Hva skjer når vi samler en sikh, en protestant, en buddhist og en mormoner i samme rom?

Hva skjer når vi samler en sikh, en protestant, en buddhist og en mormoner i samme rom?

Tekst: Sverre Eiker Berg og Lina Parvizian

Gjennom flere århundrer har det vært konflikter mellom folk med ulik tro. Vi samlet fire personer med ulike trosretninger til en diskusjon om tradisjoner. Funnene våre kommer til å overraske deg.

Stedet er Frederikke spiseri på Blindern. Det er ettermiddag. Det bugner av sultne studenter og trøtte forelesere. Klokken er 14:10; bare fem minutter igjen til intervjuet starter. Vi har kun kommunisert med Ramneet, Rasmus, Celine og Are over e-post, så vi ser spent utover folkemengden og prøver å møte blikket til noen av menneskene som går forbi. Hvordan skal intervjuobjektene klare å finne frem til riktig bord? Heldigvis kommer de bort til oss én etter én. Våre haukeblikk, de fire vannglassene og den åpnede, men urørte Crispos-sjokoladen, sa vel sitt. Noen kollokviegrupper sitter spredt rundt i kantinen. Det diskuteres. Lidenskapelig. I kjent Blindern-stil. Vi håper å se det samme engasjementet i vår samtale. Før intervjuet starter, understreker vi at de på ingen måte representerer hele religionen sin i dette intervjuet. Ramneet, Rasmus, Celine og Are er troende individer som skal fortelle oss om sin religion. Nå starter vi.

dsc_8865b
Foto: Trygve Borgersen
Navn: Ramneet Kaur
Alder: 22
Religion eller livssyn: Sikhisme
Høydepunkt i uka: Det er en cappuccino hos Kafé Trygve! Hver gang jeg er der, lager baristaene kaffen min med karamell sirup, som er helt perfekt.

 

Gi en kort presentasjon av hva som er mest essensielt innen din religion. Hva synes du at andre bør kjenne til

Ramneet, som er sikh, griper ordet først.

  • En sikh betyr en disippel eller en som lærer. Alle som er en del av denne religionen lærer om troen og om samfunnet. Jeg som sikh lærer hele tiden. I tillegg er vi en monoteistisk religion – vi tror på én Gud, og vi tror og mediterer i navnet på den ene Guden. Det finnes ingen andre.

I sikhismen har guruene en sentral rolle, og Ramneet forteller videre om dette.

  • Vi har hatt rundt ti guruer – lærere – som har kommet for å formidle videre kunnskap om troen og samfunnet. Grunnen til at vi lærer er for å hjelpe og forstå andre, og at du skal engasjere deg for sosial rettferdighet og likestilling for alle mennesker.

Ramneet avslutter med å si at hardt arbeid for det gode også er viktig.

«Dette er leveretninger ikke nødvendigvis bare egnet for å være en god buddhist, men for å være et godt menneske.»

Hva er det viktigste i protestantisk kristendom, Rasmus? 

  • Det er vanskelig å gi et kort bilde på hva kristendommen virkelig er. Problemet er blant annet hvordan man skal vurdere dette ut fra et mediesyn. Hvordan skal man fremstilles på en riktig måte? Der det finnes flere kristne, eksisterer det også ulike meninger. 10 kristne, 11 meninger – den ellevte meningen er Gud sin. Dette tror jeg er essensielt i alle religioner. Det vil alltid være forskjellige meninger rundt en sak. Derfor synes jeg det er veldig vanskelig å gi et samlende inntrykk av hva det å være en kristen person faktisk innebærer.

Verken Ramneet, Rasmus, Celine eller Are har møtt hverandre før dette møtet i kantinen på Frederikke. Celine er sprudlende og introduserer seg selv som buddhist. Hun sier at hun skal forsøke å gi en kort presentasjon av sin religion.

