Introver(d)t

Introver(d)t

Å komme seg inn i arbeidslivet kan være en utfordrende prosess. Arbeidsmarkedets store fokus på bestemte personlige kvalifikasjoner gjør søknadsprosessen om mulig enda vanskeligere.

Allerede fra vi er små læres vi opp til å rekke opp hånda for å snakke høyt i timene på skolen. Det teller positivt om man tar oppmerksomheten for å svare, og etter hvert som vi blir eldre stilles det høyere krav til hvordan vi oppfører oss i sosiale settinger. Kanskje aller mest i skole- og jobbsammenheng er veien for å lykkes trasket opp ved hjelp av krasse albuer og høye rop. Det gjelder å by på seg selv og vise alle hva man kan. Likevel er det ikke alle som har denne egenskapen og kan derfor se veien ut i arbeidslivet som ekstra vanskelig på grunn av alle kravene som stilles. Ikke bare skal man løse arbeidsoppgavene sine plettfritt, men man skal i tillegg ha både karisma og sjarmen på plass, samt være utadvendt.

Illustrasjon: Elise Godeladze
Illustrasjon: Elise Godeladze

Introvert, introversjon og innadvendthet er en holdning hos mennesker som tilegner seg sine egne, indre opplevelser. Introvert kan brukes som en betegnelse på en person som henter energi ved å bruke tid alene, gjerne på steder som har en rolig atmosfære. Dette er et vanlig personlighetsstrekk som ofte kommer til syne ved at man ikke er så kontaktsøkende ovenfor andre og fremstår som sky i sosiale sammenhenger. Dette trenger likevel ikke bety at alle introverte er sjenerte. Det er en myte at introverte ikke kan være like sosiale som ekstroverte. Forskjellen ligger i at introverte trenger mer tid alene for å hente seg inn etter sosiale sammenhenger. Den introverte trives ofte i mindre grupper, og tar ikke like stor plass i de større gruppene.

Arbeidsgivers ønske

Disse egenskapene kjennetegner personlighetstrekk ved en stor andel av vår befolkning. Likevel møter vi et arbeidsmarked som søker det motsatte, og man trenger ikke lese mange jobbutlysninger før man finner etterspørsel etter «utadvendte», «positive» og «engasjerte» søkere. Man må kunne «by på seg selv», og gjerne ha et «glimt i øyet». Hvorfor er det disse personlighetstrekkene som fremstår attraktive hos arbeidsgiver?

Når introverte får oppgaver som engasjerer, kan de være langt mer motivert enn en ekstrovert, nettopp fordi de finner noe som de bestemt brenner for.

Psykolog Rolf Marvin Bøe Lindgren beskriver introvert og ekstrovert som en skala der introverte er betegnelsen på de minst ekstroverte. Mens de ekstroverte fokuserer på selvhevdelse og viser større tendens til begeistring er introverte mer kresne. Dette gjør at de introverte viser begeistring og engasjement når saker samsvarer ved deres interessefelt, mens en ekstrovert lar seg lettere begeistre og tar derfor ofte ledelsen i sosiale settinger. Disse forskjellene gjør at ekstroverte ofte fremstår mer attraktive på arbeidsmarkedet, da de ofte synliggjør et større engasjement for flere saker.

Til tross for at de ekstroverte ser ut til å passe arbeidsgiveres krav til en medarbeider godt, er det ikke denne typen personlighetstrekk som nødvendigvis er avgjørende for at du er egnet til en jobb. Bøe Lindgren poengterer at mange er gode til å få lederstillinger, men det betyr ikke at alle er gode ledere. Når introverte får oppgaver som engasjerer, kan de være langt mer motiverte enn en som er ekstrovert, nettopp fordi de finner noe de brenner for. Mens en ekstrovert personlighet fremstår passe engasjert i flere forskjellige saker, kan dermed en introvert vise glødende engasjement ovenfor ett eller flere interessefelt.

Ta ordet

Det kan virke som at arbeidsmarkedets fokus på de ekstroverte personlighetene kan sende feil signaler til arbeidssøkere, men også til arbeidsgivere. For man kan være utadvendt selv om man har en introvert personlighet, og man kan være ekstrovert men ha vanskeligheter for å snakke foran større grupper eller folkemengder.

