Jeg følte meg presset til samleie

Jeg følte meg presset til samleie
TEKST: Ronja Perez Møystad

Magen min er anspent, merker at jeg er sulten men alt for stressa til å spise. Er jeg i ferd med å spy? I blant går trykket litt opp og så ned igjen. Hver gang det skjer skvetter jeg litt. Holder meg foran munnen, pinlig berørt. Nikker kontrollert og avslappet til tilskuerne for å symbolisere at det går fint. Jeg er rolig nå.

Er jeg gravid? Umulig. Det kan jeg umulig være. I hele dag har jeg gått med denne ubehagelige følelsen. Derfor var jeg sykmeldt fra jobb og bestilte akutt legetime.

– Ja, det er noe inni magen din, forklarte legen.

– Hva da? En baby?

– Ja, på en måte. Men mer en symbolsk baby.

Jeg sitter på trikken med en jævlig følelse.

Det var for noen dager siden vi hadde vårt første samleie.

– Jeg er litt nervøs.

Jeg betrygget deg. Strøk deg over håret. 

– Vi kan fortsatt vente, sa jeg. Vi trenger ikke ligge sammen i kveld.

– Hvorfor ikke? Du har jo lyst, har du ikke?

Jo, jeg hadde lyst. Nå lå du tross alt naken i sengen min. Du prøvde deg. Hva annet skulle jeg gjøre. Om jeg nektet ville det bare være en prinsippsak.

Du smilte, jeg smilte.

– Hvorfor smiler du?

Faen, hvorfor smiler jeg? For å virke sympatisk? Jeg vet ikke.

Så hørte jeg aldri fra deg igjen? Sjekket mobilen min. Ingenting. Hvor lenge skulle jeg ignorere andre beundrere for din skyld. Jeg ville jo at du skulle ta meg seriøst.

På mandag syklet jeg til skolen. Følte meg kul og såret. Håpet at jeg ville se deg der og at du ville si unnskyld for at du ikke tok kontakt. Men det gjorde du aldri.

Da jeg ankom skolen så jeg deg sitte ved trappene med tårer i øynene. Det sto tre blonde jenter med tegnede øyenbryn og porselens hud og holdt rundt deg. Jeg gikk opp trappene og klappet deg på skulderen.

– Går det bra eller?

Du snudde deg brått. Viste frem et peacetegn med fingrene og sa:

– Halla.

Så kastet du deg hikstende over de andre jentene.   

– Ditt jævla svin, skrek de etter meg. Når solen traff ansiktet deres skimtet jeg et tykt lag med pudder.

– Hæ?

En av dem var rasende. Hun var skuffet og såret over å se hennes nære venn lide. Derfor sprutet hun vannet fra flasken sin i ansiktet mitt. Trykket gjentatte ganger hver gang vannet stoppet. Jeg flyttet meg ikke. Dette var sjokkerende og absurd sa jeg.

– Vi vil aldri ser deg igjen. Kom deg til helvetes vekk herfra ditt jævla fitte tryne.

Den kommentaren traff meg ikke, jeg hadde sett en vagina før og hun lignet overraskende mye mer på en fitte enn det jeg gjorde.

Jeg forsøkte å strekke meg mot deg for å få kontakt. Men da begynte du å skjelve mens du trakk deg bakover. Du var vettskremt, redd for ditt eget liv.

– Hva har jeg gjort? Svar meg?

Du stirret med redsel inn i øynene mine, som om jeg pekte et våpen mot deg.

– Hva faen?? Det her er helt sykt nørd, mumlet jeg. 

Da jeg skulle hente bøkene mine før forelesningen fant jeg en avskrekkende overraskelse. Noen hadde tagget rapist bitch på skapet mitt.

Illustrasjon: Christine Arctander
Illustrasjon: Christine Arctander

Jeg prøvde å ringe deg flere ganger for å spørre om hva som hadde skjedd. Om det var din skyld at jeg ble daglig trakassert og fryst ut av samfunnet.

Når jeg gikk bak menn på gata ble de engstelige. De stoppet opp, snudde seg mot meg opp til flere ganger. Så på meg med angst i blikket. Gikk med raske skritt i frykt for at jeg skulle ta dem igjen. I flere tilfeller løp de da jeg svingte inn samme gate som dem.

– Men jeg skal bare tilfeldigvis samme vei, ropte jeg oppgitt.

Av og til ville de bare krysse veien for å komme seg lenger vekk. Jeg begynte å gå omveier hjem fra byen så ingen skulle føle seg forfulgt.

Så fant jeg det. En lang artikkel i klassekampen. Skrevet av deg, med tittelen «En uskyldig overgriper». I ingressen sto det: «jeg følte meg presset til samleie. Det var ubehagelig og feil.»

«Vi hadde bare truffet hverandre i noen dager da hun spurte om jeg ville sove hos henne. Jeg sa ja, men bare fordi hun manipulerte meg til det.»

Jeg rev papiret i to. Angret umiddelbart. Skrek ut i rommet, i sinne og frustrasjon. Kastet bamsen som lå i sengen min ut av vinduet. Det her var jo ikke riktig. Var jeg en overgriper? Hva hadde jeg gjort for å fortjene dette horrible stemplet? Jeg plukket papiret opp fra gulvet.

Videre sto det. «jeg merket at hun hadde lyst, og jeg ville ikke skuffe henne så jeg lot det bare skje. I senere tid ville denne hendelsen skape komplikasjoner i mitt sexliv. Jeg blir redd når kvinner ser på meg, ute på nattklubb. Redd for at de skal tvinge meg til å bli med dem hjem. En gang da jeg fulgte en jente hjem, tok jeg frem peppersprayen da hun prøvde å kysse meg. Jeg brukte den ikke, men jeg vurderte det. Det er trist at det måtte bli sånn, men jeg er i en periode i livet hvor jeg alltid må være på vakt.»

Jeg orket ikke lese mer. Artikkelen var 12 sider lang. 12 sider om traumer, selve akten og ditt ødelagte seksualliv.

På en fest spurte jeg deg hvordan du kunne ødelegge livet mitt. Ingen menn tørr å være alene med meg lenger. Du sa at du opplevde situasjonen på den måten og at jeg ikke måtte ta det så personlig.