    Buddhismen er en relativt individualistisk religion. Alle skritt mot Nirvana er individuelle. Nirvana er nemlig det man sier er målet i buddhismen, og denne veien må du selv jobbe med. Som buddhist må jeg kunne Buddhas lære, som er delt opp i de tre juveler: Dharma, Sangha og Buddha. Tro i Buddha, tro i Buddhas lære og tro i fellesskapet. Vi har også de fire sannhetene, som blant annet handler om opphavet til utilfredsheten, i tillegg til troen på utilfredsheten og opphevelsen av utilfredsheten. Sannheten om den åttedelte vei er den siste av disse fire sannhetene. Dette er leveretninger ikke nødvendigvis bare egnet for å være en god buddhist, men for å være et godt menneske. Vi tror ikke på at det finnes noe evig, det er heller sykluser. Vi tror at ved døden blir vi reinkarnert, men ikke som en sjel. Det er ingen sjel som hopper inn i en annen kropp – det er heller de tingene vi har opparbeidet gjennom karma som lever videre i et nytt vesen.

 

dsc_8782b
Foto: Trygve Borgersen
Navn: Are Lövenörn Svendsen
Alder: 38
Religion eller livssyn: Kristendom – Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige

Are, som er mormoner, gjentar spørsmålet for seg selv og presiserer at han svarer på den siste delen av spørsmålet først: Hva synes du andre bør kjenne til? Dette gjør han for å sette religionen inn i en ramme.

  • Jeg vil understreke at det er en kristen kirke. Det opplever vi helt klart at den er. En annen ting som er viktig å vite, for å plassere kirken i det religiøse landskapet, er at kristendommen består av mange ulike grener og flere tusen kristne trossamfunn. Hvor skal man da plassere mormonismen? Vi mener at det er en gjenopprettet kirke, altså den samme kirken som Jesus hadde for to tusen år siden, men gjenopprettet i dag.

Are retter seg i ryggen, og gjør seg klar for sin andre del av svaret sitt. Han er engasjert.

  • Nå kommer spørsmålet jeg synes er mest interessant å svare på, nemlig hva budskapet til kirken er. Hele kirkens lære og eksistens går ut på at mennesker skal lære og utvikle det å være kjærlige mennesker. Kjærlighet er helt sentralt i kirken. Vi tror vi klarer dette, ved å følge Jesus Kristus og hans bud, som ba oss om å elske vår neste som oss selv. Gjennom tilgivelse og riktig kunnskap kan vi omvende oss og bli en litt bedre utgave av oss selv. Sånn sett er det mye felles med alle disse trossamfunnene som er nevnt i dette intervjuet. At vi har en vekst – en slags helliggjørelsesprosess. Ekteskapet er et annet element som er sentralt. Kjærligheten som finnes innad i familien og relasjonen mellom mann og kvinne, den er helt sentral i Guds plan for livet til sine barn.

Are henvender seg til Celine og sier følgende:

  • Der er vi litt annerledes – vi tror på ting som er evige. Vi tror faktisk på ett evig ekteskap – jeg vil si at den mest romantiske troen jeg kjenner til er Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Da kneler man nemlig foran alteret sammen med din kjære blomst, og du sier: «Jeg gifter meg med deg for evig.»

Etter å ha fått en innføring i religionene lurer vi på hvilke tanker intervjuobjektene har om sitt forhold til religionen de tilhører. Ramneet vektlegger et positivt syn.

  • Det har vært en del av hvordan jeg har blitt som menneske til nå, med tanke på de verdiene jeg har lært gjennom religionen. De har hjulpet meg i de periodene jeg har hatt det tungt også, ved hjelp av å meditere og tro.

For Rasmus er religionen alltid med han.

  • Det er det jeg lever for – det er en del av hvem jeg er. For min del, hjelper troen i dager med sorg og i dagene med glede.

Celine gir derimot ikke et like entydig svar som de to andre.

  • Jeg har både hatt et positivt og et ganske negativt forhold til min religion, som jeg nå har forstått ikke er så mye en religion, men mer en livssynsfilosofi. Jeg er født inn i en buddhistisk familie som ikke er spesielt religiøse. Vi er Mahayanske, men vi er innenfor en veldig liten gren som kalles «Det rene lands buddhisme.» For min del er dette nesten litt fanatisk, fordi vi ser på Buddha nesten som en Gud. Dette er veldig rart, fordi vi er en religion uten en Gud. Vi har statuer hjemme og vi må vise respekt for disse. Dette er fordi vi tror at den guddommelige ånden kan være i disse statuettene. For meg er dette helt kokko, liksom.

