Kunst, søppel og debatt

Kunst, søppel og debatt

Det satte fyr og flamme i kunstdebatten da en ny skulptur ble reist i tettstedet Kvam i høst. At det finnes forskjellige meninger om samme kunstverk er ikke noe nytt, men kan vi si noe mer om bakgrunnen for motsetningene?

Tekst: Eskild Gausemel Berge // Foto: Lars Tungen 

På Høstutstillingen i fjor ble jeg stående og se på kunstverket «DemonStration» av Astrid Saxegaard. Jeg forsøkte å forstå kunstverket, men klarte det ikke. For meg fremsto kunstverket som søppel heller enn kunst. 

Jeg tok frivillig turen til Høstutstillingen, så mine meninger om enkeltverk i utstillingen burde bety lite for andre enn meg selv. Annerledes er det kanskje, når et kunstverk du ikke liker blir plassert i bygda du bor i.

Et nytt kunstverk i sentrum av tettstedet Kvam i Oppland, satte i alle fall i gang en kunstdebatt av nasjonale dimensjoner i høst. Den nye skulpturen, som var under oppføring i en rundkjøring, falt ikke i smak hos alle i bygda. Flere ba om at det uferdige kunstverket skulle fjernes.

– Det er ualminnelig stygt. Det skulle ikke vært lov å kalle det kunst. Det kan kjøres på søppelplassen. Det er der det hører hjemme, fortalte Tor Kolloen til NRK. 

– Det kan ikke kalles kunst når du setter sammen en gammel møkkspreder og en stein. Samme hva man gjør med det så blir en møkkspreder bare en møkkspreder, og en stein blir bare en stein, sa sambygding Kjell Bjørke.

Flere ba om at det uferdige kunstverket skulle fjernes

Et kunstig skille

Kunstdebatten fra Kvam er interessant på flere måter. For det første, kan vi lage et skille mellom kunst og søppel? 

– Jeg mener at man hverken kan eller skal skille mellom kunst og søppel. Det blir et kunstig skille, sier Lotte Konow Lund. Hun er kunstprofessor ved Kunsthøgskolen i Oslo og snakker engasjert om problemstillingen. Lund tror kunst først og fremst blir misforstått, når noen tyr til ordet søppel.

– Vi må se på kunst som et uttrykk vi alle oppfatter subjektivt. Det noen ser på som søppel, kan være et stort kunstverk for andre.

– Vil det si at alt er kunst?

– Nei. Bak et kunstverk er det en kunstner, men vi kan ikke lage offentlige streker for hva som er kunst og ikke. Samfunnet er i konstant bevegelse, og kunstbegrepet har utviklet seg. Før var det  bestemte kriterier for hva som kunne blir definert innenfor kunstbegrepet; som maleri og skulptur. Nå kan det være  nesten hva som helst. 

Vitenskapelig tomrom

Så vet vi at kunst oppleves subjektivt, men kan vi si noe om hvorfor opplever vi kunst så forskjellig? 

I et forsøk på å finne ut mer får jeg kontakt med Carl-Erik Grennes, professor emeritus ved Psykologisk institutt på UiO. Grennes har en stor faglig lidenskap for samspillet mellom psykologi og estetikk.

Hvordan fungerer hjernen vår, når vi opplever kunst?

– Du kunne neppe stilt meg noe viktigere og vanskeligere spørsmål. Estetikken forblir det området som fremdeles ikke er vitenskapeliggjort. Vi kan rett og slett ikke beskrive hva som skjer i hjernen når man opplever kunst.

Den pensjonerte professoren forklarer hvordan kunst går rett inn i den emosjonelle delen av oss. Det er ikke kunstverket som er viktig, men møtet med kunstverket som betyr noe. Det utløser reaksjoner og følelser.

– Det vil være tåpelig å si at vitenskapen ikke vil kunne anvendes på kunst. Du kan vitenskapeliggjøre masse ved kunst, som å beskrive kunstverket og ta nevrologiske undersøkelser. Du kan imidlertid ikke fortelle hvordan det er å oppleve kunst ut ifra de analysene du har gjort på forhånd. Således er feltet et vitenskapelig tomrom inntil videre, men dette er hendelser med oss som må kunne beskrives med tid og stunder, forklarer Grennes. 

Ung debatt

Grennes kan ikke gi meg et svar på hvorfor vi opplever kunst forskjellig. Likevel har han en klar formening om at man må forstå et kunstverk for å kunne nyte det.

– Det må innsats til for å nyte et kunstverk og hvis man ikke forstår er så det en mulighet for at man ikke vil forstå. At man ikke har satt seg inn i det, sier den tidligere professoren. 

Når folk mener kunst er søppel, må man også ta hensyn til dem

Ina Blom, professor i kunsthistorie ved UiO, sier interessen er avgjørende for forståelsen. Hun sammenligner kunst med fotball. Noen vier livert sitt til sporten, og deler en lidenskap. De vet navnene på spillere, deres sterke og svake sider. For andre er fotball en merkelig aktivitet der 22 personer forsøker å få en ball inn i et nett. På samme måte kan noen se kunst der andre ser søppel.

– I tråd med moderniseringen har flere mennesker fått tilgang på kunst. Før var det kun en liten gruppe mennesker i samfunnet som hadde denne tilgangen, poengterer Blom. 

Hun forklarer at moderniseringen også har ført til at kunstbegrepet har blitt større, og diskusjonen deretter. Kunstdiskusjoner lik den i Kvam er interessante. 

– Kunstdebatten i Norge er relativt ung. Skolen lærer elevene først og fremst om tradisjonell kulturanalyse, som av dikt og kjente malerier. Det er derimot lite opplæring i moderne kunstkritikk, og da kan man kanskje forvente at det oppstår slike sterke motsetninger i en kunstdebatt.

Kunsthistoriker Blom mener også at det kan være vanskelig å gjøre riktige avveininger, når det er sterke ulike meninger om permanente kunstverk i offentlige rom. Når folk mener kunst er søppel, må man også ta hensyn til dem.

Kunstverket i Kvam ble til slutt fjernet av sikkerhetsmessige årsaker, etter at noen forsøkte å demontere skulpturen på egen hånd. Kanskje kan vi håpe at det blir satt opp et sted på Grünerløkka, for å se hva slags reaksjoner det vil skape i et mer urbant miljø?