Kampen om Capitol

Seks senatorseter skiller Obama fra en Kongress dominert av Republikanere. Fjerde november er det mellomvalg i USA.

 

Under Obamas presidentperioder har konfliktnivået i Kongressen nådd nye høyder. Det hele toppet seg da fjorårets budsjettforhandlinger falt sammen over «Patient Protection and Affordable Care Act», mye omtalt som ObamaCare. Da budsjettforhandlingene gikk i ståble lønninger og sosialtjenester holdt tilbake, med store konsekvenser for mange amerikanere. Meningsmålingene reflekterer at velgerne er lei av kranglingen og i begynnelsen av august kunne nyhetskanalen NBC News melde at Obama hadde nådd et foreløpig bunnpunkt i popularitetsmålingene. Han er likevel populær sammenlignet med Kongressen. NBC kunne melde at stusslige 14 prosent er positive til Kongressens arbeid.

 

Fjerde november vil mellomvalgene avgjøre hvilket parti som får flertall i Kongressen. For åfågjennom et lovforslag i USA måloven passere i begge kamre i Kongressen og bli godkjent av presidenten. I dag har demokratene flertall i Senatet og republikanerne har flertall i Representantenes hus. Det har skapt en fastlåst situasjon der de to partiene stopper hverandres forslag. Dette kan endre seg etter mellomvalget. Republikanernes flertall i representantenes hus står trygt. Demokratenes flertall i Senatet består imidlertid bare av seks seter, og opinionsmålingene viser dødt løp mellom representanter i flere stater. Om republikanerne vinner kontroll over begge kamre i Kongressen i årets mellomvalg kan det fåstore konsekvenser for politikken i USA de neste to årene, ikke minst for Barack Obama.

 

Fremskritt for elefanten

Senatorene ble valgt i 2008 og det gir republikanerne en fordel da dette var et godt valgår for demokratene. Entusiasmen for Obama var påtopp og mange fikk drahjelp i valgkampene sine. Den fordelen er borte nå. Det kan være en ulempe heller enn en fordel åbli assosiert med Obama i dagens politiske klima. Det vil derfor bli tøft, om ikke umulig, åforsvare alle setene som ble vunnet i forrige valg. Spesielt gjelder dette seter som ble vunnet i stater som vanligvis er republikanske. Demokratene har ogsålangt flere seter åforsvare totalt og republikanerne har derfor flere muligheter til åta demokratiske seter enn demokratene har mulighet  til åvinne republikanske seter. Fra før vet man at mellomvalgene vanligvis slår fordelaktig ut for det republikanske partiet. Deres velgere er eldre og mer etablerte i valgsystemet og dukker derfor opp ved alle valg. De tidligere nevnte 2008 setene ble vunnet i et år da demokrater generelt, men førstegangsvelgere spesielt, fant veien til valglokalet i usedvanlig stort antall. Om valgoppslutningen blir lav kan det straffe demokratiske kandidater.

 

Mer radikale kandidater kan lede til tap for republikanerne i stater de ellers burde ha vunnet

 

Med det sagt, man skal heller ikke overdrive entusiasmen i den republikanske leiren. De store problemene med åfåvedtatt budsjetter i Obamas periode har i stor grad blitt tilskrevet den republikanske ledergruppen. Det gjør dem lite populære, selv i en Kongress som mangler befolkningens tiltro. Republikanerne har derfor mistet mye av fordelen ved åvære i opposisjon. Et annet problem for republikanske kandidater, er utfordrere i eget parti. Republikanske kandidater måalltid være påvakt mot kandidater fra høyre, som kan finne pååstille mot dem i nominasjonsvalgene. Mange valg handler like mye om valgkamp innad i partiet som utenfra, ettersom flere amerikanske stater er klart etablerte som demokratiske eller republikanske. Mer radikale kandidater kan lede til tap for republikanerne i stater de ellers burde ha vunnet. En annen konsekvens kan være at republikanske kandidater tvinges mot høyre for åstoppe kritikken fra motkandidater. Dette har allerede ført til samarbeidsproblemer i Washington. Det politiske systemet krever samarbeid, men i mange stater kan man ikke være villig til åsamarbeide med demokrater dersom man ønsker åbli valgt.