Celine understreker likevel at buddhismen har tilført henne verdier hun verdsetter høyt, selv om hun ikke kan gå god for all buddhistisk lære

– Religionen har formet meg med flotte verdier og så mye tro på meg selv, fordi selve religionen går veldig ut på hva man kan utrette som et individ og hvordan du er en del av noe større. Men jeg har hatt store problemer med kvinnesynet, spesielt i «Det rene lands buddhisme.» Det er veldig mange som tror at buddhismen er en ekstremt fredelig religion – liksom super-hippie, New Age, men det er ikke hele sannheten. Jeg må alltid kle meg til når jeg går i tempelet, noe jeg synes er litt latterlig. Jeg får heller ikke lov til å gå naken rundt i mitt eget hus, fordi vi har statuetter der. Men jeg er født sånn. Hvorfor skal jeg ikke få gå naken? Jeg synes det er veldig spesielt. Noen andre retninger og grener sier til og med at man først må bli en mann for å komme til Nirvana. Dette er ekstremt.

Are hopper inn i samtalen: «Den er kjip!» Han blir raskt møtt med et samtykkende svar fra Celine. Det virker som om Ares kommentar gjør Celine enda mer entusiastisk. Hun gløder og fortsetter der hun slapp.

  • Det er ekstremt mannssentrert. Det gir jo ikke mening. Det er ekstremt kjipt og det synes jeg er så fundamentalt galt at jeg faktisk trakk meg fra Sanghaen. Det er en del av de tre juvelene. Det er veldig viktig for meg, men jeg følte ikke at dette passet sammen med mine fundamentale verdier. Det samsvarte ikke helt med meg. Det ble et indre opprør. Nå stikker jeg, liksom.

Celine deler at hun ikke har vært inne i templet på flere år grunnet dette. Likevel forteller hun at religionen er fantastisk for henne. Hun mediterer mye. I tillegg nevner Celine at hun har lekt med tanken på Vajrana-buddhismen, der yoga og New Age står enda mer sentralt.

«Religionen spiller på mine dypeste strenger, den gir meg et «roadmap» på hva livet virkelig er og hvorfor vi finnes her på jorden.»

Det er tydelig nå at alle slapper av og stemningen er mindre anspent enn den var tidligere. Alle intervjuobjektene er komfortable med hverandre. Are deler at flere av familiemedlemmene hans ikke er medlemmer av hans kirke, før han henvender seg til Rasmus:

  • Jeg mener ikke å være vanskelig, men du sa du lever for religionen. Dette kan være én måte å se det på. Jeg tenker at religionen er til for meg. Gud har skapt meg med en plan og gitt meg religionen for at jeg kan bli en bedre person. Jeg kan velge selv om jeg vil forkaste Guds bud eller følge dem. I den grad jeg har klart å etterleve hans prinsipper og bud, føler jeg at mitt liv har blitt beriket på grunn av dette. Religionen spiller på mine dypeste strenger, den gir meg et «roadmap» på hva livet virkelig er og hvorfor vi finnes her på jorden.

Religionen er viktig i alle intervjuobjektenes liv, men den praktiseres på ulik måte. Tiden er inne for å vende temaet mot tradisjoner.

Hvilke tradisjoner er viktigst for dere

Ramneet kan fortelle at sikher har tre sentrale feiringer:

  • Vi har Diwali, Vaisakhi og Gurpurv. Gurpurv er feiringer av de forskjellige guruene, mens Vaisakhi feirer den siste guruen og at han dannet et brorskap av sikher for å bli ett med Gud. Du skal bli ett med Gud, og med Vaisakhi feirer vi nettopp dette og fellesskapet med sikhene. Personlig er jeg ikke det [del av et bror- eller søsterskap], og jeg er av den oppfatning at det er et individuelt valg om du blir en del av det brorskapet eller ikke. Jeg mener ikke at du må gå en riktig vei for å bli ett med Gud.
Foto: Trygve Borgersen
Foto: Trygve Borgersen
Navn: Rasmus Rustad
Alder: 23
Religion eller livssyn: Kristendom, protestantismen
Høydepunkt i uka: Vi har om gresk på studiet nå, så noe med gresk er høydepunktet mitt denne uka.

