Mer enn en symbolsk pris

Mer enn en symbolsk pris

«Først av, så på», sier Ruter. «Først pris, så oppfølging og hjelp», sier Studentenes fredspris. 

Tekst: Helene Evensen Bakke 

 

Studentenes fredspris handler om mer enn å dele ut priser til studenter som har utmerket seg i kampen for menneskerettigheter, demokrati og fred. Organisasjonen har også et stort fokus på å følge opp og hjelpe prisvinnerne i etterkant med deres prosjekter. Ofte er frigjøring, integrering, rettigheter og det å skape rom for debatt i fokus. («Ryktet går – det finnes en fredspris vi ikke har hørt om» er en artikkel som gir mer informasjon om Studentenes fredspris.)

Hvordan går dere frem for å følge opp vinnerne? 

– Vi tar rett og slett kontakt med dem og spør hvordan de ligger an og hva som har skjedd etter at de har vunnet prisen. Vi har hatt kontakt med de fleste vinnere, og det var i 2007 at ideen om oppfølgingsprosjekter ble en realitet. Noen organisasjoner har fått et godt fotfeste i sitt land og har kommet veldig langt, også er det andre som ikke har det. Noen prisvinnere har konkrete saker de trenger hjelp til, men ikke har nok midler til. Vi snakker med vinnerne, og hører hva de kunne tenke seg av oppfølging. Hvis det er noe som er gjennomførbart fra vår side så setter vi i gang med planlegging, forklarer Ingeborg. 

Foto: Emil Jorge Vengbo

Oppfølging i Øst-Timor og Zimbabwe

Oppfølgingsprosjektene har vært viktig for mange, men er det et prosjekt som skiller seg ut som spesielt vellykket? Ingeborg trekker frem prosjektet i Øst-Timor som ble satt i gang i fjor som et eget frittstående prosjekt. Dette er et oppfølgingsprosjekt for Antero Benedito da Silva som vant den første utdelingen av Studentenes Fredspris i 1999. Øst- Timor er et av de yngste landende i verden, og fikk sin uavhengighet i 2002. Etter å ha vært en portugisisk koloni fra 1500-tallet, fikk Øst- Timor kun ni dager som selvstendig land før det ble okkupert av Indonesia i 1975. Vold og overgrep mot sivilbefolkningen preget okkupasjonen, og frihetskampen varte utover 90-tallet.

Det handler om hva vi har mulighet til å utføre som studenter

 – Da Silva jobbet med frigjøringen av Øst- Timor fra indonesisk okkupasjon. Han var faktisk her i Norge i 2002 da de fikk de et nyhetsvarsel om at det kom til å være en folkeavstemning om befolkningen ville frigjøres, og da var han sånn: «Yes, vi klarte det», sier Ingeborg entusiastisk. 

Da Silva organiserte en nasjonal ungdomsdialog med 200 ungdommer fra hele Øst-Timor. Som en videreføring av dialogene, etablerte han et Fredssenter for det nasjonale universitetet i 2007. Håpet var at dette skulle bli en plattform for kontinuerlig dialog ungdommen imellom og et sted for å dele ideer og lære. 

Problemet var imidlertid at fredssenteret var i svært dårlig stand. Kombinasjonen ingen air condition, vinduer vendt mot sola, ingen kantine og trange rom var et dårlig utgangspunkt for et fruktbart miljø, og førte til at senteret bare kunne brukes deler av året. Dette ville oppfølgingsgruppen gjøre noe med for senteret har blitt en viktig plass for studenter. Det er nemlig få steder studentorganisasjoner kan jobbe og engasjere seg i ulike aktiviteter og frivillig arbeid. Januar 2017 satte de norske studentene i gang for å få til en skikkelig renovering av fredssenteret. Dessuten holdt de seminarer, og Da Silva planlegger å gjøre seminarene til en årlig hendelse slik at studenter og unge bønder fra Øst-Timor kan dele ideer. Hele åtti prosent av befolkningen er bønder, og det å bringe studenter og bønder sammen er veldig viktig, da landet står ovenfor en matkrise. I fjor meldte han at omkring førti prosent av barna er underernærte. Håpet til Da Silva er at Øst-Timor en gang kan bli selvforsynt med mat. 

Hele åtti prosent av befolkningen er bønder, og det å bringe studenter og bønder sammen er veldig viktig, da landet står ovenfor en matkrise

Seminarer i prisvinnernes hjemland er den vanligste formen for oppfølging. Ingeborg forklarer at det er en enkel måte å hjelpe på, som også har resultert i gode tilbakemeldinger fra deltagerne.

