Mulla mulla mulla alle skal bli knulla

Mulla mulla mulla alle skal bli knulla

Det er stort fokus rundt rasisme og hatefulle ytringer på nett i dagens mediesamfunn. Igjennom Karpe Diems nye singel «Lett å være rebell i kjellerleiligheten din» fikk vi til de grader kjenne på skam og ubehag rundt dette temaet. Rapartistene har selv uttalt at de har samlet sammen kommentarer de har funnet på nett for så å lage en låt ut av de. 

Målet med denne artikkelen er å få en viss forståelse av utsagnene og finne sammenhenger mellom sentrale rasistiske og hatefulle kommentarer og holdninger på nett. Kommentarene har nemlig en del fellestrekk som det kan være nyttig å gjøre seg oppmerksomme på. Det er først når vi får taket på og forstår hvorfor noen tenker og mener dette, at det blir mulig å endre holdninger og oppfattelser. Noen av strofene i sangen til Karpe Diem er særlig representative for gjentatte fellestrekk i kommentarfeltene på nett.

Kommentarfeltene er gjerne preget av katastrofemetaforer, skadedyrmetaforer, og det urene, farlige og skitne. I musikkvideoen til «Lett å være rebell i kjellerleiligheten din» er særlig kakerlakkmetaforen med som et viktig virkemiddel for å få frem synet noen mennesker har på innvandring. Metaforen gjenspeiler gjerne følelsen av å bli invadert av noe som ikke er velkomment. Noe vi forsøker å fjerne eller rett og slett må stoppe eller utrydde. Kakerlakker er dessuten urene og skadelige – nærmest giftige. Det er ikke bare i sangen man finner slike type utsagn. På VGs kommentarfelt til artikkelen «Flyktinger om terrorangrepet: – Frykter å bli mistenkeliggjort» plukket jeg blant annet ut denne type utsagn og metafor som gjerne benyttes:

«Vel det triste faktum er at dersom man er soppplukker og ved en sopptype er 1 av 20 sopper giftige og kan drepe deg, men man kan ikke se forskjellen… ja da ville man IKKE plukket og spist denne typen sopp.. Hjelper ikke at 99 av 100 er snille…»

Metaforene bygger på det som fremstår som farlig og giftig, i dette tilfelle er det sopp. Dette er også et trekk ved skadedyrmetaforen. Dessuten har kommentaren et tydelig generalisert perspektiv. Der skribenten tenker seg at man ikke skal hjelpe noen fordi det finnes en risiko for et mindretall av gale mennesker blant flere tusen.

Det blir vesentlig å skille mellom de med lys hud, blå øyne og de med mørkt hår og brune øyne.

Det farlige, urene og skitne som også er et trekk ved kommentarfeltene kommer dessuten frem ved blant annet denne strofen hentet fra sangen: «hunder født i staller ekke hester eller gårdsdyr». Den viser til at innvandrere som bor i Norge ikke kan anses som ekte nordmenn. Ikke før man er norskfødt – født med ski på beina, har norske foreldre og lys hud kan man definere seg selv som norsk. Det samme gjenspeiles i denne strofen: «plukker frukt i våre hager, du blir aldri skandinaver, naver, naver, naver, naver, naver». Ytringene har det til felles at det fremstår som viktig å trekke et skille mellom det å være norsk og det å være innvandrer. Det blir viktig å skille mellom de som snakker norsk og de som for eksempel snakker arabisk. Det blir vesentlig å skille mellom de med lys hud, blå øyne og de med mørkt hår og brune øyne.

