Markedet tar over stafettpinnen

Markedet tar over stafettpinnen

Donald Trump skal gjenreise den amerikanske kullindustrien, kraftverkene skal bruke kull igjen og utslippene øker. Men i følge energiforfatteren Dennis Wamstad er vindkraften kommet for å bli, uavhengig av hvem som er president. Hvorfor er det slik?

For å nå klimamålene må omtrent 60 prosent av verdens kraftproduksjon, som er basert på kull og naturgass, erstattes med fornybare kilder. Før var fornybar energi dyrt og trengte mye subsidier. Det ble en diskusjon om det var forsvarlig med store subsidier, og markedstilhengere så med forakt på fornybar energi. I dag har pipa fått en annen lyd. I store deler av verden er nå sol- og vindkraft konkurransedyktig uten subsidier. Det snur hele diskusjonen opp ned.

Fallende kostnader for ny vind– og solkraft

Hvorfor har vi fått så kraftig fallende kostnader? Stikkordet er industrialisering. Gjennom subsidier har det vokst frem en bransje som har kommet ut av startblokkene. De har hatt råd til produktutvikling. Vindmøllene har blitt større, produserer mye mer og har blitt billigere å produsere. Kinas inntog i solindustrien førte til kraftig fallende priser. Det vises frem kostnadstall ingen trodde på for få år siden.

Banker og pensjonsfond vil ha grønn energi

Fornybar energi er ikke bare et spørsmål om teknikk og produksjon. Vel så viktig er det å finne investorer og banker som kan finansiere utbyggingene. Finansaktørene, som neppe har hatt noen høy stjerne hos miljøorganisasjonene, kan bli deres fremste partnere. Investorene velger nå i større og større grad å investere grønt, fordi de ikke ønsker den risiko det medfører å eie virksomheter som slipper ut CO2.

Sol og vind i Marokko

Kongen av Marokko åpnet nylig en av verdens største solenergiparker, som utnytter Saharas sollys for å dekke etterspørselen etter fornybar energi. Det er ventet at anlegget skal forsyne 1,2 millioner marokkanere med strøm. Prosjektet går under navnet Noor 1, som passende nok betyr lys på arabisk, og har kostet 34 milliarder kroner. Climate Investment Fund, som har bidratt med 3,8 milliarder kroner, sier anlegget blir verdens største i sitt slag. Marokko ble valgt fordi landet kunne tilby politisk stabilitet og et ønske om å fase ut fossile subsidier. Sammenlignet med Tunisia og Egypt lå Marokko langt framme når det gjaldt lovverk og reguleringer og hadde alle byggeklossene på plass. Målet med anlegget er å redusere bruken av fossilt brensel, men motstanderne frykter at det vil kreve kjølevann fra et damanlegg i nærheten, i en tid da området opplever langvarig tørke.

Målet er å skape en ny eksportindustri av det grønne skiftet.

Et konsortium bestående av det italienske kraftselskapet Enel og Siemens vant i fjor en stor konkurranse om å levere en vindkraftutbygging på 850 MW fordelt på flere vindparker i Marokko. Det har vært mye politisk uenighet da mange hevder at parkene har blitt bygd på okkupert område. Det er derfor viktig at grønne prosjekter er gjennomtenkte og at store aktører som Simens Wind Power og Enel Green Power ikke utnytter fattige land. Utbyggingen av fornybar energi må bygge på rene og rettmessige forhandlinger. Når det er sagt er Marokko, sammen med land som Honduras og Mauritania, tre av flere u-land som er i ferd med å investere mer i fornybar energi enn i-land som Kina og Brasil. Dette er viktig utvikling, der det ikke bare er de rike i-landene som får være med å produsere fornybar energi.

Er behovet for subsidier i ferd med å forsvinne?

Vindprosjektet i Marokko er et godt eksempel på de fallende kostnadene for ny vind- og solkraft. Vindprosjektet har satt verdensrekord ved å ha en utrolig lav kostnad, med LCOE mellom 25 og 30 øre/kWh. LCOE, levelized cost of energy, viser de reelle kostnadene ved kraftproduksjon, og det brukes mye som sammenligningskriterium (se faktaboks). Dette viser at subsidiene som har vært gitt blant annet i Tyskland med Merkels støtte, har satt i gang en verdensomspennende industriell utvikling som kanskje gjør subsidier overflødig. Om dette var målet da Tyskland var et foretaksland for nye fornybare energikilder, er usikkert. Men Angela Merkel kan her innkassere en stor politisk seier utenfor Tysklands grenser.

Grønn energi. Karsten Wurth/Unsplash

State of Green – Erna Solberg om muligheter for norsk næringsliv

Det er spennende og viktig at flere u-land blir deltakere i fornybarkappløpet, men det er like viktig at i-landene ikke stopper opp og ser seg fornøyd med det de har oppnådd. Fornybar energi er ikke bare klimavennlig, men også et godt eksportmateriale. Danmark eksporterer vindmøller der vi eksporterer fisk. Det danske vindkraftselskapet Dong Energi er i dag verdens største vindkraftselskap, og har prosjekter rundt i hele verden. Norge er ledende på vannkraft, og hadde en produksjon på 149 TWh kraft i 2016, men har aldri tatt steget opp på det nivået Danmark befinner seg. Men skal vi tro Erna Solberg så er tiden kommet for at også Norge skal ta steget videre og satse mer på eksport av fornybar energi. På NHO’s årskonferanse sa Erna Solberg at vi nå skal gå i danskenes fotspor og lage en markedsføringsløsning for grønne løsninger. Målet er å skape en ny eksportindustri av det grønne skiftet. Idealet er danskenes State of Green, men de startet for snart 10 år siden. Ideen er ikke dårlig. Det grønne skiftet i Norge blir langt mindre dramatisk enn i resten av verden, takket være vannkraften. Mulighetene hjemme er begrenset, mulighetene ute er store. Valget burde være enkelt.