Kunsten å holde hodet over vann

Kunsten å holde hodet over vann

Husker du den tiden du var fryktløs? Ung og full av energi, med hele livet foran deg? Når det verste som kunne skje var at du glemte å se på barne-tv? Når den største feilen du gjorde var å ta på skoen på feil fot?  

Av Siri Rebecca Dyhre Bjønnes
Illustrasjon: Elise Ruud Gordeladze 

Da du fylte 6 år og begynte i førsteklasse og du merket at noen ble bedre venner enn andre, men du brydde deg ikke for du hadde dine egne venner å leke med. Den tiden da du ikke brydde deg om noen sa noe negativt om hårsveisen din eller tennene dine. Da du ble møkkete da dere var ute og lekte, fordi du ikke brydde deg om å være pen.  

Kanskje du gråt da du ble trukket opp i fag, for du visste at du ikke hadde lest godt nok til å få de karakterene du ville ha  

Så fylte du 13 år og begynte på ungdomsskolen. Da du fikk din første 2’er på karakterkortet. Da du for lengst hadde opplevd at andre baksnakket deg og frøs deg ut. Du ble kanskje kjent med nye mennesker, og begynte også å sammenligne deg selv med alle andre. Hadde du de riktige klærne? Var du kul nok? Var du bra nok? 

Da du fylte 16 år og var redd for å gjøre feil. Du hadde eksamen for første gang. Kanskje du gråt da du ble trukket opp i fag, for du visste at du ikke hadde øvd nok til å få de karakterene du ville ha. Kanskje du var redd for å stryke. Du begynte å tenke på fremtiden. Kanskje måtte du ta et viktig valg for første gang i livet. Du var kanskje redd for å velge feil retning på VGS, og valgte linje basert på hva vennene dine ville. Du var redd for å ikke kjenne noen på den linja du ville gå. Kanskje dro du på en skole som var langt unna fordi du ville gå idrett eller musikk, og ikke kjente noen. Det var ikke bare lett å få seg nye venner heller. Du møtte mange nye mennesker og så mindre og mindre av dine gamle venner. Rykter florerte, og du innså at livet ikke lenger er som den gangen da du gikk i barnehagen og var bekymringsfri. Du hørte sladder og drittslenging på daglig basis, og du måtte lære deg å håndtere skuffelser og nederlag.   

Da du fylte 18 år og var redd for å få deg kjæreste. Kanskje du aldri hadde kysset noen før. Kanskje du allerede hadde hatt en kjæreste som behandlet deg dårlig. Kanskje du var ulykkelig forelsket i noen som ikke likte deg tilbake. Kanskje du tenker at ingen kan synes du er pen uten at de har ølbriller på. Kanskje du ikke ble invitert til å være med på russebil eller russebuss, selv når flere av vennene dine ble spurt. Kanskje du sjelden ble invitert på fest og følte at alle andre hadde en bestevenn, og du var alltid andreprioritet.  

Du har begynt på universitetet. Eksamener kommer årlig og de blir mindre skumle for hver gang. Du har møtt nye mennesker og studerer noe du liker. Kanskje tok det lang tid før du fikk noen venner her, men du har lært at du må være åpen for nye opplevelser. Du har flyttet ut av barndomshjemmet ditt, eller ut av hjembyen din, og må bli kjent med en ny by.  

Det er fortsatt mange feil du skal gjøre, frykter du skal møte. 

Så innser du at alt du har opplevd frem til nå har formet deg. Nå frykter du helt andre ting enn da du var 12 år. Det er som en hinderløype, når du først har kommet over et hinder så er det ikke like skummelt lenger. Du må ta viktige valg for fremtiden. Det er fortsatt mange feil du skal gjøre, og flere frykter du skal oppdage. Du dater noen flere duster, velger feil studie, eller blir ditchet av nære venner. Sånn er livet. Du skal gråte mer, du skal le mye mer, elske, og puste. Du lærer, og du fortsetter. Du prøver å holde hodet over vann. Og så vet du at det kommer flere utfordringer i livet, men du vet at du finner en løsning til slutt. Du har tross alt kommet deg hit.