Miljøpartiet de Grønne

NRK melder at dere i desember hadde en oppslutning på 1,6 prosent. Du skal ha uttalt at deres mål er en oppslutning på fem prosent etter valget. Hvordan skal dere nå dette målet?

  • Vi kommer ikke til å endre vår politikk, men det handler for vår del om å være synlig. De små partiene bruker mer krefter på det enn de store, fordi de store har mer makt. Vi er et relevant parti i stadig flere sammenhenger. Venstre ser vi er relevant ofte fordi de er et samarbeidsparti. Både SV og vi er nødt til å jobbe mye hardere som opposisjonsparti for at vår mening skal komme med i nyhetsbildet. For oss er en viktig strategi å få fram flere ansikter. Rasmus er veldig godt kjent og veldig mange er imponerte av han, men det er alltid en styrke for partiet å vise at vi har flere forskjellige typer mennesker. Det er også sentralt for oss å gi et bidrag i debatter som har et langsiktig og globalt perspektiv. Vi vil løfte debatten litt, fra detaljer her og nå til hvor vi skal være om 20 år. Hva slags investeringer skal Norge ha gjort da? Hva slags rolle har vi i den store verden?

Føler dere at folk er med på den langsiktige tankegangen? 

  • Ja, i hvert fall de som sympatiserer med grønne verdier og et grønt prosjekt. Politikken som sådan har et kortere perspektiv. Ulvedebatten er et veldig godt eksempel på det. Egentlig er det en prinsipiell debatt om hvordan vi forholder oss til vill natur, men det at noen opplever frykt på grunn av ulv i nærheten får mer oppmerksomhet. Fokuset blir mer på frykten, men en annen reaksjon på dette kunne jo også vært å bidra til mer kunnskap om ulvens atferd, som jo er veldig menneskesky. Jeg synes politikken er ganske skuffende på det punktet. Det er viktig at partiene forholder seg til det folk mener, men vi må også bidra til å opplyse.

Hvilke partier konkurrerer dere med om velgerne?

  • Vi vet at vi har mye av den samme velgergruppa som Venstre og SV, men i antall har vi nok trekt mer fra Arbeiderpartiet. Både Arbeiderpartiet og Høyre er mye viktigere for oss å utfordre. Det er jo de to store styringspartiene i Norge, som definerer veldig mye av hvordan Norge utvikler seg videre. At vi har fokus på å utfordre dem gjør også at vi regner med å kunne trekke velgere derfra. Det er undersøkelser som viser at vi også trekker velgere fra Høyre.

Hvorfor skal studentene stemme på MDG i år?

  • Jeg tror studenter som stemmer grønt gjør det for et grønt skifte, men jeg mener studenter også kan stemme på oss for student- og forskningspolitikken vår. Vi vil øke nivået på studiestøtten og bevare gratisprinsippet i høyere utdanning. Vi har også en del tanker om hvordan man styrer og ikke styrer forskning. Prinsipielt er det kjempeviktig at forskningen er fri, samtidig som man politisk ønsker at man alltid har kunnskapen man trenger for politiske beslutninger som skal gjøres. Vi ser for oss en mer langsiktig finansiering av forskning generelt, men også økt bruk av rammeavtaler for forskning relevant for offentlig sektor. Det har vært stor suksess med sentrene for fremragende forskning, som er mer midlertidige programmer hvor man går mer i dybden på noen felt som er viktige for samfunnet. Det foreslo vi for eksempel på sirkulær økonomi, som blir viktig framover. Det handler om å beholde ressurser og materialer mer i sirkulasjon, i steden for at man hele tiden tar ut nye naturressurser. Studenter bør i tillegg stemme på oss fordi vi er et veldig kunnskapsbasert parti. Jeg opplever et veldig engasjement for den nyeste kunnskapen. Veldig mange kommer til de grønne nettopp fordi man vet at kunnskapen nå ligger foran politikken. Politikken har ikke klart å henge med på for eksempel klimaspørsmålet.

Hvilke partier er det mest nærliggende at MDG vil samarbeide med i en regjering?

  • Hvis vi havner på vippen, som er et ønskelig scenario for oss, kommer vi til å forhandle både med Høyre og Arbeiderpartiet. Det eneste partiet vi ikke vil støtte i regjering er FrP. Ellers er vi åpen for å støtte hvilken som helst konstellasjon avhengig av hvilken politikk vi får tilbake i forhandlinger. Det er den samme modellen som vi brukte i Oslo, og som vi har god erfaring med. Når det gjelder FrP handler det om klima- og miljøpolitikken, men det handler også om at vi er et internasjonalistisk parti. For oss er det veldig vanskelig å samarbeide med et parti som har den flyktning- og asylpolitikken FrP har. Retorikken er mindre viktig, men den er viktig på sikt for den er med på å slå bein under en del viktige norske verdier som er viktige for oss, som fellesskapsverdier og solidaritet.

Hva tenker dere om Venstre i sin rolle som støtteparti?

