Lat, men miljøbevisst? Ja takk begge deler!

Lat, men miljøbevisst? Ja takk begge deler!

Dette med å redde verden er fullstendig kompatibelt med å være (ganske) lat. Det handler om å være kapabel til å gjøre noen små justeringer i hjernebarken.

Det er veldig lett å føle seg som nåla i høystakken, en liten fisk i et stort hav og så videre når det er snakk om miljø og dette med å skape en forskjell for hele verden. Det er jo ikke du, som det lille individet du er, som skaper det største utslippet. Tenk bare på de store fabrikkene som spyr ut skadelige gasser, eller de store tunge trailerne som durer bortover veiene og forpester alt de kjører forbi? Jo, det er slik at de som må utføre de største kuttene er stater og de store selskapene, men dette vil ikke si at du som individ er irrelevant. For du er en forbruker, og som forbruker har du makt til å påvirke mer enn du tror. Det handler om kunnskapen du sitter på, og om hvilke muligheter du faktisk har til gjøre en forskjell. Det er mange kriser i verden i dag og alle fortjener sin del av oppmerksomheten fra deg. Bak enhver krise står det utallige organisasjoner som ønsker penger til akkurat sitt formål. Selv om dette med å donere penger til en organisasjon som jobber for miljøet, slik som Bellona eller Green Peace, er en flott ting så skjønner jeg at man ikke kan dele ut til alle organisasjonene. Kan du gi – flott! Kan du ikke gi? Da kan du likevel hjelpe klimaet på andre måter. Og hjelpes må det, for om miljøet går rett vest, ja så går vi rett vest sammen med det.

Global oppvarming?

For mange er det ganske vanskelig å gripe tak i denne miljøkrisa. Det er mange elementer og det er vanskelig å få den korrekte informasjonen om hva en kan gjøre. En ting som er kritikkverdig med måten krisa har blitt taklet på er hvordan forskere har bombardert oss med motstridende informasjon. Først hørte vi om global oppvarming og mange tenkte; «deilig med varmere klima i Norge da!». Men, miljøkrisa handler ikke om global oppvarming i det lange løp. Global oppvarming er kun det første steget av denne krisa, temperaturene øker, polområdene smelter og det kalde ferskvannet fra isen blander seg med saltvannet i havet. Balansegangen i havet mellom fersk- og saltvann blir forstyrret og havstrømmene, blant annet Golfstrømmen, blir endret. Dersom dette skjer blir Norge et veldig kaldt sted å bo. Andre konsekvenser av miljøkrisa er at store deler av kloden vår vil være ubeboelig på grunn av havnivå som stiger og ørkenområder som utvider seg. Endringer av økosystemer vil føre til at dyrearter blir utryddet, mennesker blir drevet på flukt. Dette vil igjen føre til, og har allerede ført til at veldig mange dyr og mennesker har mistet livet. Dette er antagelig ikke nyheter for deg som leser. Likevel, så befinner vi oss i den situasjonen at vi ødelegger og presser den stakkars kloden som huser oss til bristepunktet.

“Om miljøet går rett vest, ja så går vi rett vest sammen med det!”

Hvordan redde verden

Så, hva kan du gjøre som et lite individ? Det handler om kunnskap, vilje og dette med å inkorporere gode vaner. Gode vaner trenger ikke koste store mengder av hjernekapasitet eller mucho dineros, men det krever faktisk at du tenker deg om og tar et valg. Men her, min venn – her kommer kunnskap og tips til videre refleksjon og handling på et sølvfat. Så len deg tilbake, sleng føttene opp og slapp av – ta inn kunnskapen jeg gir deg og kom ut av denne leseopplevelsen som et mer miljøbevisst, men fortsatt et relativt lat menneske.

