I Peters paradis

I Peters paradis

St. Petersburg, Leningrad, Petrograd, Petersburg, Piter – kjært barn har mange navn. I det man omringes av det som oppleves som uendelig med palasser, katedraler og andre vidunderligheter fra en svunnen tid, er det lett å forstå hvorfor svenskene gang på gang prøvde å få klørne i denne perlen av en by.  

Tekst: Henriette Ullavik Erstad

Det som nå betraktes som Russlands kulturelle hovedstad ble grunnlagt ved munningen av Neva-elven av tsar Peter den store under en stormfull periode i 1703. Tsarens ambisjoner var at byen skulle åpne Russland for vest-europeisk innflytelse, og dermed fungere som rikets «vindu» vestover. Impulser utenfra i tiden etter karakteriserer byen i stor grad den dag i dag – St. Petersburg blir ofte ansett som Russlands mest «europeiske» by. Peter den store og hans relativt likesinnede etterkommeres arv kommer tydelig til uttrykk gjennom alt fra arkitektur til kulturinnslag fra alle verdens hjørner.

Byens forskjellige epoker er altså sterkt tilstedeværende, og det kan ofte oppleves som forvirrende å bli forført av dens unike kulturelle og estetiske preg samtidig som man hjemsøkes av dens mørke historie. I tillegg til sovjetisk ledelsestyranni har både revolusjoner og verdenskriger ført til enorme menneskelige og materielle tap i St. Petersburg det siste århundret. I år er det faktisk 100 år siden februarrevolusjonen gjorde at tsar Nikolaj II måtte abdisere og bolsjevikene tok over makten i november samme år.

Innprentet i den kollektive hukommelsen er også at byen, da under navnet Leningrad, ble beleiret av det tyske Wehrmacht fra 1941 til 1944. Omtrent en femtedel av byens innbyggere ble enten drept eller døde av sult i løpet av disse 872 dagene, som regnes som en av de største enkeltstående krigsforbrytelsene utført av tyskerne under andre verdenskrig. Det sier derfor seg selv at St. Petersburg har en rekke militære og politiske museer man ikke glemmer med det første. For en statsviter er det nokså surrealistisk å stå på balkongen hvor Lenin holdt mange taler som skulle endre verden for alltid.

Mer enn nok til din daglige dose kultur

Det er vanskelig å ta innover seg hvor mange berømte russiske forfattere som har vandret gatelangs i Nevskij-området, og hvor mange fiktive romankarakterer som har bodd i byens eldgamle bygårder. Nikolai Gogol, Fjodor Dostojevskij og Leo Tolstoj har alle hentet inspirasjon fra St. Petersburg. Russisk litteratur har mye å by på, og kan best utforskes fra for eksempel nasjonalbiblioteket ved Ostrovskii-plassen eller den berømte kafeen «Literary Café» ved Moika-elven. Denne kafeen skal ha vært Aleksandr Pusjkins siste stopp før han ble drept i duell mot sin kones elsker. Med andre ord hakket mer sjelfullt enn lesesalen på universitetssenteret, selv om vi har tidligere KGB-lokaler som nærmeste nabo.

Foran Oppstandelseskirken. Foto: Henriette Ullavik Erstad

St Petersburg har også lenge holdt en spesiell plass i verden av russisk musikk, og er blant annet beryktet for sine operaer og balletter i verdensklasse. Byens rike musikalske scene kan oppleves fra et vidt spekter av scener, med alt fra det tradisjonsrike Mariinskij-teateret til undergrunnsklubben på hjørnet. Uten anstrengelser kan man oppleve både Beethovens symfonier og Ella Fitzgeralds revolusjonerende scat-jazz på en og samme uke – selvfølgelig av ypperste kvalitet og til en studentvennlig pris.

Når det kommer til byens kunstverden er det vel obligatorisk å trekke frem Fabergé-museet og Eremitasjen, som er et av verdens største og eldste museer for kunst- og kulturhistorie. En del av det enorme museet er det velkjente Vinterpalasset. Her finner du blant mye annet arbeider av Michelangelo, Leonardo da Vinci, Rembrandt, Monet, van Gogh, Picasso og Matisse. For den som er interessert i samtidskunst, kan også Erarta-galleriet anbefales. I tillegg til å tilby et vidt spekter av både russiske og internasjonale anerkjente kunstnere, har galleriet en «artsy» restaurant. Der lar kokken seg inspirere av de pågående utstillingene, og tilpasser menyen deretter. Perfekt for dem som er så sultne på kunst at de ikke blir mette bare av å se på.

 

Overraskende gode naboer

Det er mange som spør om jeg fikk et kultursjokk etter å ha kommet hit. Dette er verken et urimelig eller uvanlig spørsmål. Russere er som alle andre et folkeslag som har blitt tillagt mange stereotyper. Også her – som stereotyper flest – har de ikke rot i virkeligheten. Russere er i stor grad både imøtekommende og nysgjerrige på oss «eksotiske» skapninger, og lar ikke mangel på engelskkunnskaper hindre dem fra en hyggelig samtale. Her må det påpekes at disse samtalene sjeldent finner sted på T-banen, men heller på en barkrakk etter solnedgang. Med andre ord er St Petersburg midt i blinken for en nordmann, som er likere sine naboer i øst enn først antatt. Jeg tror faktisk jeg kan konkludere med at det nærmeste jeg har kommet et kultursjokk var da jeg betalte 2,- kr for en pakke Paracet. For ikke å snakke om alkoholprisene…

Et uvelkomment samlivsbrudd

For en spirende samfunnsviter er det altså mer enn nok å bryne seg på i Russlands tidligere politiske, nå kulturelle, hovedstad. Tre måneder er rett og slett ikke nok tid til å oppleve alt både landet og byen har å by på. Jeg har lyst til å gå inn på immigrasjonskontoret og trygle på gebrokken russisk om å få lov til være her bare litt til. Jeg lover å sette meg på første fly når vinteren kommer tilbake!