Hverdagsproblem: En tabubelagt gråsone 

Hverdagsproblem: En tabubelagt gråsone 

Psykisk helse er et mye diskutert, men samtidig også et tabubelagt tema. Det kan fort virke som om absolutt «alle» skal kaste seg på denne debatten. Ulike psykiske lidelser, tilbudet – og noen ganger mangelen på det – har ført til mye oppmerksomhet rundt dette temaet i media. Det som kanskje ikke er like kjent, er hva slags problemer vi studenter har og hvilket tilbud vi har tilgang til. 

Tekst: Amanda Sofie Lalana By

Opplever du kjærlighetssorg som står i veien for alt det du egentlig bør gjøre i hverdagen? Har du angst? Føler du deg nedstemt og ensom? Mangler du motivasjon for å plukke opp bøkene og faktisk lese pensum før forelesningen, og ikke dagen før eksamen? Kanskje snakker du ikke om problemene dine i det hele tatt. Kanskje kan mange av disse problemene virke så normale at de mister sin potensielle alvorsgrad. Etter hvert kan disse tilsynelatende normale problemene vokse seg større og mer alvorlige for noen. Heldigvis for oss studenter så finnes det faktisk egen og tilrettelagt profesjonell hjelp. Og det koster oss ikke en eneste krone.

Etter hvert kan disse tilsynelatende normale problemene vokse seg større og mer alvorlige for noen

Det varierer hvor godt studentene på UiO kjenner til de ulike helsetilbudene som Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO) tilbyr. Kanskje er det noen som har byttet fra lokale fastleger til SiOs fastleger, men hvor mange studenter er klar over at SiO tilbyr psykiske helsetjenester uten egenandel? Jeg møtte Anne Karin Mullally, psykologspesialist og leder for SiO Helse Sentrum for å lære mer om tilbudet til oss studenter.

Illustrasjon: Elise Gordeladze

 Hvordan er SiO sine helsetjenester organisert?

SiO har ulike velferdstjenester til studenter. I SiO Helse har vi et stort tilbud som for det meste er helsetjenester, men også rådgivningstjenester. Det er to kontorer og tilbudet er fordelt mellom Blindernkontoret og Sentrumsklinikken. Vi har fastlegetjenester med alt det som tilhører et vanlig fastlegekontor. I tillegg så er det tannlegetjenester og det psykiatriske helsetilbudet.

Hvordan går man fram for å kontakte dere i psykisk helse?

Kontakt oss per telefon. Vi er opptatt av at studentene skal komme til oss. Vi har et lavterskeltilbud, så du trenger altså ingen henvisning. Når du ringer får du snakke med en vennlig sjel som kan hjelpe deg med å finne ut om dette kan være riktig for deg, og sette deg opp til en inntaksvurdering. Inntaksvurderingen er for å undersøke om dette tilbudet kan være riktig, eller om studenten egentlig burde få et større tilbud – altså mer utredning – à la DPS (Distriktspsykiatrisk Senter). Om det er noe de trenger mer langvarig hjelp med, henviser vi gjerne til avtalespesialister. Psykisk helse i SiO er et korttidstilbud, og vi har en ramme på ca. 10-12 timer. Etter å ha tatt denne inntaksvurderingen, får man en anbefaling av personen som gjør vurderingen om hva man gjøre skal videre. Hvis man så skal videre til psykolog, prøver vi å ikke ha mer enn en måneds ventetid, men det klarer vi ikke alltid. Det er noe vi jobber med.

 Hvilke problemer er vanligst hos deres pasienter?

De problemene vi ser aller mest er angst og nedstemthet. Det er selvfølgelig mange andre ting også, men de aller fleste kommer med ulike angstlidelser. Noen får panikkangst, mens andre sliter med angst for å sitte i klasserommet og snakke høyt. En del rapporterer at de føler seg nedstemte, slitne og ikke har noe særlig energi. Flere føler på en slags meningsløshet. En del kommer også til oss med ulike typer spisevansker. Vi har noen som kommer med store søvnproblemer, og det er faktisk et problem jeg selv har regisertet at øker. En del føler seg ensomme, noe som ofte henger sammen med det å føle seg nedfor. Andre snakker om at de bruker for mye tid på internett og på spill, og at dette går på bekostning av studiet. Vi opplever selvsagt alt mulig annet, med både alvorlige og ikke så alvorlige symptomer.

Det er mye prat om «generasjon prestasjon» og psykisk helse. Henger disse to tingene sammen?

Jeg kan ikke med sikkerhet si det, men det er jo lett å tenke den tanken. At det er et stort press på det å være veldig flink og at dette kan øke prestasjonsangsten og stresset generelt. Det er et veldig stort press hele tiden. Særlig når vi sammenligner oss selv med andre, så er det oftest sånn at vi sammenligner oss med de som gjør det bedre enn oss. Det er en kamp som det er lett å tape. Det er vanskelig å være god på alt, men det er sånn det er å være menneske.

Særlig når vi sammenligner oss selv med andre, så er det oftest sånn at vi sammenligner oss med de som gjør det bedre enn oss. Det er en kamp som det er lett å tape. 

Hvor banale kan problemene være før man tar kontakt med dere?

Det skjer ofte at vi møter studenter som mener at «problemene mine ikke er store nok». Dette er det ingen grunn til å tenke. Hvis du mener at det kunne vært nyttig å snakke med en nøytral tredjepart, så synes jeg at man skal gi det et forsøk. Ikke tenk at noe er for banalt. Vi ønsker alle velkommen. Vi har veldig erfarne mennesker her som er vant med studenter og deres problemer – selv man sliter med veldig mye forskjellig.  

Det er med andre ord ingen problemer som er ubetydelige når det gjelder din mentale helse. Om du sammenligner dine problemer med andres, er det fort gjort å se sine egne problemer som trivielle. Budskapet til Anne Karin Mullally om at ingen problemer er for banale er noe vi med fordel kan ta med oss videre.