten i takt med grunnbeløpet, innføre 11 måneders studiestøtte og bygge flere studentboliger. Dette har ikke skjedd. SVs begrunnelse er at de har prioritert bygging av studentboliger. I løpet av deres åtte års lange regjeringsperiode har det blitt bevilget penger til 975 studentboliger.

– Vi har valgt å bygge studentboliger fremfor å øke studiestøtten, svarte kunnskapsminister Kristin Halvorsens statssekretær Ragnhild Setsaas, da Dine Penger spurte om hvorfor studiestøtten ikke er høyere.

Fredrik Myhren Heby bor i en av SiOs studentboliger, men til tross for at det er billigere enn mange andre private boalternativer i byen, sliter han fremdeles med å få ting til å gå opp med den lave studiestøtten. Fredrik er 19 år gammel, og har denne høsten startet sine studier i hebraisk og gresk, ved Universitetet i Oslo. Han har flyttet til Oslo fra Lillehammer, og har enda ikke skaffet seg noen deltidsjobb.

– Jeg har en del oppsparte midler fra en tidligere jobb, så jeg har passet på å spare dette til studietiden. Men det holder jo ikke evig, så jeg blir nødt til å se etter en deltidsjobb etter hvert, det merker jeg. Jeg synes det er litt dumt at det skal være sånn.

Lavt budsjett til nødvendigheter
Fredrik har et samlet lån og stipend på 7080 kroner, og en husleie på rundt 4300 kroner, ekskludert strøm, varmtvann og internett. Det innebærer litt i overkant av 2000 kroner å leve på per måned. Mesteparten av disse pengene går til mat. Som vegetarianer møter han på noen utfordringer knyttet til det stramme matbudsjettet.

– Det er vanskelig å få i seg nok proteiner, for vegetariske proteinprodukter, som soya-protein og tofu, er dyre. Jeg spiser mye linser og bønner, men det er vanskelig å ha et variert kosthold. Det blir dessverre også mye nudler, fordi det er billig. Samtidig er grønnsaker også billig, så jeg prøver å spise mye av det.

Lite engasjement
Studentene har ikke hatt lavere studiestøtte på 38 år. Til tross for dette har man, sett bort i fra et par kronikker, og uttalelser fra medlemmer i Norsk studentorganisasjon (NSO), sett lite engasjement rundt saken fra studentene selv.

Da Kristin Halvorsen ble konfrontert med spørsmålet om hvorfor ikke studiestøtten økes i et intervju med Dine Penger i fjor, da støtten var den nest laveste noensinne, svarte hun at studentene måtte ta tak i problemet selv. Studentene fikk beskjed om å drive lobbyvirksomhet overfor politikerne, for å sette problemet på dagsordenen. Ett år er gått, og enda en gang settes en ny rekord ver den laveste studiestøtten. Hva er grunnen til at studentene ikke synliggjør problemet i større grad? For Fredrik sin del handler det om at han i høst studerer for første gang, og at det har derfor ikke angått ham før. Nå føler han derimot et ansvar for å delta i debatten.

– Vi er heldige som i det hele tatt har en ordning som gjør at vi får statlig utdanningsstøtte, det er det langt fra alle som får. Men når vi har et slikt samfunn, så burde det være lagt opp til at man kan gjennomføre studier uten å måtte havne i en økonomisk krise. Det er viktig at studentene bringer dette opp, og det er rart at det ikke har blitt gjort dersom det har vært bedre før.

Fra oktober av tar de nye, borgerlige partiene over regjeringsmakten, og i følge partiprogrammene lover flere av dem å øke studiestøtten. I Høyres partiprogram heter det at de skal “heve inntektstaket for studenter og regulere studiestøtten i tråd med pris- og kostnadsveksten”. Fremskrittspartiets,Venstres og KrFs partiprogram hevder å ville utvide studiestøtteordningen til 11 måneder, og vil også knytte studiestøtten opp til folketrygdens grunnbeløp.

Høyere stipend og lavere lån i nabolandet
I nabolandet Danmark, er støtteordningen for studenter en helt annen enn her til lands. Der får de ca. 6000 kroner i månedlig stipend, noe som er knappe en tusenlapp mindre enn norske studenter får utbetalt som både stipend og lån. Det er så opp til studentene om de ønsker å ta opp lån i tillegg til dette. I tillegg er det slik at dersom studentene i løpet av 10 år ikke har klart å nedbetale studielånet sitt, blir resten av gjelden slettet. Dette forhindrer at studentene ender opp som gjeldsslaver. Fredrik mener at dette er en god løsning, som den norske staten bør inspireres av.

– Jeg ser ingen grunn til at ikke også Norge kan følge denne ordningen. Det bør fokuseres mer på studenter. Vi ser at en høy prosentandel velger å studere etter videregående skole, og da må man legge til rette for at det skal gå an å være heltidsstudent, og at man skal slippe å slite med nedbetaling av lån i flere tiår etterpå.

Av Agnes Østengen