Jeg tror ikke ”introverthet” har så mye med frykten for å snakke i forsamlinger å gjøre. Vi har hatt stand up komikere og andre mennesker som er svært trygge i sosiale situasjoner på kurset.

Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus tilbyr en rekke kurs for studenter, blant annet kurset «Ta ordet!» Kurset er fordelt på seks kursdager, hvor man arbeider med taleangst og nervøsitet i forkant og under muntlige presentasjoner. Studentrådgiver og kursleder Mari Langmyr forteller at kurset møter både ekstroverte og introverte som opplever å bruke all sin energi på å mestre oppgaver som innebærer å snakke i forsamlinger.

– Vi har møtt mange studenter som har byttet eller hoppet av studier for å slippe å holde et obligatorisk foredrag. Den vanligste «strategien» for å takle angst eller sterk nervøsitet, er å unngå situasjonen som fremprovoserer disse følelsene. Kurset forsøker å snu på dette handlingsmønsteret. I løpet av kurset får deltagerne øve seg i trygge omgivelser, sier Langmyr.

Videre forteller hun at det ikke trenger å være noen sammenheng mellom personlighetstrekk og hvordan man forholder seg til muntlig aktivitet.

– Mange av såkalt ekstrovert personlighet går på kurset. Vi møter alle typer personligheter. Jeg tror ikke «introverthet» har så mye med frykten for å snakke i forsamlinger å gjøre. Vi har hatt stand up komikere og andre mennesker som er svært trygge i sosiale situasjoner på kurset. De har bare angst for å holde foredrag, forteller hun.

Man kan med andre ord fungere godt i sosiale situasjoner til tross for sine personlighetstrekk, men likevel ha vanskeligheter for å prestere når man skal holde foredrag, eller opptre i arbeid- eller skolesammenheng. Nervøsitet er noe man likevel kan jobbe med, noe dette kurset tilbyr hjelp for.

– I løpet av kursets seks ganger, jobbes det med å bli bevisst på hva som inngår i nervøsiteten. Man forsøker å forstå frykten for dette og finne strategier for å klare å mestre disse følelsene, avslutter Langmyr.

Samfunnets likevekt

Kanskje er det slik at du kan forandre på nervøsiteten din – lære deg å by mer på deg selv, finne trygghet i å høre din egen stemme tale, men er det nødvendig å tilpasse seg for å kunne få drømmejobben? Det er lite tvil om hva svaret burde være. Til tross for at vi fra tidlig alder skal vende oss til å dele, holde presentasjoner og snakke med hverandre, så lærer vi også at man skal akseptere seg selv for den man er. Og alle kan ikke rope høyest til enhver tid, men det betyr likevel ikke at vi ikke skal lytte til hver enkelt røst. Så kanskje finner du ut at drømmejobben din er ledig, men skvetter litt når du leser gjennom de personlige kvalifikasjonene som arbeidsplassen ønsker. Selv om du kanskje ikke assosierer deg selv med det de etterspør, kan du likevel ha mye av det de er på utkikk etter – kanskje mer enn du trodde. For man kan ha mange gode egenskaper uten å føle trangen til å heve stemmen titt og ofte. I samfunnet vårt er det mange roller som må fylles. Det er kanskje enklest å huske de man alltid hører, men er det slik at vi ikke har plass til de mer tilbakeholdene typene? For at en arbeidsplass skal fungere optimalt trenger vi også de gode lytterne, de som kan arbeide alene og selvstendig, og som kommer med kreative, gode idéer når de først tar ordet. Vi er omringet av høye stemmer og støy hele tiden, og det er derfor nødvendig å finne en balanse mellom stillheten og bråket. Dette kan være vanskelig uten introverte personligheter. Likevel blir vi oppdratt til å delta aktivt muntlig allerede fra første skoleår, og det å være utadvendt assosieres ofte med å være engasjert og positiv. Kanskje dette er en trend vi burde prøve å snu? På lik linje som samfunnet etterspør de ekstroverte, kan man etterspørre en større aksept for det å ikke være nettopp dette. Man kan være like godt egnet til en jobb og ha like gode ferdigheter uavhengig av om man er den som roper høyest. Derfor burde også aksepten være større for at vi alle er forskjellige, også på dette planet.