Mitt år i bøker

Det kan virke som en åpenbaring, denne lysten til å endelig hive seg over bøker igjen. På mange måter var det også det – en åpenbaring i form av en app

Dere har sikkert hørt om Goodreads. Folk flest hører om sånne ting før meg. Goodreads er åpenbaringen jeg viser til. Jeg oppdaget Goodreads først som app, men Goodreads er også et enormt virtuelt bibliotek man kan finne på nett. Her kan man legge til bøker man har lest og bøker man vil lese, skrive anmeldelser og lese anmeldelser, gi stjerner og ta pokaler. Det siste er kanskje en smule overdrevet, men man kan faktisk delta i en «reading challenge» der man lager seg et mål på hvor mange bøker man vil lese i løpet av et år. Man vinner riktignok kun heder og ære (innenfor visse kretser), men slikt gir i hvert fall meg blod på tann. Siden jeg først oppdaget denne herligheten i juni satt jeg med et mål på 12 bøker i 2017. Det målet er snart nådd, men jeg har kastet et viktig prinsipp ut av vinduet for å komme dit jeg er i dag: Bøker trenger ikke lenger lukte.  

 

Lukten av en bok  

Jeg regner med at dere forstår hva jeg viser til når jeg snakker om lukten av bøker. Det finnes ikke noe som lukten av en bok. Om det lukter ny eller gammel bok spiller ingen rolle – bøker skal lukte. Man skal holde i bøker, bla i bøker, lukte på bøker. Problemet med dette er at det ikke åpner for «multitasking». Når man ikke kan «multitaske» må man velge bort noe. I år var ikke det et alternativ. Målet var satt og jeg sverget på at jeg ikke skulle gå i den samme fella som jeg har gjort de siste fire årene; bytte bort bøker til fordel for pensum. I år var det «ja takk, begge deler»-mentaliteten som skulle råde. Med ett år igjen på Blindern var dette min siste sjanse. Dette var alvor. Jeg bestemte meg derfor for å gå drastisk til verks og lastet ned lydbokappen Fabel.   

 

Fabelaktig  

Fabel viste seg å bli muliggjøreren med en gang sommeren var over og tiden til å lese ble knapp. Jeg som alltid har vært skeptisk til å høre bøker ble frelst. For nå kunne jeg både høre på Jens Stoltenbergs biografi og gå på tur (jeg fikk meg også en sånn Fitbit klokke i sommer, så det har ikke vært et alternativ å gå under 10 000 skritt om dagen). Eller lage middag og høre på Are Kalvø sine kåserier (det anbefales sterkt). Eller dure gjennom hele To søstre på «turer- returer» Blindern. 

Det var selvfølgelig helt vilkårlig at det ble Fabel som trollbandt meg – det finnes tross alt mange fabelaktige tjenester. Jeg har hørt at mange er fornøyde med Storytel (det store utvalget, også på engelsk, er et stort pluss her). Det er også mulig å kjøpe en og en lydbok på nett og laste den ned. Det stopper selvsagt ikke her. På bibliotekene kan man låne e-bøker. Jeg begynner å få skikkelig lyst på en Kindle. Noen leser visst også på telefonen sin (men der går grensa for meg). Til og med pensum kan skaffes på lydbok. Vi studenter har derfor ingen unnskyldninger igjen. Vi lever i mulighetenes bokverden. 

Siden jeg er så fornøyd med de siste månedenes bokopplevelser (og også er i ferd med å nå målstreken i årets «reading challenge», hurra!), ønsker jeg å dele noen av årets favoritter med dere. 

Kapittel I av Mitt år i bøker – dokumentarene  

Noen bøker har jeg lest i år, andre har jeg hørt på. Når det gjelder Åsne Seierstad sine bøker har jeg gjort begge deler. Det har lenge irritert meg at jeg ikke har lest Bokhandleren i Kabul, så i sommer begynte jeg med denne. Senere hørte jeg To søstre på lydbok. Begge gripende, provoserende og illustrerende om en verden som virker så langt fra meg selv, men samtidig så nærme. Den neste boka jeg skal lese av Seierstad er Hundre og en dag, som handler om hennes opplevelser som krigskorrespondent i Bagdad år 2003. Det blir også tungt. 

Jeg har bare lest en roman i år. Til gjengjeld var også det en av de fineste romanene jeg har lest.

Når vi først er i det dystre hjørnet må jeg også nevne Øyne i Gaza av Mads Gilbert og Erik Fosse. Denne boken fra 2009 er en av de siste jeg hørte på Fabel. De to legene leser den opp selv og den er vanvittig velskrevet og sterk. Vinteren 2008/2009 var grusom i Gaza, men samtidig blir den også beskrevet som usedvanlig vakker på grunn av den innsatsen som ble lagt ned av så mange mennesker. I lydbokversjonen er det også sanger, noe som gjør fortellingen ekstra levende. Et eksempel er den uforglemmelige protestvisen Vegetable market av Lars Bremnes. Da Bremnes fikk vite at grønnsaksmarkedet i Gaza ble bombet rundt nyttårstider, skrev han denne visen som jeg har tatt med et utdrag fra her: 

«They have very modern weapons 

flashes like a New Years eve 

they have very modern weapons 

And they want us to believe 

that this was only a military target 

tell my why they hit the vegetable market» 

 

Protestvisen ble sendt til de norske legene i Gaza neste dag. Mads Gilbert gråt da han hørte denne for første gang. Det gjorde jeg også.  

