Ingen tullekopp

Ingen tullekopp

OBS-OBS: Under følger grafiske, ekle, kleine tekstuelle bilder som ingen vil høre eller lese eller vite noe om fordi det er så flaut med kropp og mensen og andre ting som er helt naturlige (for pokker).

 

Jeg har en venninne som er en sånn venninne alle har én av. En sånn som er litt drøyere enn deg selv, litt kulere enn deg selv, litt mer laid-back enn deg selv, du veit. Denne venninnen fortalte meg for noen år tilbake om noe jeg synes hørtes fryktelig underlig ut. Hun hadde sluttet helt med bind og tamponger og begynt å bruke kopp. “Kopp?!”, utbrøt jeg i det hjernen spant frem noen veldig absurde bilder av den grønne favoritt-tekoppen min stappet opp i dåsa. Hun så på meg og lo, slik sånne venninner pleier å gjøre når de synes du er sjarmerende uvitende, og forklarte at hun hadde gått til anskaffelse av en liten kopp av naturgummi, som hun “trykker sammen og fører inn i vagina der den åpner seg og lager vakuum. Så ligger den bare der i 10 timer til det er tid for tømming”. Jeg rynket dypt på nesen – og gjorde det en god stund fremover hver gang jeg hørte snakk om mensenkopp. Helt til jeg kjøpte meg en selv.

Illustrasjon: Hanne Gabrielsen
Illustrasjon: Hanne Gabrielsen

Det har vært flere skriblerier i mediene den siste tiden om at det er problematisk at vi i dagens samfunn stadigvekk har et forknytt forhold til å snakke om mensen. Underlig nok er det fortsatt tabu som samtaleemne, “på tross av at halvparten av jordens befolkning blør cirka 5 dager i måneden i cirka 30 år”, som Miriam Lund Knapstad skriver i Aftenposten den 9. februar. I tillegg florerer hashtaggen #dethetermensen på sosiale medier – en protest mot Proxans reklamekampanje for smertelindrende tabletter “mot jordbæruka” og “tante rød”. Så, for å være helt ærlig så irriterer det meg grenseløst at jeg selv kjenner en trang til å unnskylde meg selv når jeg nå skriver om dette. Det er tydelig at damer rundt om i landet har fått nok, jeg har fått nok, men jeg kjenner likevel lysten til å distansere meg fra det hele fordi jeg er redd for å oppfattes som ekkel. Jeg vil nødig være hun gærne som roper mens-mens. Så jeg er selvfølgelig også et produkt av samfunnets holdninger, men fanken heller; fremad!

 

Så, OK, jeg innser at jeg også må ta det på alvor at det finnes mange innvendinger når jeg nevner koppen min. For meg er det totalt forståelig, ettersom jeg selv hadde de samme innvendingene tidligere. Problemet er bare at jeg tok feil. Det er verken vondt, ubehagelig eller ekkelt. Å tømme en kopp i toalettet er ikke eklere enn lukten fra en søppelkasse på et oppvarmet badegulv, for eksempel. Eller hva? Vet du forresten i det hele tatt om alle fordelene ved å bruke mensenkopp og hvorfor dette er en enorm revolusjon? Ikke? Så greit at jeg har snekret sammen en liten liste, da:

 

1) Du sparer shitloads med penger. Koppen koster rundt 250 kroner og varer i opp til 5 år.

2) Du sparer miljøet. Tenk på hvor mange tonn med bind og tamponger som kastes hver dag.

3) Du fjerner risikoen for TSS (toksisk sjokk-syndrom), også kjent som tampongsyke der du kan utvikle feber, frostanfall, utslett, kvalme, oppkast, diaré eller i værste fall blodtrykksfall og sjokkutvikling med tegn til skade og funksjonssvikt i en rekke organer. Ja, du leste “funksjonssvikt” og “organer” i samme setning.

4) Du slipper å bytte tampong eller bind flere ganger om dagen, for du behøver bare å tømme koppen et par ganger i døgnet.

5) Det finnes to versjoner – én til kvinner som ikke har født eller er under 30, og én til kvinner som har født eller er over 30.

6) Det er faktisk ikke vanskeligere enn det var å begynne med tamponger en gang i tiden og jeg tviler på at det finnes noen damer der ute som synes at første gangen man brukte en tampong var helt uproblematisk.

 

Så vi må i snakk, vi må si M-ordet, vi må avfarliggjøre og bryte med tabuen. Vet å forsøke dette selv, har jeg oppdaget at man faktisk kan ende i ganske ålreite situasjoner. Som for eksempel denne: For noen uker siden skulle jeg ha ny resept på p-pillene mine og trasket inn på Grønland helsestasjon. På et rom møtte en veldig søt eldre dame meg, og stilte meg de samme gamle spørsmålene om blødninger og tjo-og-hei. Jeg så også mitt snitt til å opplyse om koppen, og ble direkte lykkelig da jeg så henne sperre øynene opp for hver gode ting jeg fortalte. Så det er bra for kvinner som sliter med soppinfeksjon også? Ja, sa jeg muntert. Så det er bra for kvinner som sliter med sterke blødninger også? Ja, sa jeg enda muntrere og la til at det jo også er en revolusjon i u-land der jenter ikke har råd til bind og tamponger og derfor blir hjemme fra skolen når de har mensen, for koppen kan man jo bruke igjen-og-igjen-og-igjen, og dessuten er det ganske hygienisk. Hun noterte ivrig og spurte om merker og typer og tok meg hardt og godt i hånden da jeg skulle gå. Kult, ropte hun så hipt hun kunne etter meg, og jeg synes det hele var så hyggelig at jeg nesten spurte om hun ville ta en kaffe.

 

Det er ikke ekkelt, det er ikke flaut, det ér faktisk, som helsesøster ville sagt, “helt naturlig”. Og forresten, jeg kopper. Kopper du?