Kampen om undertrykkelsen.

Kampen om undertrykkelsen.

Denne teksten skal handle om menninisme.

«Hæ?», sier du

«Ja», sier jeg.

 

Menninisme er en oversettelse av det engelske ny-ordet meninism, kanskje bedre kjent på det store internettet som MRA’s: Mens’ right activism. Når jeg nå skal ta fatt på debatten mellom feministene og menninistene  er det viktig å ta begrepsforklaringen først. Her er først den grunnleggende ideen bak feminisme:

The doctrine advocating social, political, and all other rights of women equal to those of men.

Menninisme er et såpass nytt ord at det ikke ligger forklart i en troverdig ordbok eller leksikon online, men ut i fra ulike nettkilder kan jeg forstå at det aller mest grunnleggende ser omtrent slik ut.

The doctrine advocating social, political, and all other rights of men equal to those of women.

Altså vil ideologiene sammenlagt at menn skal ha samme rettigheter som kvinner, og at kvinner skal ha samme rettigheter som menn. Så fint og flott. Her er vi enige om hva som må gjøres! Eller? Tro det eller ei, det er en generell oppfatning der ute på det store internettet om at disse er motsetninger. Menninisme har altså oppstått som en motbølge til den moderne feminismen.

Det er amerikanerne som utpeker seg på internett som de mest ekstreme i begge retningene. På facebook-sider som «Woman Agains Feminism» kan man lese eksempler på dette, hvor det også er klart hvor misforstått og kanskje også misbrukt begrepet feminisme er.

«Feminists think gay men are oppressing women by not dating us»

«I am not a feminist, because I believe in equality of the genders»

«I don’t believe in feminism because guys are also raped».

Og ikke minst den forklarende:

«I am not a feminist because I don’t want to»

Om du lar deg provosere av denne uvitenheten er du nok ikke alene, men jeg tror nok de færreste ønsker å igle på seg en gruppe med 22.000 anti-feminister (inkludert  nett-troll)  som allerede har bestemte seg om at feminisme er noe djevelen selv startet – Kanskje kan ville den antifeministiske Peer Gynt sagt at for djevelen står i alle som kjemper for kvinners rettigheter? Man kan jo undres medlemmene i de utallige slike gruppene noen gang har lest en objektiv

definisjon av begrepet feminisme, men trolig har de vel heller havnet i argumentasjon med de mer ekstreme «feminaziene» (også her inkludert nett-troll), og antatt at de sier stemmer for alle.

Feminazi er et begrep jeg selv er meget ubekvem med å bruke, ettersom dette er en stempel du lett får i kritiske kretser ved å si noe som enkelt at  «Jeg syntes kvinner kanskje burde få.. (sett inn grunnleggende menneskerettighet)». Likevel syntes jeg begrepet med rettferdighet kan brukes om for eksempel selvutnevnte feminister som mener kvinner av natur er bedre foreldre enn menn.

«I don’t believe in feminism because guys are also raped»

Med andre ord er det kanskje ikke sabotasjen mot feminisme eller menninisme som er mest skadelig for begrepene, men heller sabotasje «innad». Det kan se ut til at de mest ekstreme i begge retningene har en kamp om å ha det verst – å være mest undertrykt. Mens de moderate forsvarer, blir de ekstreme mer ekstreme. Og da er det kanskje ikke så rart at de som tar avstand, spesielt fra feminismen,  også har så gruelig rett – rent subjektivt. For når du som hjemmeværende mor eller glamourmodell ikke føler du er velkommen i kvinneforkjempernes rekker, er det kanskje ikke så rart du tar til motmæle. Spesielt når du blir tatt imot på andre siden av menn som mener at du er bare en ordentlig kvinne om du er hjemmeværende eller glamourmodell – gjerne begge deler.

Feminisme i sin dypeste, men også enkleste betydning handler om menneskerettigheter. Menneskerettigheter med fokus på kjønn. Tradisjonelt har det handlet å heve kvinners rettigheter opp til de samme som menns – men ikke å heve dem over. På samme måte som at det å kjempe for barns rettigheter ikke er det samme som å si at voksne ikke har noen problemer som er verdt å jobbe med, eller å ikke ønske det velkommen.

Kvinnekampen blir forsmådd til å «bare» handle om brystvorter i sosiale medier. Men om vi slutter å latterliggjøre det, og tenker litt etter.. Er det ikke litt rart at i 2015 må en kvinne redigere inn hårete mannenipler for ikke å få bildene fjernet fra nettet, og kanskje også risikere å bli utvist for usømmeligheter? Og hvor mange kjenner du, både av kvinner og menn, som ikke ville hevet øyenbrynet hvis de så en dame som ikke skammet seg over å ikke ha barbert armhulene?  Jeg sier som en svensk kvinne sa da hun ble hengt ut på nettet for dette: «Det var ikke jeg som fant det på. Det vokser bare der».

Jeg kan si meg enig at det finnes viktigere saker enn dette, og mange argumenterer også for at kvinnekampen i den vestlige verden blir for navlebeskuende i forhold til problemene som kvinner i resten av verden står ovenfor. Men en ting skal være sagt, om det så skal sies med streng stemme: Om du har nerver til å sende noen en melding og spørre om hvorfor de ikke engasjerer seg for en sak du syntes er viktig, så bør det faen meg følge med en link til nettkampanjen du laget.

Problemet er ikke ideologier eller navn. Problemet er at vi må lære oss å lage et skille. Kanskje er det mange terrorister som er muslimer, men det er ikke det samme som at mange muslimer er terrorister. Her starter altså menninismen

med feil utgangspunkt. For selv om de som mener at det ligger i menns natur å utøve seksuelle overgrep ofte kaller seg feminister, betyr dette slett ikke at de fleste feminister mener dette.

Det at ideologien starter med feil utgangspunkt betyr heller ikke at vi skal legge lokk over problemene.  Manne-saken som blir lagt vekt på er like viktige som kvinne-saken. Det at menn dømmes hardere i retten, har høyere selvmordsrate og har en mye mindre sannsynlighet til å sitte igjen med barna etter skilsmisse.  Det er ordentlige problemer, og det handler om kjønn.

Uansett hvor mye tilhengerne  vil nekte – menninismen er feminisme, om så en moderne gren. Og den er like viktig – gjort på riktig måte. Men en stor svakhet har den: til tross for samme utgangspunkt, visjon og metode, er det ikke snakk om at tilhengerne av denne grenen skal identifisere seg med noe som har «femi» i navnet.

Hannah Kvamsdal
Foto: Kristoffer Kraakstad