Et oppsiktsvekkende eksempel påden republikanske ledergruppens manglende tiltro er Cantor mot Bratt saken. I juni tapte Eric Cantor, «Majority house leader»og dermed nestkommanderende i republikanernes ledergruppe, det republikanske nominasjonsvalget i Virginia mot en ukjent, Tea party støttet, økonomiprofessor. David Bratt stilte påen sterk anti-Washington linje og vant over den langt mer kjente Cantor. Cantor fikk derfor ikke delta i kampen om åforsvare setet sitt i representantenes hus og dermed forsvant en av de antatt viktigste aktørene i det fremtidige republikanske partiet.

 

En republikansk kongress

Barack Obama er allerede hemmet av et republikansk flertall i representantenes hus. Hvis de vinner Senatet i tillegg vil det bli slutt påalle nyskapende forslag fra presidentens side. Dersom Senatet skulle forbli under demokratisk kontroll vil situasjonen bli en ganske annen. Mot slutten av en periode uten mulighet for gjenvalg benytter mange presidenter anledningen til åtvinge gjennom sine hjertesaker. Vi vil derfor kunne forvente en mer aktiv president i dette tilfellet.

 

I teorien er det derfor mulig for Obama og det demokratiske mindretallet i Senatet åstoppe mange lovforslag og situasjonen i Kongressen vil forbli like fastlåst som i dag.

 

Et republikansk Senat vil imidlertid ikke bety at republikanerne kan boltre seg som de vil. For åtvinge et lovforslag til avstemming i senatet må60 av 100 senatorer stemme for. Det er svært lite sannsynlig at republikanerne får mye mer enn akkurat flertall i Senatet. Ettersom senatet opererer med ubegrenset taletid kan demokratiske representanter fortsatt gravlegge republikanske lovforslag, selv om republikanerne har flertall i begge hus. I tillegg vil Obama kunne stoppe nye lovforslag. For åkunne forbigået presidentveto måbegge kamre i kongressen stemme for med 2/3 flertall. I teorien er det derfor mulig for Obama og det demokratiske mindretallet i Senatet åstoppe mange lovforslag og situasjonen i Kongressen vil forbli like fastlåst som i dag.

En av de klare bekymringene ved at Republikanerne får flertall i Senatet er at dagens fastlåste situasjon i Kongressen kan videreutvikle seg. Om republikanerne sitter med lederskap i begge hus, men fortsatt ikke får gjennom sine lovforslag vil det unektelig øke spenningen. De sitter med ansvaret, men ikke med makten. Samtidig er det vanskelig åse for seg at et republikanskledet Senat ikke vil klare åskape endringer. Et republikansk flertall i Senatet vil gi dem makt over dagsorden som vil føre til en helt annen saksgang enn i dag, med klare republikanske prioriteringer.

 

Mot valget i 2016

Det kan ogsåtenkes at et republikanerne flertall i begge kamre i Kongressen kan tvinge frem økt samarbeid mellom partiene. Det vil fremståsom svært udemokratisk, om ikke umulig for Obama ålegge ned veto mot alle lovforslag fra Kongressen. Ogsårepublikanerne kan ha noe åhente ved mer samarbeid. Om det politiske klimaet ikke bedrer seg og kranglingen med demokratene fortsetter, vil en republikansk styrt kongress sitte med store deler av ansvaret. Da kan det bli vanskelig åargumentere for at en republikansk president vil gjøre den store forskjellen og skape ny optimisme i 2016. Det kan påsin side gi Obama en ny mulighet. Om han presser hardt påfor åfågjennom sterkt tiltrengte reformer kan republikanerne fort havne i en posisjon der de mågodta enkelte kompromisser for ikke åfåskylden for den politisk stillstanden.

Mye vil være avhengig av demokratene dersom Kongressen blir dominert av republikanere. Med en isolert president kan det demokratiske mindretallet i Kongressen ha sine grunner til åoppmuntre til  stillstand i det politiske systemet. Påsamme måte som Republikanerne kan tjene pååsamarbeide med demokratene for åikke fåskylden for Kongressens handlingslammelse, kan demokratene tjene pånettopp dette bilde av en republikanskledet Kongress. Det er bare to år til presidentvalget og neste senatsvalg. De demokratiske senatorene vet at bordet da vil være snudd. Senatorene som skal skiftes ut i 2016 er fra republikanernes brakvalg i 2010. Da har demokratene en god mulighet til åta senatet tilbake.