  • Venstre har det ikke lett på grunn av det her. Det er lett å stå utenfra og si hva de burde ha gjort, men jeg mener at de solgte seg for billig. Man bør sørge for at ting som er veldig viktige for et parti er veldig konkret forpliktet i en avtale før man begynner et samarbeid. Det Venstre kunne ha gjort bedre var å ha veldig konkrete avtaler på saker som er viktige for dem. Hvis klima er viktig for Venstre så burde de ha sørget for noe mer enn en vag formulering om at man skal forsterke klimaforliket. De burde ha vært mye tydeligere på hvordan det skal skje. Man kan faktisk styre et budsjett etter hvor mye klimautslipp man skal kutte. Venstre kunne ha sagt fra om sånne ting før de valgte å samarbeide – de har jo vist at FrP og Høyre ikke har vært spesielt interessert i å prioritere klima. Venstre burde ha forutsett at dette kom til å bli et problem, men samtidig har jeg full respekt for det dem faktisk har fått til. Det de har fått til er bra gitt forutsetningene, men jeg synes altså de kunne ha jobbet for bedre forutsetninger før de gikk inn i det.

  Dersom MDG fikk styre Norge for en dag, hva er de viktigste tiltakene dere ville innført?

  • Man får ikke endret veldig mye på en dag, men det jeg ville gjort var å innføre et transporthierarki i samferdselssektoren. Jeg ser at Norge mangler en felles standard for hva som skal være bærende i transportpolitikken for forskjellige distanser, til tross for at vi har en Nasjonal transportplan. Vi burde ha en enighet om at myke trafikanter har forrang foran biler i en by. Det betyr at vi må gjøre om en del på hvordan vi prioriterer i byene. For lange strekninger burde man lagd en plan for utvikling av et ordentlig moderne  jernbanenett i Norge, så det blir et reelt alternativ for fly. Den trafikkveksten som har vært for fly gjelder først og fremst utenlandsreiser og reiser mellom storbyene i Norge. Det er veldig mye forretningsreiser, og jeg tror at det særlig for forretningsreisene er et reelt alternativ med tog på mange strekninger, for eksempel mellom Oslo, Bergen og Trondheim. På en dag ville vi også rukket å endre mandatet til Statens pensjonsfond utland, så vi kan investere i noe som er minst like økonomisk trygt for Norge, nemlig fornybare prosjekter. At Statens pensjonsfond utland er trukket ut av kull er den tingen jeg er mest opptatt av at vi har fått til på de fire årene på tinget. Da vi først foreslo at Statens pensjonsfond utland skulle trekkes ut av kull ble det nedstemt. Så fremmet SV det samme forslaget, og det ble nedstemt. Så kom Arbeiderpartiet med det samme forslaget, og da fikk det flertall. Oljefondet er et av de største fondene i verden, og det største fondet med en felles eier. Det gjør at dette er et ekstremt viktig politisk verktøy for å få til endringer globalt. Da vi kom inn på Stortinget handlet fortsatt debatten om Statens pensjonsfond utland i det hele tatt skal brukes som et politisk verktøy, eller om det bare skal være et fond der vi investerer slik at det til enhver tid gir mest penger tilbake til oss. Nå opplever jeg at den debatten har flyttet seg, og det er mye mer akseptert å snakke om de investeringene som er politisk viktige.

Hvorfor trenger vi et regjeringsskifte?

  • Vi har ikke tid til å fortsette å investere så feil som Norge gjør i dag. Jeg ser for meg at Norge veldig fort nå havner i bakevja i et internasjonalt marked og i en situasjon der vi ser etter grønne løsninger. Vi er en oljenasjon og vi tenker fortsatt som en oljenasjon. Det er mye mer ansvarlig politikk for arbeidsplasser og mot en bærekraftig økonomi om vi nå investerer mye mer massivt i det som skal være alternativene til en petroleumseksport som har gitt Norge masse inntekter. Inntektene gjør at vi har en kjempegod forutsetning for at vi nå kan gjøre det grønne skiftet. Jeg opplever at det stortingsflertallet vi har i dag ikke ønsker å styre dette nok. Man ønsker at markedet skal skje litt av seg selv. Markedet fungerer jo sånn at dem som ikke henger med, dem taper. Det har vist seg på gang på gang. Som nasjon tror jeg det er veldig naivt at vi bare skal la markedet få lov til å styre det. Vi har hastverk for Norges del, men også globalt, for å få til endring. Klimaendringene vil påvirke Norge også stadig mer, både direkte og indirekte, for vi vil se store forflytninger av mennesker når den sørlige halvkule blir mer ubeboelig. Det er veldig lite langsiktig å utsette det mer.

Hvilke tiltak bør «den vanlige mannen  i gata» innføre i hverdagen for å leve grønnere? Hva gjør du?

  • Folk må starte der det er lettest for dem. Det er mange måter å bidra på. Ting som typisk skaper høyt klimagassutslipp er høyt forbruk av nye ting, flyreiser, daglig bilbruk hvis man kjører med bensin eller diesel. Fra et klimaperspektiv er det bedre med diesel enn bensin, men hvis man bor i en by er diesel verre for bylufta. Hadde jeg hatt dieselbil i dag, ville jeg skiftet til elbil. Studenter har gjerne ikke bil uansett, så da handler det om å kjøpe togbilletten litt tidlig så man får plass hjem til jul hvis man kan. Studenter har generelt lavere forbruk enn andre. Det å spise mindre kjøtt er også en god måte å bidra på.

 

Spørsmålene ble besvart av Une Aina Bastholm, nasjonal talsperson for Miljøpartiet De Grønne.