Med nesa i skjermen

Vi blir dummere, sover dårligere, blir mer gretne og kan få sosiale problemer, alt på grunn av denne lille saken som har VIP-plass i lomma til enhver tid. Hva gjør sosiale medier egentlig med oss og vår hverdag?

 

SoMeAlarmen kimer langt i det fjerne, jeg grynter høyt og slumrer litt til. Før jeg står opp scroller jeg gjennom Instagram og Facebook, samt sjekker Snapchat. Jeg tusler inn på badet, fortsatt med mobilen som limt fast i håndflaten. Jeg scroller ved frokostbordet, jeg scroller ned trappeoppgangen og jeg scroller enda litt mer på trikken iretning Blindern. Når jeg kommer frem har jeg hvilt øynene på et par mennesker jeg måtte forbi, ellers er det skjermen som igjen har privilegiet av å få min fulle oppmerksomhet. Jeg la ikke merke til kjærestens søte, trøtte utrykk på vei opp av senga, eller det gamle ekteparet som leide hender og smilte til hverandre utenfor butikken. Jeg så heller ikke den lille jenta med musefletter som danset på fortauet. Vitsen som to kompiser lo av hørte jeg ikke fordi jeg leste i kommentarfeltet til en blogg.

 

Iscenesetting

 

Og dagen etter skal My story på Snapchat helst være på rundt 50 sekunder for å dokumentere hvor skinnsykt gøy du hadde de

 

Det er ikke til å stikke under en stol at vi går glipp av mye ved å være så fanatisk opptatte av denne smarttelefonen, og de sosiale mediene som vi har lagt vår elsk på. På vors tas det bilder. Mye bilder. Og dagen etter skal My story på Snapchat helst være på rundt 50 sekunder for å dokumentere hvor skinnsykt gøy du hadde det. Men hadde du det gøy? Sånn egentlig? Eller overtok maset om å iscenesette festen på mobilkameraet? Det ironiske er at det har blitt viktigere å vise at du har det gøy, enn å faktisk ha det gøy. Jeg synes rosabloggeren Sophie Elise oppsummerer denne «smarttelefonsituasjonen», som ofte oppstår på fest, godt. Gjengangerne er: Situasjonen iscenesettes på Snapchat slik at den virker mest mulig morsom. Typ: «Jenter, skru opp musikken og dans! Hyl, jeg skal sende snap». Man ser på snaps fra andre, og hva de gjør på sin fest, istedenfor å ha det gøy på den festen man faktisk er på. Eventuelt scrolle opp og ned Instagram, ta selfies, telle likes, slette bilder om de ikke får nok likes, ta nye bilde, teste ut filter, få godkjenning fra venninner, 1 av 10 er misfornøyd og hele prosessen starter på nytt.

 

Selvfølelse gjennom en skjerm

Smarttelefonmanien går ikke bare på bekostning av opplevelser og minner. Det gjør også noe med selvfølelsen. Den gode gammeldagse komplimenten, face to face, er ikke lenger den vanligste måte å få bekreftelse utenfra på. Instagram-kontoen må jo så klart oppdateres jevnlig med selfies, og da er det ikke nok med 20 personer som har trykket liker på bildet. Nei, rundt 60-70, da begynner vi å nærme oss. Bare tenk hvis noen hadde sett at du fikk få likes! Det er klart at dette jaget om likes endrer oss. Vi søker konstant bekreftelse på at vi er bra nok. Kaja Hegg i Redd Barna uttalte til Foreldre.no at likes er en markør som viser nøyaktig hvor populær man er og hva slags sosial status man har. Videre forteller hun at flere ungdommer har fortalt at de har endret mening om en person etter å ha sett hvor mange likes de har på profilbildet sitt på Facebook.

 

Kroppspress

 

Vi må hele tiden sjonglere mellom den virkelige verden og de sosiale mediers verden

 

At hvordan du fremstiller deg på sosiale medier har så mye å si for hvordan du oppfattes som person er en skremmende trend, og ikke minst noe de fleste blir slitene av, ifølge Hegg. Vi må hele tiden sjonglere mellom den virkelige verden og de sosiale mediers verden. Denne konstante rangeringen av mennesker gjør noe med oss som personer: Vi blir mer kyniske og perfeksjonistiske. Dette kan også knyttes opp mot det enorme fokuset på trening og kosthold i disse dager. Det florerer av treningsprofiler på Instagram, og et kjapt søk viser nærmere 29 millioner innlegg med hashtagen «workout». Vi velger selv hvem vi følger, men med det enorme fokuset er det umulig å ikke legge merke til tendensene. Misforstå meg rett: Økt fokus på trening kan være bra det, men da jeg for noen dager siden så to jenter på rundt ni år jogge, så tenkte jeg at da er det noe som er galt.

 

Motreaksjoner

I det siste har det imidlertid dukket opp motreaksjoner mot den enorme bruken av smarttelefoner og sosiale medier. I flere hjem er det innført mobilfri kveld, og en boks for smarttelefonene sendes rundt bordet før middagsgjestene kan forsynes seg. One Call har observert dette og ironisk nok, som leverandør av mobilabonnement, oppfordrer de nå til mindre mobilbruk. De har utviklet appen Gi tid, som donerer penger til Kirkens bymisjon når du ikke bruker mobilen. Dette virker som et godt tiltak som kanskje kan gjøre kampen for mindre mobilbruk morsommere. Litt ironisk blir vi oppfordret til å dele aktiviteten på Facebook, og dermed knytte det til et sosialt medium som kan være vrient å gi slipp på.

TV-reklame i samme sjanger er også laget, og med munter stemme fortelles det at: «Er du med familien, så er du med familien. Logg av mobilen for å logge på livet.» Jeg vil tørre å påstå at dette er lettere sagt enn gjort, fordi smarttelefonbruken har festet seg så godt ved oss og våre hverdagsritualer.

 

Hva er det neste?

Jeg har allikevel et mål om å forsøke enda litt hardere. Se opp, istedenfor ned i skjermen når jeg går gatelangs. Som en ekstra bonus slipper jeg kanskje kink i nakken og fingre ødelagt av scrolling når jeg er 50. Hvem vet, kanskje vi rett og slett innser at det var bedre før, slik den eldre generasjonen så hyppig liker å minne oss om? Eller så suser vi kanskje rundt på en multidigital segway om noen år – med teknologiske briller, slik at vi ikke trenger å løfte en finger for å finne ut hva kompisen spiste til frokost.

67 prosent av Norges befolkning sjekker smarttelefonen uten at de har fått en varsling


29 prosent sier at de ikke kunne klart seg uten smarttelefonen


(Undersøkelse gjort av Pew Research for VG)

Helene Evensen Bakke
Foto: Anja Bratt