Kannibalismen på mediemarkedet- papiravisens fremtid

Kannibalismen på mediemarkedet- papiravisens fremtid

Siden nettavisens gjennombrudd har debatten rundt papiravisens fremtid stått på dagsordenen. Opplaget synker og færre viser interesse for journalistenes arbeid. Papiravisen er ikke lenger for alle.

– Det er helt åpenbart at hvis du gir folk fri tilgang til tilsvarende innhold som i en papiravis, så er det ikke mange argumenter for å betale et dyrt abonnement eller kjøpe avisen i løssalg, sier Sigurd Allern, professor i journalistikk ved Universitetet i Oslo og tidligere redaktør i Klassekampen.

Han kommenterer at opplagsfallet først og fremst har gått ut over løssalgsavisene som systematisk har satset mest på gratisjournalistikk nettet.

– Det er der opplaget har stupt. For andre typer aviser har det jo gjennomgående vært en jevn, men mindre nedgang, og for noen få aviser har trenden vært motsatt, fortsetter han.

Allern mener det er flere faktorer som påvirker avisenes synkende opplag. Internett er bare en av faktorene han nevner. Demografiske endringer, for eksempel av folk stifter familie senere i vår tid spiller også inn. Mange immigranter kommer dessuten fra land uten sterke avistradisjoner.

– Internett akselererte imidlertid utviklingen fordi det ga en ny konkurransefaktor. Det ga mulighet til å hente informasjon uavhengig av papir. Gratispolitikken førte i mange år til kannibalisme på mediemarkedet, forklarer Allern.

Han mener avisene har underminert sin egen forretningsmodell gjennom å undergrave sitt hovedprodukt, papiravisen, i en naiv tro på at tapte inntekter kan erstattes av annonser på det digitale annonsemarkedet.

Demokratiets grunnstein
Allern understreker at det viktige ikke er formatet i seg selv, eller hvilke form mottagerne leser nyhetene på, men at papiravisen historisk sett har representert en omfattende journalistisk dekning av mange samfunnsforhold, og bidratt til meningsutveksling og debatt.

«Avisene er det sentrale bindeleddet for å skape en offentlig samtale hvor demokratiet kan fungere best mulig, mener Mímir Kristjánsson, nyhetssjef i Klassekampen»

– Og hva skjer, da, med hele dette mediesystemet hvis papiravisen, som er det mest grunnleggende elementet, forsvinner? Det vil være et enormt tap for det politiske demokratiet hvis avisene går under og erstattes av dårlig finansierte nettilbud, sier Allern.

Han kommenterer at mulighetene for digitale aviser som erstatter papiravisen fullt ut er en illusjon, og at hovedårsaken til det er at de nye, digitale annonseringsmulighetene gir journalistiske medier begrensede muligheter på reklamemarkedet.

Mímir Kristjánsson er nyhetssjef i Klassekampen. Hans oppfatninger av mediesystemets situasjon samsvarer med Allerns uttalelser. Kristjánsson uttaler at demokratiet avhenger av en offentlig debatt som ikke er forankret i papiravisene, men må finansieres av dem for å kunne eksistere.

– Målet vårt er å skape en offentlig samtale hvor demokratiet kan fungere best mulig. Det handler om å ha en samtale om det som skjer i samfunnet. Avisene er for meg det sentrale bindeleddet for det, sier han.

Kristjánsson kommenterer at den offentlige samtalen kan skje på internett, men at den private finansieringsrammen av journalistikk på nett ikke finnes.

– Det er jævlig viktig. Jeg tror ikke jeg overdriver når jeg sier det er avgjørende for vår kultur og samfunn at det består, og akkurat nå er papir det eneste som greier å finansiere sånne miljøer, fortsetter han.

«Det vil være et enormt tap for det politiske demokratiet hvis avisene går under og erstattes av dårlig finansierte nettilbud»

Løsningen på den demokratiske krisen
Norsk presse er i følge Paul Bjerke (2011:149)1 delt mellom tabloidjournalistikk og offentlig gode-kringkasting. Tabloidjournalistikk oppstår når avisene ”forenkler vanskelige problemstillinger slik at de kan tilpasses en travel mediehverdag”.2 Fordi nettavisene finansieres av annonser og klikk, har flere mediehus begynt å produsere kommersiell journalistikk.

Kristjánsson påpeker at tabloid-journalistikken er en annen faktor for opprettholdelsen av den kritiske journalistikken.

– Jeg mener løsningen på problemet er å lage god, tabloid papirjournalistikk. Jeg mener tabloid er et slags hedersord. Det som forandrer politikken, og som betyr noe for demokratiet i papiravisene er de tabloide sakene. Vi trenger aviser som er kritisk til regjeringen. Tabloidaviser har en evne til å forandre måten regjeringen og staten tenker på, og det trenger pressen. Derfor kan jeg ikke se for meg hva som kan erstatte det annet enn de store tabloidene. Det er en veldig skummel utvikling, for hvis tabloidavisene forsvinner så er det ingen som vil avsløre skandalene, forklarer Kristjánsson.

Allern fremhever noe annet:

– Hvis vi bare hadde kommersielle TV og radiokanaler, ville journalistikkens fremtid vært ekstremt mørk, og det ville hatt negativ betydning. Den ville vært mørk fordi det ikke finnes noe rasjonelt kommersielt motiv for investorer som vil tjene mest mulig penger på å investere i journalistikk. Det ville vært et sammenbrudd for den journalistiske produksjonen, og redaksjonene vil bli mye mindre fordi det ikke vil være noe inntektsgrunnlag digitalt for å drive med det som papiravisene reelt sett har finansiert, sier Allern.

Ifølge Allern oppstår det en ny situasjon når inntektsgrunnlaget faller, og at det er den situasjonen vi er i ferd med å få for deler av mediene.

– Det vil jeg kalle et demokratiproblem fordi det rett og slett vil føre til en markedssvikt. Markedet vil ikke kunne fortsette å finansiere journalistikk som et slags kollektivt gode igjennom reklamefinansiering, konkluderer han.

Hva tror du kan bidra til å øke papiravisens opplag og lesertall?
– Kvalitetsjournalistikk krever kvalifiserte journalister, det krever at det finnes et miljø som kan ha en kildekritisk overvåkning. Til syvende og sist så koster det en del penger. Løsningen på dette er at det offentlige kan påvirke igjennom skatteregler, avgiftsregler og igjennom direkte støtteordninger, og det finnes det gode grunner for, svarer Allern.

På tross av at de fleste papiravisers opplag har sunket, er Klassekampenetav flereunntak.Klassekampen er en av få løssalgsavisene i Norge der opplaget i papiravissalget har steget.Kristjánsson menergrunnen til dette er at mediehuset satser aktivt på innholdet for å nå flere mottagere.

– Det er enkel teori, men jeg tror at folk vil ha kvalitet. Vi har et tilsig av abonnenter som går til Klassekampen fordi vi prøver å være en slags allmenn-avis. Vi dekker teater og politikk, mens andre aviser beveger seg tydelig i en retning fra allmennkringkastingsrollen. Satser avisene på kvalitet, så kjøper folk papiravisen, men folk kjøper ikke noe en avis som de har lest på nett to dager før. Alle journalister tror at folk er dumme, men de tar helt feil, alle journalister er dumme. Folk er smarte, og derfor vil de ha kvalitetsjournalistikk, avslutter han.

 

Emili Knutson
Medieviter fra NTNU som studerer master i journalistikk ved Universitetet i Oslo. // Foto: Anja Bratt