Rasmus peker på julen og påsken, men sier at for ham er pinsehelga og himmelspretten viktig. Are forteller at feiringer i deres kirke ikke er annerledes fra de protestantiske tradisjonene. Han understreker likevel at de ikke har et spesielt forhold til 24. desember fordi den mormonske kirken tror at Jesus ble født på våren. Som Celine har nevnt tidligere, er ikke hennes familie spesielt religiøse, så de tar ikke del i de store feiringene i templet, men de har likevel mange tradisjoner.

  • Jeg har kanskje et mer personlig forhold til buddhismen enn det teoretiske forholdet man egentlig skulle hatt. Hjemme ofrer vi mye mat, spesielt ved høytider eller når man hedrer døden til et familiemedlem. Det er veldig viktig at det er vegetarmat, og vi stiller det til et ofringsbord. Dessuten ber vi. Da kan man også ønske seg noe. Det å be og meditere med røkelse er spesielt viktig for meg og vår familie. Dette ritualet er veldig essensielt i vårt hjem. Min bestemor gjør det hver morgen. Hun er den mest religiøse i hjemmet vårt, og resten av oss blir bare med i de større høytidene.

Hvordan er det å leve i et land der jul praktisk talt varer i tre måneder? Allerede i oktober fylles butikkene av julevarer. Hvordan er det for dere at julen er en så stor del av kulturen? 

Ramneet synes julen er en positiv tradisjon fordi folk samles.

  • Andre ganger i året kan det virke som at de ikke har tid til å møtes og da er det hvert fall én høytid hvor i alle fall hele slekta samles. For vår del, som ikke er kristne, innebærer det at vi får masse fridager.

Are hinter til at det fort blir en familiehøytid.

  • Ja, det blir jo nesten det, men det er jo fordi vi vet at det begynte som noe religiøst og nå har det utviklet seg til å bli en friperiode og offentlig høytidsdag. Vi forstår at det er en kristen høytid, så da har vi fri og vi gjør noe annet.

Are spør om Ramneet og familien gir gaver.

  • Jeg må innrømme at vi har feiret jul og gitt hverandre gaver.

Celine virker overrasket og hiver seg inn i samtalen. «Å, så hyggelig», konstaterer hun. Ramneet fortsetter å fortelle om hennes forhold til jul.

  • Vi liker samlingen. At man møter folk og gir gaver fordi man får ikke møtt hverandre på andre tider av året. Vi har et positivt forhold til jul, men i de siste årene har vi ikke feiret det like mye. Nå reiser vi gjerne ut av landet ved juletider.

Are er engasjert. Han undrer på om de har juletre. Resten er spente på svaret til Ramneet. Det merkes at så snart temaet ble snudd til jula spisser alle ørene enda litt mer.

  • Ja, det hadde vi.

«Gikk dere rundt treet?», spør Are. «Sang dere julesanger?» Are og Ramneet ser hverandre inn i øynene og smiler.

  • Jo, faktisk, vi gjorde det.

Det er mye latter rundt bordet nå. Vi er ikke lenger seks ukjente som sitter i en kantine. Vi er nå seks venner på café, som knasker Crispos-sjokolade og nyter at Wham!’s Last Christmas spiller i bakgrunnen mens snøen fyker på utsiden. Are fører samtalen videre.

  • Da begynner man å nærme seg en vanlig vestlig feiring, uten det religiøse. La oss si 90 prosent av den kristne befolkningen ikke har det kristne aspektet i sin feiring. Da er det nesten det samme som man er sikh eller kristen eller noe annet, det blir den samme feiringen uansett. Det er såpass mye kultur og såpass lite religion for de fleste.

Ramneet nikker og lager samtykkende lyder, før hun fullfører tanken Are har begynt på.

  • Det har også blitt en del av integreringen. Vi har sett at julefeiringen er veldig sterk. Hovedsakelig ser man at folk samler seg. Vi har på en måte videreført dette fordi vi bor i Norge. Dette er selvfølgelig individuelt for hver familie og som sagt feirer vi det i mye mindre grad i dag.
Foto: Trygve Borgersen
Foto: Trygve Borgersen
Navn: Celine Vo
Alder: 23

Religion eller livssyn: Buddhisme
Høydepunkt i uka: Alt i uka er et høydepunkt!

Det er Celines tur til å svare på spørsmålet. Det virker som hun har måttet holde inne alle hennes tanker om jula til nå.

