Identisk arvestoff betyr ikke identisk personlighet

Identisk arvestoff betyr ikke identisk personlighet
Illustrasjon klipt fra word
Helt like: Tvillinger blir ofte oppfattet som kloninger av hverandre der de deler nøyaktig
samme utseende og personlighet som om de var én person. Illustrasjon: Sara Hennum

Tvillinger, er et biologisk mirakel som skaper to ulike individer, enten eneggede eller toeggede. Likevel opplever tvillinger å bli sett på som ett individ. For andre faller det naturlig å tro at tvillinger deler samme holdninger og verdier på bakgrunn av at de deler nøyaktig samme oppvekst. Primærsosialisering er svært viktig for barn, det er nettopp her man lærer elementære normer og ferdigheter i hjemmet. Derfor tenkes det at tvillinger vokser opp med samme grunnverdier. Likevel vil påvirkning fra andre faktorer senere i livet medføre at en tvilling, på lik linje med andre mennesker, også utvikler seg til å bli et selvstendig individ med tanker og verdier som man er enerådig over. Dette kolliderer kanskje med forestillingen man har om at tvillinger er en kloning av hverandre.

Identitetsjakt                                                                                                                                                                                                                                         Eneggede tvillinger blir til når en kvinnes befruktede egg deles til to adskilte fosteranlegg. Dette medfører til at eneggede tvillingpar har samme arvestoff. Ved å dele samme DNA vil eneggede tvillinger se tilnærmet identiske ut. Som et resultat av dette deler de også samme kjønn, og dette forsterker i de fleste tilfeller båndet mellom dem. Toeggede tvillinger derimot stammer fra to forskjellige eggceller, og ulike arvestoff vil derfor være en påvirkende faktor på at toeggede tvillingpar opptrer tilnærmet som vanlige søskenpar der en spesiell forbindelse ikke eksisterer på samme nivå som ved identiske tvillinger.

Det er en viktig del av livet og finne ut hvem man er. Det ligger i menneskers natur å ville finne sin egen identitet. Erfaringer og opplevelser i løpet av livet vil hjelpe til å forme stien fram til målet. Naturligvis vil man på veien møte på situasjoner der man må ta avgjørende valg, valg som er viktige milepæler for hvem man blir. Det handler om å velge hvem man vil være. Som tvillingpar vandrer man på denne stien sammen store deler av barndom- og ungdomsårene fram til det tidspunktet hvor det er på tide å velge ulike veier videre. Kartet viser en reiserute hvor ekspedisjonens mål ikke er det samme. Siden fødselen har tvillinger vært en del av hverandres liv, men en dag står også de på egne ben. Spørsmålet er om tvillinger mister den identiteten de har skapt selv på
bakgrunn av at de har formet livet sitt sammen med en annen person. For å lære seg selv å kjenne er det essensielt å være alene. Når man er alene får man tid til å tenke uten påvirkninger fra andre, og dermed vil tankene bygge på en persons egne og individuelle verdier. Men som tvilling er man jo egentlig aldri alene. Påvirkning fra en annen person vil alltid være tilstede. Den dagen denne påvirkningen ikke eksisterer lengre, vel det er da jeg spør, hvem er man?

Interne interaksjoner
Flere eksperimenter utført på tvillinger viser både at tvillinger som er oppfostret i ulike miljøer vokser opp til å bli helt forskjellige personer, samtidig som det finnes eksempler der tvillinger som er oppvokst i ulike miljøer med fullstendig ulike påvirkningsfaktorer vokser opp til å bli særdeles like. Når disse tvillingparene har møttes i voksen alder oppfører de seg som om de har delt samme oppvekst og sosialiseringsprosess. Ut i fra disse resonnementene er det dermed ikke usannsynlig å vinkle det til at eneggede tvillinger kan vokse opp i samme familie der normer og verdier blir likt implementert fra barndommen, men likevel vokse opp til å bli forskjellige. I dette tilfellet handler det i stor grad om å ha forskjellige venner og omgangskrets. Ettersom påvirkninger finner sted gjennom hele livet, er det ikke usannsynlig å utvikle nye perspektiver som vil forme deg som person, og viktigst av alt, forme deg til å bli en person som ikke er et annet individs kloning.

Det oppstår et spesielt bånd mellom tvillinger allerede under svangerskapet. I tillegg viser forskning fra Universitetet i Padova i Italia at tvillinger utfører en slags interaksjon med hverandre bare noen timer etter fødsel. På den måten vil man hele livet alltid være tilknyttet sin tvillingsøster eller tvillingbror, og de vil gjennom årene utvikle ulike roller i forhold til hverandre. Eksempelvis er det også lett for andre personer å anta at tvillinger inntar forskjellige roller. Den ene vil ta rollen som den utadvendte og bestemte, mens den andre tvillingen derimot vil i større grad bli mer tilbaketrukken. Den ene vil bli den morsomme, mens den andre vil bli den smarte. Slike motsetninger er karakteristiske for tvillingpar og kan være et resultat av å prøve å utfylle hverandre, tenker andre. Men folk glemmer å se tvillinger som to ulike individer med ulike personligheter. Dessverre forsterker dette en forestilling om at tvillinger opptrer tilnærmet som én person. Istedenfor å finne ut på egenhånd hvem man er, blir tvillinger ofte sammenliknet og får presentert deres personlighetstrekk på bakgrunn av motsetningene av hverandre. Når andre nærmest alltid forteller deg hvem du er, vil du etterhvert se deg selv fra deres synsvinkel i steden for å stole på deg selv.

Mus vs. Mennesker                                                                                                                                                                                                                                 Hos voksne mennesker antas hjernen å vokse og utvikle seg i løpet av livet. Et forsøk utført av Gerd Kempermann ved universitetet i Freiburg gjort på genetisk like mus, viser at det vokser frem nye hjerneceller i hippocampusen etter behov som oppstår i løpet av livet. Hjernen vil svare på erfaringer som inntreffer ved å lage nye hjerneceller, og forskere har derfor funnet nevrobiologiske grunnlag for individualitet som resulteter i at personlige erfaringer skilte musene fra hverandre. Av musene som ble forsket på var det større hyppighet av nye hjerneceller i hippocampusen blant dem som hadde utfoldet seg i ukjente miljøer. Det kan derfor forestilles at denne prosessen også finner sted hos mennesker, og naturligvis hos tvillinger. Ut i fra dette vil det ikke være usannsynlig at varierte miljøer påvirker våre tankeprosesser og dermed hjelper oss på veien mot å forme oss som mennesker. Som tvilling vil kanskje jakten på sin egen identitet bli enklere gjennom nye erfaringer og utfoldelse i ukjente miljøer på egen hånd, selv om det betyr at man til slutt må gi slipp på sin andre halvdel for å føle seg hel.

Av: Therese Dolva