Midtøstens skjulte skatt

Midtøstens skjulte skatt

Etter tre måneder på utveksling i Oman, ser jeg det som min oppgave både å spre ordet om, og knuse fordommene mot Midtøstens skjulte skatt. La meg nå fortelle hvorfor jeg er sikker på at Oman kommer til å bli den nye, hippe turistattraksjonen. 

 Istedenfor å skru på 21-nyhetene, skroller jeg nedover reisebloggen fra mine tre måneder i paradis, hvilket i mitt tilfelle, skulle vise seg å være Oman. Det er ganske nøyaktig ett år siden jeg og mine åtte medstudenter i arabisk satte snuten mot Oman hvor vi endelig skulle få praktisert arabisk i det virkelige liv. Det var ikke bare mor som var bekymret da jeg fortalte hvor jeg skulle dra, for å si det sånn. 

 Vi kom frem til ørkenen hvor vi ble møtt av stillhet og tradisjonelle beduinfamilier 

Jeg ble vanligvis møtt med én reaksjonen; «Oman ja, ja for det er jo….».  Så måtte jeg overta og forklare at det ligger på sør- spissen av den arabiske halvøy. Dette hjalp sjelden i særlig stor grad, og jeg fortsatte derfor å forklare at det ligger sør for Saudi Arabia, da ringte det en bjelle. Dette ble igjen møtt med store øyne og gapende munner, etterfulgt av spørsmål om niqab, hijab og sharia. Dette vinket jeg bort som ikke-eksisterende problemer i Oman, hvilket jeg hadde lest på internettet. Likevel var det en liten del av meg som fremdeles var usikker på i hvilken grad dette stemte. 

Da jeg ankom Oman var det alt Google, Wikipedia, Globalis og snl hadde lovet meg, og mye mer. Arkitekturen, alt fra kjøpesentre til moskeer, var fantastisk detaljrik og vel gjennomført til hver minste detalj – helt annerledes enn hva vi er vant med. Det er imidlertid viktig å påpeke at Sultanen prioriterer steder hvor han selv vanligvis ferdes, på landsbygda var forholdene helt annerledes. 

Markedene er kanskje noe jeg husker best fra hele turen. Det var spesielt ett marked vi pleide å dra til, hvor det var flere kilometer (føltes det som) med smale gater og trange smug med butikker tett i tett hele veien. Her kunne du kjøpe alt fra håndmalte skåler og flotte kjoler, til ekte gull og diamanter. Det var fullt av folk som tuslet rundt, selgere som på gebrokkent engelsk spurte om du ikke vil prøve den fantastiske parfymen deres og det luktet deilig arabisk te og røkelse. Her har man også virkelig muligheten til å få øvd på prute- teknikker. Tips; det hjelper veldig om du er hvit, blond og snakker arabisk. 

 Oman er et land som har alt; høye fjell, dype daler, lange strender med krystallklart badevann, og ja, man kunne gå i bikini. Men det hadde også luksuriøse hoteller, store kjøpesentre, god mat og alltid ferskpresset, iskald juice. Men det som er særegent for bare Oman er nemlig ørkenen, skilpaddene og den enorme gjestfriheten. 

 Ørkenen  

Vi dro fra den moderne byen Muscat med motorveier og store folkemengder, og kom frem til ørkenen hvor vi ble møtt av stillhet og tradisjonelle beduinfamilier. Den enorme kontrasten gjorde opplevelsen helt spesiell. Til tross for landets enorme utvikling etter Sultan Qabous bin Said overtok makten fra sin far i 1970, og blant annet åpnet landet for omverdenen, har Oman klart å beholde mye av det autentiske, tradisjonelle livet og eldgamle tradisjoner. 

For meg som aldri har vært i ørkenen før, var det veldig spesielt å få oppleve en av Omans mange ørkendyner. Det var bare haug på haug med sand uansett hvilken retning du så. Her er det tre obligatoriske ting som må gjøres, i tillegg til å nyte livet. For det første må man droppe skoene og kjenne den fløyelsmyke sanden som kiler under føttene. For det andre, man må prøve seg en tur på kamelryggen. Og sist, men ikke minst, må man få med seg solnedgangen som er utrolig vakker.  

 Skilpadder 

Skilpadde-titting har blitt en populær turistattraksjon i landet. Oman er nemlig den heldige eier av Midtøstens ytterste punkt, og skilpadder svømmer derfor i land her for å legge egg. For en opplevelse det var! Vi møtte opp rundt klokken ti på kvelden, det var helt mørkt og vi hilste på guiden – en mann som hadde jobbet der i 28 år, både som guide og som vakt for den utrydningstruede arten. Det var kun månen som lyste vei når vi gikk bortover stranden mot havet, og det krydde av babyskilpadder! Man måtte passe på hvert skritt man tok for å ikke tråkke på de små, nydelige babyene. Vi satte oss på stranden og så på skilpadden som snart skulle føde. Babyskilpaddene krøp både rundt og på oss, mens vi hørte på guiden fortelle. Han fortalte blant annet at det er mange dyr som spiser eggene, og skilpaddene har derfor utviklet et «fødselsritual». Når de skal legge egg graver de seg først to hull, omtrent en halvmeter dype og med litt avstand. Det ene hullet legger de egg i og graver igjen, mens det andre forblir tomt når de graver det igjen, i et forsøk på å lure blant annet reven. Når fødselen starter plupper det ene egget etter det andre ut, og faller ned i hullet som mor hadde gravet.  

 Fordommer og gjestfrihet 

Til slutt lurer du kanskje på hvordan det var å bo i et muslimsk land for meg, en blond, hvit jente? Jeg opplevde det som helt problemfritt. Jeg hadde ingen problemer med å gå alene for å handle eller sitte på kafé, og jeg gikk strengt talt ikledd det jeg selv ønsket uten at jeg fikk noen kommentarer på det. Likevel skal det sies at vi gjerne valgte å gå i lange skjørt og store luftige bukser. For min del var dette like mye for komfortens skyld, som det var for å ikke skille seg ut i alt for stor grad. For min del var denne friheten til å føle at jeg kunne kle meg slik jeg ønsket og gå på butikken alene, med på å avkrefte de siste fordommene jeg hadde før jeg forlot Oslo. I tillegg skulle det vise seg at omanere er gjestfrie på et helt annet nivå enn hva jeg noen gang har opplevd. Eksempelvis ble ei fra klassen kjent med en fyr på stranden, noe som endte med at han tok med hele klassen vår på en nokså stor, sjarmerende jolle han hadde. Denne mannen brukte så hele dagen sin på å kjøre oss ut til fantastiske øyer som kun kan nås med båt. Etterhvert kom et par venner av han som hadde med seg vann og store mengder med deilig frukt og mat til oss.  

 Oman avkreftet definitivt alle mine fordommer. Det viste meg en helt annen side av Midtøsten enn den som fremstilles i vestlige medier, noe jeg synes alle burde oppleve. Dra til Oman med et åpent sinn og se Midtøstens skjulte perle med egne øyne, det anbefales!  

 

FAKTABOKS:


Landet var stengt frem til 1970, da dagens sittende sultan, Qabous bin Said, avsatte sin egen (konservative) far Oman er et sultanat, et slags monarki, hvor sultanen i realiteten sitter med all makt selv om landet både har parlament og grunnlov.


Olje- og gassindustrien står for mer enn 80% av inntektene til statskassen.


Landet har litt over 4 millioner innbyggere Said- familien har regjert Oman siden 1749.