  • Jeg elsker julen, jeg! Men vi har jo ikke noe forhold til kristendommen, annet enn at vi lever i et kristent land hvis man engang kan kalle Norge det. For oss er julen noe super-kommersielt, noe vi gjør fordi vi er ganske integrerte. Jeg starter minuttet Halloween er over, jeg skal ha det beste juletreet, jeg bruker tre timer på å pynte det – jeg synes det er så viktig! Jeg skal lage potetmosen, ribben skal være «on-point». Den må lages 48 timer før.

Folk fniser. Celine har en humoristisk måte å snakke om jula på, men det er tydelig at hun mener det hun sier. Are spør henne om hva slags julemusikk hun liker.

  • Jeg elsker pop-klassikere. George Michael og sånne ting. Men noe som er viktig for meg er å fortelle mine yngre kusiner grunnen til at vi feirer jul. For vi må vise respekt for en annen religion, det handler ikke om at vi bare skal utnytte godene av høytiden. Vi må respektere denne andre religionen, som har fine verdier, spesielt nestekjærlighet. De siste årene har familien min og jeg invitert venner som ikke feirer jul eller som ikke feirer med familien. Det er en så inkluderende høytid, men finnes de som faller utenfor.

Ramneet opplyser om at hennes familie ofte lager fløtegratinerte poteter og sper på med litt indisk krydder ved juletider. Celine sier at de også blander asiatiske og norske retter. Alle ler, og det topper seg når Are foreslår å bytte ut kanelen på risgrøten med chili. Han konkluderer med å si at det er interessant å høre at den sterkeste juleentusiasmen kommer fra buddhisten. Latteren brer seg. Are slår fast at dette dreier seg om kultur.

  • For min del, som kristen, ligger mye av utfordringen i å finne den lille stallen eller hula der mesteren ble født. Oppi dette jaget, med styr og stell, det kommersielle og det økonomiske, bør man prøve å sette av litt tid til å tenke etter og ha en liten takknemlighetsfølelse tilstede. Dette er jo tider hvor man kan stoppe opp litt. «Highwayen» ved jula er jo fest og kos, mat og glede, julebjeller og Frank Sinatra på fullt volum, så utfordringen er å skru ned volumet og samles som familie.

Finnes det tradisjoner innenfor deres religion der menn og kvinner har ulike roller?

Ramneet svarer blankt nei. I sikhismen kan både kvinner og menn lede bønner og ritualer. Alle hopper til i stolen da de får høre det. Are er overrasket og sier at det er ganske utrolig. Ramneet nikker. «Slik er det ikke i mange steder i verden», påstår Celine. Sikhismen må være den eneste religionen der det er hundre prosent likestilling, avslutter Are.

Ramneet innrømmer at kvinner og menn har bestemte plasser i templet, men hun holder fast på at det er likestilt. Rasmus mener også at protestantismen er ganske likestilt. Celine forteller at kvinnene må tilpasse seg mennene, for eksempel i tempelet der alle må barbere av seg håret.

  • I Sørøst-Asia blir hår sett på som en ganske stor greie. Det bærer deg gjennom alt det du har erfart. Det er også en fundamental forskjell mellom kvinne- og mannssynet: Man kan ikke nå nirvana med mindre man er en mann. Jeg ser også at de som kommer høyere opp i hierarkiet i sanghaene i trosfellesskapet, er som oftest menn.

Are tar ordet etter Celine.

  • Det virker faktisk som at vi har den største forskjellen mellom menn og kvinner, selv om vi er en moderne religion fra Amerika. Man mener at menn og kvinner er likestilte og likeverdige, men vi mener at menn og kvinner har ulike roller. Vi har for eksempel ikke kvinnelige prester i vår kirke, men vi har kvinner som styrer og driver en av de eldste kvinneorganisasjonene i verden. Likevel er det slik at det i familien er litt ulike oppgaver. Mannen har kanskje hovedansvaret for det materielle og for at familien er beskyttet, mens kvinnen har mer ansvar for omsorgen av barna. Men disse oppgavene deles også.  Vi mener heller ikke at jobb er den eneste veien til suksess i livet.

Dere har kanskje møtt mennesker som har en forutinntatt oppfatning om hva det innebærer å tilhøre religionen deres. Kan dere huske noen tilfeller der dere ble overrasket over hvor feilaktig informasjon vedkommende hadde? Eller hvor opplyst han eller hun var?

