I likestillingens navn

I likestillingens navn

Norge omtales ofte som verdens mest likestilte land. Likevel er det mange som mener at kampen fortsatt ikke er over, blant annet det nyetablerte partiet Feministisk initiativ (FI) som i år stiller til Stortingsvalg.

FI er et feministisk og antirasistisk parti som arbeider for likestilling og mot diskriminering. De står for en interseksjonell feminisme, som handler om å se alle former for undertrykkelse og privilegier samlet. FI har sett seg lei på politikere som kun driver med synsepolitikk, og ønsker å tvinge de eksisterende partiene til å forholde seg til feminisme. De mener det er på tide at det kommer et parti som setter likestilling og antirasisme i fokus, og som ikke lar dette vike for andre interesser. Partiet er opptatt av å møte berørte parter og deres organisasjoner direkte og utformer sin politikk basert på disse innspillene. De har hatt samlinger med blant annet Døveforbundet, ulike krisesenter og organisasjoner som representerer minoritetskvinner. Når det kommer til kampsaker trekker partiet til venstresiden. De vil for eksempel innføre et tredje kjønn, saksbehandlingsfrist for voldtektssaker, individuell foreldrepermisjon, sikre trygge fluktruter og innføre humanitært visum.

Påvirker landegrensene feminismen?

Det svenske søsterpartiet til Feministisk initiativ ble etablert i 2005, men fikk ikke sitt gjennombrudd før i valget 2014 hvor de fikk 3,12 prosent av stemmene i Riksdagen. Mange peker på lederen Gudrun Schyman, en kontroversiell og erfaren politiker, som en viktig pådriver for partiets opptur. Partiet gikk også til EU-parlamentsvalget med mottoet «Ut med rasisterna, inn med feministerna», og fikk 5,3 prosent av stemmene.

Hvorfor får et feministisk parti suksess i Sverige, men ikke i Norge? Til tross for at vi er to land som står hverandre nær, er det i følge valgforsker Bernt Aardal stor skilnad i hvordan svensker og nordmenn snakker om likestilling. Aardal viser til hvordan debatten i Sverige har vært preget av stort fokus på strukturell og fysisk vold mot kvinner, mens den i Norge har rettet seg mot omsorgsområder som for eksempel familiepolitikk og foreldrepermisjoner.

Women’s rights are human rights. Karla Ann Conté/Flickr

En annen sentral forskjell er at begrepet feminisme er mer normalisert i Sverige enn i Norge. Ser man på Stortinget er det for eksempel kun syv av 169 representanter som har programfestet at feminismen er viktig for Norge framover. Alle de syv er fra SV, og på deres program kommer feminismen på 12. plass, bak digitalisering og næringsutvikling. Partier med klare feministiske posisjoneringer har ikke vært et synlig i trekk i det norske partilandskapet. Svenske FI har dermed en skarpere profil, mens det i Norge er mer kamp om disse velgerne.

Norge har kanskje Nobels fredspris, men vi har ikke et eneste fredsparti på Stortinget.

Ulik likestillingsdebatt og syn på begrepet feminisme kan være med på å forklare hvorfor svenske FI ble stiftet mye tidligere enn det norske, men også hvorfor de har opplevd stor suksess. Sunniva Schultze-Florey, FI sin kandidat i Hordaland, mener på tross av ulike likestillingsdebatter at det feministiske partiet har en god sjanse også i Norge.

– Det er viktig å huske på at det svenske partiet holdt på i over 10 år før de fikk sitt gjennombrudd. Vi stilte til kommune- og fylkestingsvalg samme år som vi ble stiftet, og klarte å få 0,5 prosent av stemmene i Hordaland og 0,4 prosent i Oslo. Vi har hatt en «flying» start og har dermed troa på at Stortingsvalget skal gå enda bedre.

Venstresida smuldrer opp

Helt siden partiet ble stiftet har det kommet kritikk fra begge sider av den politiske aksen. Kritikken går på at FI ikke kommer med noe nytt, og at det allerede finnes partier som representerer den politikken FI fronter. Det hevdes at det feministiske inntoget kun vil bidra til mer splittelse på venstresida. Spesielt mange har sammenlignet partiet med SV, og mener FI vil komme til å «stjele» disse velgerne.

– Vi skiller oss fra SV og de andre partiene ved at likestilling er vår hovedsak. I tillegg er vi konsekvent mot krig. Norge har kanskje Nobels fredspris, men vi har ikke et eneste fredsparti på Stortinget. Vi vil prioritere ressurser på menneskelig sikkerhet framfor militær utbygging. Det at vi representerer et reelt fredsparti er en av tingene som skiller oss mest fra SV, ettersom de støttet Norsk deltakelse i Libya.

Hvorfor får et feministisk parti suksess i Sverige, men ikke i Norge?

Utfordringer

Et nytt parti har gjerne oddsene mot seg, og ofte er det tilfeldigheter som spiller inn når det kommer til om de overlever eller ikke. I følge Aardal er det helt avgjørende at nye partier finner en plassering i det politiske landskapet som gjør at de skiller seg ut. Partiet er avhengig av å komme med noe nytt som gjør at velgerne ser et behov for akkurat et slikt parti. I tillegg må de klare å overbevise velgerne om at problemene faktisk finnes. De må klare å sette fingeren på en misnøye folket ønsker å gjøre noe med. Et «ferskt» parti må dermed både finne sin posisjon raskt og klare å treffe en nerve blant velgerne for å sikre sin framtid.

– Dette er den første valgkampen etter at flere store internasjonale demonstrasjoner for kvinners rettigheter, som «Womans March» i januar og 8.mars, tok sted. Dette viser at folk ønsker en endring og det kan Feministisk initiativ få til. Vi ser derfor at tiden er moden for å få et eget norsk feministisk parti som tar likestilling på alvor, sier Sunniva Schultze-Florey.

Veien videre 

Partiet mangler fortsatt en del underskrifter så de kan bli registrert i Partiregisteret og få utbetalt økonomisk støtte fra det offentlige. Uavhengig av offentlig støtte eller ikke, Feministisk initiativ er klare for å ta norske velgere med storm.