Kondomet – en truet art

Kondomet – en truet art

I forrige utgave av Samfunnsviter’n skrev Hanna Bolstad om viktigheten av å snakke om sex i grunnskolen. Det at unge i begynnelsen av tyveårene ligger øverst på statistikken når det gjelder både abort og seksuelt overførbare sykdommer tyder på at en lignende samtale bør også fremmes blant studenter. 

Tekst: Fride S. Jensen, Kultur og Kommunikasjon Bachelor  
Illustrasjon: Asbjørn O. Gundersen 

Er det noe vi studenter snakker mye om så er det sex, men det at vi allikevel ligger øverst på statistikken når det gjelder både abort og seksuelt overførbare sykdommer tyder på at en del av samtalen ikke har nådd gjennom. Vi bestemte oss for å utvide lunsjens sexprat, og utfordret våre medstudenter til å reflektere over sin (manglende) kondombruk. Det viste seg at det å snakke om kondomer er én ting, og at det å faktisk bruke det er noe helt annet.  

Vi får seksual- og prevensjonsundervisning i grunnskolen, vi kan hente gratis kondomer i alle farger og fasonger på vår nærmeste helsestasjon og vi kan til og med få det tilsendt gratis og diskret hjem i postkassen. Likevel er unge nordmenn blant de dårligste i verden når det kommer til å bruke kondom. Hvorfor er det sånn? Vi spurte Stine Solli, sykepleier og prosjektleder ved Sex og samfunn, og svaret vi fikk var vel egentlig svært lite overraskende. Solli mener vår generasjons kondomvegring er et resultat av at vi er naive, dårlige til å kommunisere og at vi har andre gode alternativ som beskytter mot uønsket graviditet.  

Kjipere å bruke kondom enn å ta antibiotikakur 

Da vi snakket med medstudenter om deres forhold til kondombruk og kjønnssykdommer fikk vi bekreftet våre mistanker – mange tenker svært lite over konsekvensene som kan følge ved å ikke bruke kondom, og flere av guttene vi snakket med mente at dersom de bruker kondom er det minst like mye for å unngå graviditet. Graviditetsproblematikken har vi i stor grad under kontroll, og kondomet er dessuten det minst sikre prevensjonsmiddelet mot graviditet. Det kondomet derimot er alene om å beskytte mot er kjønnssykdommer, og derfor er det der fokuser bør ligge. 

Baksiden av et godt og tilgjengelig helsevesen er at man senker skuldrene og regner med at alt av infeksjoner kan kureres. 

Det finnes ingen tall på hvor mange som bruker kondom i Norge, men smittetallene snakker for seg selv. Seksuelt overførbare infeksjoner som tidligere har vært nærmest utryddet er nå i stor grad tilbake i samfunnet. Ett eksempel er gonoré, en infeksjon som tidligere nesten utelukkende ble funnet i utlandet eller i enkelte mer utsatte grupper, men som vi nå – takket være mer reising og mindre bruk av kondom – kan plukke opp etter en kveld på byen i vårt kjære Oslo. I 2017 ble det i følge tall fra Folkehelseinstituttet diagnostisert 1399 gonorétilfeller i Norge, med 58% av de smittede bosatt i Oslo.  

Baksiden av et godt og tilgjengelig helsevesen er at man senker skuldrene og regner med at alt av infeksjoner kan kureres. Heldigvis stemmer dette i de aller fleste tilfeller – enn så lenge – men med manglende frykt følger også mer uaktsomhet og økt spredning. Behandlingene mot infeksjoner som klamydia og gonoré er effektive per i dag, men vi vet godt at det ikke er bra for hverken individuell eller kollektiv helse å ta mer antibiotika enn nødvendig. Overdreven bruk kan i verste fall resultere i resistente bakterier, og Helsedirektoratet meldte i 2013 at standardbehandlingen for gonoré ble endret nettopp fordi 60-80 % av påviste tilfeller var resistente mot behandlingen. Stine Solli på Sex og samfunn mener det er fint at vi stoler på vitenskap og medisiner, men at det er et folkehelseproblem at vi bruker antibiotika så ukritisk som vi gjør.  