  1. Det enkleste og greiesteførst– resirkuler alt du kan og pant flasker. Matavfall, kaffegruff, tegruff og brukt papir går i grønt, rent og vaska plastikk i blått, papir og papp i egen dunk og resten går i restavfallet. Pant flasker så får du litt kronasjer i den fattige studentlommeboka di. Og kast glass og metall i egen kontainer. Dette handler om å gjøre ting til en vane. Har du kildesortert i to uker ligger det integrert i hjernebarken din. Det føles så bra! Lurer du på hvor ting skal? Sjekk ut sortere.no som kan gi deg svar på hvilket avfall som skal hvor og hvordan du kan bli kvitt de forskjellige avfallstypene.
  1. Tro meg, jeg sympatiser sterkt med deg som elsker kjøtt og som knapt kan se for deg et måltid uten. Jeg sier ikke at du burde kutte ut alt kjøtt, men det finnes faktisk veldig mange gode retter hvor man ikke trenger kjøtt. Potensielt kan du bytte ut ku (som er det verste av det verste når det kommer til utslipp) med fisk eller kylling. Kylling står for en liten fjerdedel av utslippet som kua står for. I tillegg – for en fattig og stakkars student så gjør det faktisk godt for lommeboka å kutte ut kjøttet i noen retter. Spesielt etter priskrigen på frukt og grønt som er satt i gang mellom matbutikkene nå – last ned Æ-appen til Rema og få 10 prosent avslag. Eller slå på stortromma – få 15 prosent på trumf hos Kiwi!


  1. Tenk på miljøet i henhold til distansen du skal. Hvor mange timer tar det om du legger sammen tiden inn til flyplassen, tiden på flyplassen, tiden på flyet samt tiden fra flyplassen og inn til destinasjonen din. Ved mange tilfeller tar det like lang/kort tid å ta buss eller tog, men det krever mer stillesitting og mindre forurensning. Jeg skjønner at det kan virke som et ork å skulle sitte fem timer på en buss, men helt ærlig – du sparer penger ettersom det er mindre fristelser på en buss enn på en flyplass og billettene er ofte billigere. Husk at du må kjøpe billetten inn til flyplassen også.  Noen ganger kan man streng tatt ikke velge noe annet enn fly. Ingen tar toget til Thailand, for eksempel, men når du skal på en slik langtur, gjør den verdt det og tilbring litt tid der nede. Ta deg tre ukers ferie eller mer og nyt tiden fullt ut.

“Gode vaner trenger ikke koste store mengder av hjernekapasitet eller mucho dineros, men det krever faktisk at du tenker deg om og tar et valg.”

  1. Dette er en så latterlig enkel ting som faktisk sparer deg for den kronen det koster nå om dagen– ta med eget handlenett! Samt, ta med deg vannflaske på skolen, i stedet for å kjøpe en ny hver dag. Du både sparer penger og miljøet ved en slik gest.
  1. Ha en restedag i uka hvor du bruker restene fra middager gjennom uka og lager et slags tapasmåltid. ELLER slå dem sammen og lag en ny rett av restene. Du sparer både penger og miljøet. Et alternativ; vær flink å planlegg måltidene dine, og ha en handletur i uka i stedet for sju. Du sparer penger, miljø og seks turer på butikken. Har du en DIY (do it yourself) i magen din kan du også lage grønnsaksbuljong av skall og andre rester av grønnsaker. Det er så enkelt atte hjelp – du samler restene i en pose som fryses til du når en rikelig mengde og koker det sammen med vann i 30 minutters tid, før du siler ut skall og rester.
  1. Skal du shoppe, gjør det med omhu. Om du er og blir en shoppingdronning og nekter å gi deg med det så fokuser på de miljøbevisste merkene som selges. Stormberg, Patagonia og Fjellreven er merker som er gode og snille mot miljøet. I tillegg har mange kjedebutikker som HM begynt å selge øko-vennlige plagg. Kjør på med dette, de koster kanskje litt ekstra, men er av en kvalitet som gjør at du kan ha plagget i mange år.
  1. Bor du i Oslo har du antagelig lite bruk for bil. Dessuten er det et sabla mas å parkere en bil i Tigerstaden, uten å måtte bruke en formue på avgift eller ripe opp alle bilene rundt i forsøke på lukeparkering. Reis kollektivt! Det er behagelig, miljøvennlig og kan være en god time-out i hverdagen. Last ned en spilleliste, en podcast, ta med deg en bok eller kos deg med å følge med på menneskene og bylandskapet rundt deg.
  1. Prøv å begrens vannbruken din. Du skal så klart få ta deg et glass vann, en dusj eller pusse tennene dine, men spør deg selv – trenger du å ta en førti minutter lang dusj hver dag? Gjør små endringer som å slå av vasken under tannpussen, ta en ti-minutter i dusjen i stedet for førti eller fikse toalettet ditt som renner konstant.
  1. Tenk på bruken av elektrisitet. Først og fremst; bytt lyspærer til sparelyspærer. De koster ikke så mye og varer lengre. Penger spart for en stakkars student! Potensielt, skru av lyset på kvelden og tenn heller lys hvilket er hundre ganger koseligere. Når du lader mobil, data eller nettbrett, ha i laderen i stikkontakten mens du lader, men ta den ut når du er ferdig. Ta på deg en ekstra genser i stedet for å skru opp varmeovnen på 28 grader, og har du varmekabler – de trenger kanskje ikke stå på maks? Dette sparer deg penger for strøm, og miljøet takker og bukker.
  1. Siste maset fra meg handler om noe så enkelt som; spar penger på strøm og spar miljøet ved å tørke klær ved hjelp av et tørkestativ eller lignende i leiligheten din. Et godt tiltak er å kjøre vaskemaskinen og oppvaskmaskinen på ecoprogram om du har tiden.