 

Kapittel II av Mitt år i bøker – romanen 

Jeg har bare lest en roman i år. Til gjengjeld var også det en av de fineste romanene jeg har lest, nemlig De usynlige av Roy Jacobsen. Jeg kjøpte denne i sommer da jeg skulle nordover. Handlingen finner nemlig sted i Nord-Norge. Selv om jeg ikke ble ferdig mens jeg befant meg der, ble ferien på en måte forlenget av å lese boka. Den handler om Ingrid som vokser opp på en øy for rundt 100 år siden. Den handler også om familien hennes. Om å overleve i havgapet. Om å synliggjøre det vanlige livet som utspilte seg da. En bok om de enkle ting. En bok der man blir både godt kjent og veldig glad i karakterene. En bok som er vakkert skrevet og ekstra gripende for alle med et spesielt forhold til livet nordpå. Fiffig nok heter en av mine andre yndlingsbøker De urolige og er skrevet av Linn Ullman. Animasjonsfilmen De utrolige har jeg enda ikke sett, men jeg er helt sikker på at også den også finner veien til mitt hjerte. Det er tydeligvis noe med denne typen titler.     

 

Kapittel III av Mitt år i bøker – humoren  

Are Kalvø – ingen over, ingen ved siden av. Ny Grunnlov er min favoritt til nå (jeg har også hørt på Syden og Bibelen 2). Kalvø reiser rundt og snakker med helt vanlige folk om hva som bør være i den reviderte Grunnloven han jobber med. Hva mener folk med likhet i dag? Hva er religion? Hvor bør grensene for ytringsfrihet gå? Dessuten søker han etter en ny konge og dronning. Det får han overraskende god respons på. 

Mye av gleden med Kalvøs bøker er at det er nettopp han som leser dem opp selv. Jeg vil faktisk tørre å påstå at Kalvøs bøker er bedre på lydbok. Jeg må også legge til en liten «NB» helt på tampen her: For å like Kalvø bør man også like kåserier. Dersom du forbinder kåseri med kjedsommelige norsktimer på videregående synes jeg du skal gi det en ny sjanse. Kåseri er kult. Punktum.  

 

Kapittel IV av Mitt år i bøkerbiografien  

Jeg nevnte over at jeg har hørt på Min historie av Jens Stoltenberg i år, men jeg vil gjerne benytte sjansen til å si noe mer om denne boken: Den er et stykke historie. For oss som er interessert i «krig, fred, politikk og sånn» er den nesten obligatorisk. For dem som ikke liker sånt er den nok altfor detaljert. Stoltenberg forteller grundig om en rekke saker han har vært med på i sitt politiske liv, men også noe litt mer personlig om steinerskolegutten som ble samfunnsøkonom og etter hvert også statsminister. Den er vel verdt tiden, selv om den er lang. Frokost med Thorvald er for øvrig også på min «to-read» liste, men det holder med en Stoltenbergbok per år.  

 

Kapittel V av Mitt år i bøker – populærvitenskapen  

Jeg skal ikke skryte på meg å være ferdig med Sapiens – en kort historie om menneskeheten, men om cirka 100 sider er jeg det. Populærvitenskap har gått meg hus forbi altfor lenge, men takket være min bedre halvdel har vi en del populærvitenskap i hus. Jeg er til nå positivt overrasket og gleder meg over alle «fun-facts» som kommer min vei. Jeg har store planer om å utvide mitt repertoar på denne fronten. Bill Brysons A Short History of Nearly Everything og At Home: A Short History of Private Life skal jeg helt sikkert prioritere i 2018.  

 

En sniktitt på siste side 

Jeg er glad jeg ble bitt av basillen igjen. Bøkene over er alle verdt å lese, men for min del kan du godt la være å lese akkurat disse. Det viktigste er å ikke miste lesegleden i studietiden. Bøker bringer nye dimensjoner inn i tilværelsen, som også er viktige å ha med seg i denne delen av livet. Derfor skulle jeg ønske jeg grep denne sjansen litt tidligere i mitt studieløp – kanskje du fortsatt har muligheten? Og du, selv om bøker ikke lenger trenger å lukte, gjør det ikke noe om de gjør det. Jeg står fortsatt opp for boka man holder i hendene og avisa man får tilsendt i posten, men forandring kan fryde. Må man finne alternative måter å nå sine mål – ja, da må man nettopp det. God lesning og god lytning!  

 

 

 

 

 

  •  
Foto: Anja Bratt