Ramneet mener det er mange som ikke vet hva en sikh er.

  • Jeg må innrømme at de gangene noen har spurt meg om hva jeg tror på, og jeg sier jeg er sikh, følges det gjerne et «Hæ?». Dette skjedde ofte før, og det handlet om uvitenhet. Jeg skal ikke klandre dem for det. Nå er det annerledes. De siste årene har man fått enda større kjennskap til sikhismen, gjennom RLE og Turban-dagen. Det er veldig bra!

«Vi lever i et sekularisert samfunn, der religion blir sett ned på av flere. Det synes jeg er veldig synd, for du må se på de verdiene som gjør deg til et bedre menneske.»

Rasmus forteller at han ikke har vært borte i mange tilfeller av uvitenhet. Ramneet setter hodet på skakke og hun lurer på om han ikke har fått noen reaksjoner fra jevnaldrende når han har sagt at han er en troende kristen. Han innrømmer at det har skjedd, men at han ikke tar seg nær av dette. «Min mor er avholds. Det er forskjellige tradisjoner rundt det», sier han. Celine har heller ikke opplevd mange fordommer, men det har absolutt Are.

  • Folk tror fortsatt at vi har flere koner, andre tror at vi har horn i panna. Jeg husker jeg var i England og en person skrek: «I know who you are. You are terrorists». Han slo meg faktisk også i ansiktet.

Alle sperrer opp øynene og ser forskrekket på Are.

  • Slik var det da mormonene kom til Norge også. Da ble de satt i fengsel. I kirken i Missouri-staten mente guvernøren at alle mormonene skulle utryddes fra staten.

Alle virker overrasket.

  • Ja, denne kirken har virkelig vært offer for forfølgelse. I Norge er det ingen som forfølger oss lenger. Folk har mer enn nok med «Netflix & Chill.»
Foto: Trygve Borgersen
Foto: Trygve Borgersen

En latter brer seg utover rommet. Are konstaterer at det heldigvis har blitt mye bedre.

Helt til slutt, hvilket inntrykk vil dere at leserne av dette intervjuet skal sitte igjen med?
Ramneet håper hun har vist at sikhismen er åpen og inkluderende.

  • Du kan søke hjelp hos oss, uansett om du er sikh eller ikke. Det er veldig likestilt – kvinner og menn har like muligheter. Moren min eier restauranten vi driver, for eksempel.

Rasmus vektlegger at nestekjærligheten står sentralt i kristendommen. Han håper også at folk skal vite at det finnes mange trosretninger i en religion. Celine viser til religionens rolle i vår tid:

  • Vi lever i et sekularisert samfunn, der religion blir sett ned på av flere. Det synes jeg er veldig synd, for du må se på de verdiene som gjør deg til et bedre menneske. Buddhismen tror jeg formidler mange universelle verdier og sannheter og denne lærdommen oppfordrer jeg alle til å ta til seg.

Are avslutter med å konstatere at verden er fargerik:

  • Jeg tror vi alle har fått et veldig godt inntrykk av alle religionene. Vi kan respektere hverandre og finne fred, bli kvitt uvitenheten og erstatte den med kunnskap.

På ett tidspunkt, midt oppi all Crispos-sjokoladen og den innholdsrike diskusjonen, slår det oss: Det er ikke hva eller hvem du tror på som definerer hvem du er, det er det handlingene dine som gjør. Din tro er definert av hvordan du er som person, men troen definerer ikke mennesket. Det handler simpelthen om hvordan man skal klare å være en bra versjon av seg selv. Ja, du kan se på teorien som ligger langs rammen av disse ulike religionene. Du kan trekke frem utallige regler for å argumentere for at denne religionen ikke passer inn i et moderne samfunn. Men når vi kritiserer religioner, glemmer vi å tenke på hvem de religiøse menneskene bak religionen virkelig er. Den du er, er som sagt basert på hva du gjør. Likevel blir troende kritisert for handlinger de ikke har utført. Kanskje vi en dag kan slutte med dette.

Mahayana-buddhisme: Retning innen buddhismen.

Sanghaen: Det buddhistiske munke- og nonnefellesskapet.

Diwali og Gurpurv: Feiringer knyttet til guruene i sikhismen.

Vaisakhi: Feiring av fellesskapet mellom sikhene.