ZINAZU, Zimbabwe National Students Union, er en studentorganisasjon i Zimbabwe som vant Studentenes fredspris i 2003 for sin kamp for menneskerettigheter, demokrati og studentenes rettigheter i sitt hjemland. I 2015 dro en oppfølgingsgruppe dit for å holde seminarer med fokus på sikkerhet, kommunikasjon og arbeidsmetoder. Presidenten av studentforeningen, Gilbert Mutubuki, var svært fornøyd med seminarene og sa at lederne som deltok ville dra tilbake til sine provinser og bruke det de hadde lært til å ta studentorganisasjonen fremover. 

ZINAZU har kommet så langt at da vi spurte dem i fjor om de ville ha mer oppfølging, så sa de at de egentlig ikke hadde behov for det, sier Ingeborg og smiler. 

De har jo utfordringer de også, men de har såpass godt fotfeste i samfunnet at de ikke trenger så mye hjelp lenger.

Nyttig hjelp

Hva er tilbakemeldingene dere får fra prisvinnerne på oppfølgingsprosjektene dere har?

Da Silva, for eksempel, ble veldig glad. Han er en utrolig kul type. Det å få konkret hjelp igjen slik som en full renoveringen av fredssenteret og seminarer der nede er noe mer enn en fredspris fra Norge. Selv om det hjelper det også, så er det å få hjelpe til med prosjektet i deres hjemland veldig fint og viktig. De aller fleste er svært positive til oppfølgingen, men det er jo noen også som ikke ønsker å ha mer kontakt med oss. Rabab som er fra Vest- Sahara og vant i 2009 er et eksempel på dette. Hun jobbet for å ikke ha okkupert område der, og ble torturert og hadde store problemer senere også. Derfor har hun ikke ønsket å ha oppfølging med oss, rett og slett fordi det er for skadelig for henne, forklarer Ingeborg. 

Vi er jo alle studenter, så å få til en slik kontinuitet som de har gjort med Øst- Timor- prosjektet er ganske krevende. Det handler om hva vi har mulighet til å utføre som studenter. Vi har ikke så stor mulighet til kontinuitet, så oppfølgingsseminarene er veldig kult å få til. Vinnerne får mulighet til å enten si «Nei, vi trenger ikke denne oppfølgingen» eller «Ja, fett, dette her kan vi jobbe med» og det er en veldig fin greie, sier Mathias. 

Man starter jo fra scratch annet hvert år på grunn av utskiftning av vervene i Studentenes Fredspris, så en annen utfordring er jo at tidsperioden er såpass kort. Det at de klarte å gjøre noe større ut av dette er veldig bra, sier Ingeborg. 

Antero Benedito Da Silva ønsker å fortsette med seminarene som ble satt i gang av oppfølgingsgruppa. (Foto: Ingrid Eriksen)

Har dere støtt på noen problemer i forhold til oppfølgningen?

Ett av målene er jo at det skal være et nettverk mellom vinnerne og det har vært en utfordring. Selv om alle kjemper fred, så har de utenom det veldig lite til felles. Vinnerne var på en konferanse i Paris for noen år tilbake, og avtalte å møtes en gang i året for å utveksle informasjon, men de har ikke hatt særlig kontakt siden det. Hovedtanken var at de kunne motivere hverandre og ha innflytelse på hverandres saker. Noen har jo mer innflytelse enn andre, sånn som fjorårets vinner Hajer Shareif. Hun sitter jo i FN og jobber sammen med Koffi Annan blant annet i forhold til ulike fredsprosesser, mens andre vinnere har mye mindre slagkraft. Flere vinnere synes ikke at det er så viktig å holde kontakten seg imellom, så da har det ikke blitt sånn foreløpig, forklarer Ingeborg. 

 

Det å få konkret hjelp igjen slik som en full renoveringen av fredssenteret og seminarer der nede er noe mer enn en fredspris fra Norge

Gode tilbakemeldinger, samt det å se resultater med egne øyne gir en ekstra giv for studentene. Prosjektgruppen som dro til Øst- Timor føler at planlegging, organisering og gjennomføring av seminarene har lært dem å være fleksible, fatte gode beslutninger og arbeide seg gjennom språkbarrierer. Dessuten har de fått en bedre forståelse av landet, folket og kulturen. 

Oppfølgingsprosjektene er et tiltak som i de fleste tilfeller fungerer godt. I tillegg til prisen i seg selv, som kan gi økt engasjement og beskyttelse, får vinnerne oppfølging på sitt fredsprosjekt i form av for eksempel lærerike seminarer og økonomiske midler. Det råder liten tvil om at Studentenes fredspris er en viktig pris med stor betydning utover seg selv. 


Du kan lese mer om Studentenes Fredspris her: