Latin: det tredje obligatoriske språket

Latin: det tredje obligatoriske språket

Av: Christian Magnus Engeness
Illustrasjon: VFH 

Ett for landet, ett for verden 

I vårt moderne norske samfunn er norsk og engelsk de språkene vi bruker mest. I de fleste norske hjem går samtalen på norsk, og det kan være vanskelig å integrere seg uten å snakke, ikke bare litt, men godt, norsk. Engelsk, som er det mest utbredte av alle språk, må vi kunne for å interagere med omverden. Det betyr ikke at vi kan få innsikt i enhver kultur ved å snakke engelsk.  

Det er ingen overdrivelse å konkludere med at latin i dag har status som det underliggende, egentlige internasjonale språket.

Dermed kan man stille spørsmålet om det kanskje holder med to obligatoriske språk. Det er ingen grunn til å lære seg tysk, fransk eller spansk dersom vi uansett kan og vil kommunisere med resten av verden på engelsk. Selv om det alltid fins noen unntak, så kan penger bli spart og norske elever kan, som følge av en slik omveltning i læringsplanen, slippe å kaste bort tid på språk de kommer til å glemme og (mest sannsynlig) ikke bruke videre i livet.   

Gjenfødsel av det tredje obligatoriske språket  

Hvorfor ikke ha latin som det tredje obligatoriske språket på skolen? Hvis man tenker seg nøye om, og vurderer engelsk som verdens viktigste språk, vil jeg påstå at vi trenger latin i skolen. Det er ingen overdrivelse å konkludere med at latin i dag har status som det underliggende, egentlige internasjonale språket. Latin var også et viktig utdanningsspråk i Norge på 1800-tallet, og språket ble undervist siden den protestantiske reformasjonen ble gitt kirkeordinans i 1539, hvorpå katedralskolene ble omdannet til latinskoler.  

Latin var språket som skapte et forent Europa og dannet grunnlaget, etter inspirasjon fra gresk, for den vestlige sivilisasjonen. I motsetning til EU, som er intet mindre enn en symbolsk samling av flere suverene stater og som følger sine egne interesser, klarte Romerriket å virkelig forene Europa i form av ett felles språk (i.e. Latin), ett felles lovverk og ett felles veisystem. Dette var lenge før engelsk ble et verdensspråk som følge av britisk og senere amerikansk enerådende dominans. Latin var enerådende i mange århundrer i vitenskap, lov, medisin og andre fagdisipliner. Når det er sagt, finnes det mange andre grunner til å ha latin som et tredje obligatorisk språk.  

Hvorfor lære Latin? Et usedvanlig nyttig og viktig språk. 

For det første vil latin vil gjøre norske elever vesentlig flinkere i både norsk og engelsk, samt språk generelt. Dette er en funksjon som verken fransk, spansk eller tysk oppfyller. Latin er et logisk språk som har et mer avansert og fullkomment grammatisk system; man må faktisk kunne kasus og bøye alle verb riktig. Ingen snarveier er tilstede, slik tilfellet er i det norske språket. Latin utvikler hjernen, og tillater dem som lærer det å styrke sine kognitive evner, gjennom å beherske språket. Moderne engelsk og norsk har et vesentlig forenklet grammatisk system som, paradoksalt nok, kan gjøre det lettere å begå feil i grammatikk og språkbruk generelt.  

Latin vil gi en sterkere basis for kritisk og logisk tenkning, som følge av språkets avanserte grammatiske system. Kritisk og logisk tenkning er nyttige ferdigheter i arbeidslivet. Ikke bare vil skolelever bli flinkere i å tenke og skrive tydelig og elegant, men latinkunnskaper vil også gi dem et solid grunnlag til norsk og andre fremmedspråk som fransk, spansk og tysk. Latin vil gjøre livet enklere for alle som vil lære fransk og/eller spansk, fordi det nedstammer fra latin og er vesentlig forenklet i grammatikk.  

Summa sumarum, vi trenger tre obligatoriske språk i Norge: norsk, engelsk og latin. 

Mange norske ord, og enda flere engelske, stammer fra latin. Dermed vil det å kunne latin gjøre det lettere å tilegne seg et stort ordforråd. Eksempler fra norsk er verbene imponere, komponere, opponere og disponere, med den karakteristiske ere-formen fra latin. Andre norsk-latineksempler er ordene faktum, publikum, nasjon, region. Kort sagt, latin vil gi en dypere forståelse for norske og engelske ord av latinsk avstamning, samt gi et større ordforråd.  

Det mektige trio: norsk, engelsk og latin 

Summa sumarum, vi trenger tre obligatoriske språk i Norge: norsk, engelsk og latin. Hensikten med latin er hovedsakelig for å forsterke og forbedre våre språkferdigheter i både norsk og engelsk, samt evne til logisk og kritisk tenkning. Dette er ikke noe snobbete forslag som smaker av elitisme! Dette er et gjennomtenkt og fornuftig forslag til riktig bruk av skoletid i den tidlige fasen. Hvorfor må norske skolebarn slite, gjennom ungdomsskolen og videregående, med å lære seg fremmedspråk som de uansett kommer til å glemme senere og dermed ikke vil ha noe særlig bruk for? Hvorfor kan ikke norske skolebarn heller bruke tiden siden på å forsterke sine kunnskaper i norsk og engelsk, en funksjon som latin oppfyller med glans?  

Selv om Latin regnes som et dødt språk, har språket vært en viktig del av den norske stat helt siden midten av 1500-tallet. Dette viser at latin levde vesentlig lengre enn engelsk, og at latin har hatt en viktig funksjon i den norske stat i hundrevis av år før engelsk fikk som dominerende stilling. Språket har dermed en lang historisk tradisjon, som har formet fremtidige statsledere, embetsfolk og andre høytstående norske borgere. La oss dermed bruke latin som et demokratisk våpen, til å opplyse de store massene. Latin trenger ikke å innføres i skolen. Latin trenger å gjeninnføres.   

Kilder:  

Vibeke Roggen, Rolf Hesse og Gudrun Haastrup: OMNIBVS 1 tekstbok, Oslo: Aschehoug 1996  

https://www.aftenposten.no/norge/i/7dvVw/Kamp-om-a-lare-latin

https://snl.no/Norsk_utdanningshistorie#-Litteratur

Grankvist, Rolf: Utsyn over norsk skole : norsk utdanning gjennom 1000 år, 2000. 

Janson, Tore: Latin : kulturen, historien, språket, 2004, 

https://snl.no/latin

https://snl.no/latin_-_latinundervisning_i_Norge