Hvorfor er det så vanskelig å ta opp (spørsmålet om man skal bruke) kondom? 
Visste du at:
Kondomer er ferskvare, så pass på at de ikke går ut på dato! 
Heldigvis kan du få gratis kondomer flere steder, blant annet via gratiskondomer.no. Der legger du kun inn adresse og telefonnummer, så blir kondomene levert hjem til deg i en deilig diskret konvolutt. Én pakke inneholder10 eller 15 kondomer, leveringstiden er på rundt en uke, og du kan bestille ny konvolutt hver 14. dag.  

Amelia Haile, tidligere ansatt ved Sex og samfunn, skrev i 2017 sin masteroppgave om unge voksnes tanker og erfaringer knyttet til kondombruk, etter å ha oppdaget hvor lite forskning som var blitt gjort på dette i Norge. Resultatene av hennes studie bekreftet internasjonal forskning som viser at unge, seksuelt aktive voksne har en naiv og lav trussel-oppfatning når det gjelder seksuelt overførbare infeksjoner. Studien viser også at hvor godt partene kjenner hverandre, om det er første gang med en partner og om samleiet skjer i ruspåvirket tilstand påvirker vurderingen av hvor nødvendig det er å bruke kondom. Dette er faktorer som bekreftes av samtlige studenter vi har snakket med. Flere kan fortelle om situasjoner der de har hatt all intensjon om å beskytte både seg selv og partner, men hvor rus eller manglende kommunikasjon har kommet i veien. I slike situasjoner er det faktisk ikke tanken som teller. 

Selv om vi nå begynner å kunne mer om kjønnssykdommer finnes det fortsatt en god del misoppfatninger og myter som florerer, og følger du med til neste side er det tydelig at både disse mytene og Hailes funn kan bekreftes av studenter vi har snakket med på Blindern. En av misoppfatningene knyttet til kjønnssykdommer er at dersom man ikke har noen symptomer eller plager, har man heller ingen kjønnssykdom. Utfordringen er at veldig mange som smittes med klamydia og gonoré ikke får noen merkbare symptomer, noe som dessverre fører til at man både kan være smittet, og smitte videre, uten selv å vite om det.  

Solli nevner også at de på Sex og samfunn møter mange som kan ha en oppfatning om at det er visse typer folk som har kjønnssykdommer, og at risikoen for kjønnssykdommer er knyttet til antall partnere. «Mange tenker at dersom man for eksempel kun har hatt en partner så kan man ikke ha klamydia, men jo – det kan man godt ha. Man kan være uheldig å bli smittet uavhengig av om man har hatt få eller mange partnere». Det de ser som en av hovedgrunnene til at kondomet blir så lite brukt er at mange er redde for å ta opp spørsmålet om partner har kondom, eller for å selv ta opp kondomet, fordi man er redd for hvordan en skal bli oppfattet. Det som derimot går igjen blant unge både Solli og Haile har snakket med er at den mottakende parten ofte blir lettet for at noen tar initiativet. Det er veldig ofte en mismatch mellom hvordan en tenker selv at den andre vil reagere, og hvilken reaksjon man faktisk får. De aller fleste man snakker med vil kunne bekrefte at den som tar initiativ til kondombruk først og fremst vil oppleves som ansvarlig, og noen mener faktisk det er en turn-on. 

Vi er mestere i å se for oss scenarioer som ikke har noen røtter i virkeligheten, og det viser seg gang på gang at man ikke oppfattes på den måten man frykter. Det viktigste vi kan gjøre for oss selv er derfor å reflektere over vår egen kondombruk, og om dette er noe vi ønsker å gjøre noe med. Hvis ja – frem det i seksuelle relasjoner og frem det som et krav; «Her, et kondom – la oss bruke det!».  

Leave a reply