 

Denne inndelingen og sorteringen er naturlig og rasjonell hevder sosialantropolog Mary Douglas. Alle samfunn bedriver en form for symbolsk sortering og rydding. Teoriene hennes kan i sær brukes for å forklare fremmedhat, frykt for det ukjente og det u-kategoriserte. Mary Douglas hevdet i sitt teoretiske arbeid at det som er ukjent og plassert på feil sted fremstår som skittent, urent og farlig i sin natur. Det er realistisk for alle kulturer å bedrive en form for symbolsk ryddeopperasjon for å skape orden i en verden som særlig fremstår som kaotisk. Mary Douglas med boken «Purity of Danger» bygger på en tradisjon som oppfatter sosiale systemer som mønstre av kollektive meningskategorier, den sosiale orden er først og fremst en symbolsk orden, et system av tegn og betydninger. Kulturell orden er basert på en differensiering mellom kategorier. En sortering og avgrensning av ting som hører sammen, fra ting som er fremmed og utenfor, og som hører hjemme andre steder. Denne sorterings- og separasjonsvirksomheten forutsetter og skaper et sett av symbolske distinksjoner eller grenser. Det er disse skillelinjene som holder orden på og gir mening til ethvert kulturelt meningsunivers.

Foto: Naark Yongort
Foto: Naark Yongort

Det sier seg selv at det som utfordrer vår symbolske orden, som tøyer grensene og som virker truende for vår orden ikke ønskes velkommen fra alle. Det er særlig i de rasistiske uttalelsene at dette gjøres gjeldene. I eksempelet med skadedyrmetaforen ser man dette tydelig. Det ukjente og det vi ikke føler vi har kontroll over virker farlig, skremmende og skummelt. Det samme gjelder for naturkatastrofemetaforen der asylsøkerne gjerne omtales som en strøm eller en flodbølge. Det er trolig at denne metaforen kan forklares ved Mary Douglas forståelse av det u-kategoriserte. For hva definerer vi egentlig asylsøkere som? Det virker som at noen til tider glemmer at de er mennesker med følelser og erfaringer. Noen av de har ikke pass og ingen dokumentasjon på hvem de er, eller hvor de kommer fra. I Douglas’ teoretiske forstand er dette uvisse som faller mellom flere kategorier, noe av det mest skumle og faretruende for oss. For vi klarer ikke å plassere asylsøkerne inn i en kategori, og det lager dermed forferdelig kaos i vårt meningsunivers. Det er også viktig å tenke på at dette ikke bare gjelder for vår kultur, alle samfunn innehar dette aspektet mener Douglas. Hun bruker blant annet disse teoriene for å forklare hvorfor noe er spiselig i noen samfunn men uspiselig i andre. For muslimer er grisen skitten og dermed uspiselig. I Douglas’ forstand vil dette være grunnet plasseringen av grisen i muslimenes symbolske meningsunivers. Grisen er nemlig ikke drøvtygger og klovdyr på samme tid slik som geit, ku og sau. Dermed blir det vanskelig å plassere grisen i en gitt kategori. Den faller innenfor flere og blir dermed tabu, uren, uspiselig og farlig. Akkurat slik noen mennesker tenker om asylsøkere, innvandrere og norskfødte innvandrere.

Det lager kluss i de symbolske distinksjonene når løvetann møter blomsterbed på lik linje som når lys hud møter mørk hud og når norsk ribbe plutselig konkurrerer med halal og hijab.

Ut i fra dette kan rasismen og hatet på nett kanskje i en viss grad forklares ut i fra kategoriseringen og strukturen i samfunnet. For det er jo slik at løvetann er kjempe fint så lenge de holder seg unna blomsterbedet. Med en gang de opptrer på feil sted fremstår de ikke som fine blomster men som ugress. For det lager kluss i de symbolske distinksjonene når løvetann møter blomsterbed på lik linje som når lys hud møter mørk hud og når norsk ribbe plutselig konkurrerer med halal og hijab. Men det er særlig da det blir spesielt viktig å møte folk med en annen bakgrunn enn vår egen, med litt mindre skepsis og litt mer interesse. For norsk kultur er ikke bare kristendom, folkeviser, eventyr og ski, det er så mye mer. Så kanskje vi skal prøve å ikke være så redde for å møte det fremmede, kanskje lærer vi noe nytt? Så før vi generaliserer, setter i bås, føler oss invadert og truet av ytre krefter vi ikke rår over. Tenk på Mary Douglas som hevdet at følelsene var rasjonelle og naturlige. Og til sist tenk på meg som fortalte deg at du måtte overgå ryddeoperasjonen i ditt eget hode for å bli et bedre menneske, med et mer åpent sinn.

 

Julie Hval
Foto: Kristoffer Kraakstad