Se så mine late venner, gå ut i verden og hjelp miljøet med glede!

– Produksjonen av 500 gram storfekjøtt krever 20 000 liter med vann, det er like mye som syv minutter i dusjen hver dag i et helt år.

– Hvert år blir 760 millioner tonn korn foret til slaktedyr. Samme mengden mat kan gi mat til hele verdens befolkning 14 ganger.

– Det dumpes 11 millioner tonn med plastikk i sjøen hvert år. Dette tilsvarer 40 lastebiler som dumper plastikk i havet pr. minutt.

– Spiser man sjømat jevnlig, får man i seg 11 000 partikler med mikroplastikk i året som følger av dette.

 

 

 

  • https://fornuften22.wordpress.com/ fornuften22

    Det er umulig å vite hva Bellona og Green Peace egentlig driver med. Jeg mener at demokrati er det beste og at folket velger sine representanter og stemmer på politikk i full åpenhet.
    For velgerne og folket er det umulig å vite hvem det egentlig er som styrer Bellona eller Green Peace.
    Bellona bidrar en del med fakta og opplysninger om faktiske forhold og med egne rimelig seriøse vurderinger. Det er positivt. Enda bedre kunne det bli med mer ytringsfrihet og debatt og at Bellona bidro mer der. Det kan de hvis de vil.
    Her i landet er det absurd tull å mase om spare-lyspærer og lignende så lenge det offentlige og kommuner sløser bort strøm på utelys.
    Og se i boligfeltene hvor mange som leker seg med uendelig mange utelys. Inne-lyspærer om vinteren, og i mer enn halve året, varmer opp boligen og med lys som en helt gratis bieffekt.
    Spør heller politikere hvorfor staten og fylker og kommuner sløser med så mye strøm til utelys. Det er ikke små lamper akkurat da.
    Begrensning av flyreiser kan bare skje med avgifter. Se protestene da.
    Det er ikke kjøtt i deg selv som er så farlig. Det er all maten og alt kjøttet som må kastes som er problemet. Det er mye.
    Masse matvarer må kastes.
    Og jeg leverte inn brukte batterier på en stor coop-butikk og trodde at de gikk til resirkulering.
    På avstand kunne jeg se at dama kastet batteriene i papirkorga. Slik gjør vi her svarte hun. Hun hadde neppe noe valg.
    Slik er hykleriet.
    Tørkestativ?
    Jeg er sikkert en av de få som liker utetørk av klær.
    Hva er mulighetene i blokkene?
    Kanskje det menes på hytta her?