Mye å gjøre + liten tid = Netflix?

Mye å gjøre + liten tid = Netflix?

Prokrastinering er den totalt irrasjonelle handlingen å utsette noe man må gjøre. Forskning viser at over 50% av studenter prokrastinerer for mye. Kronisk utsettelsesatferd skaper stress, dårlig mental og fysisk helse, og det skaper dårligere prestasjoner. Prokrastinering har blitt den nye folkesykdommen. 

Det interessante er at vi gjerne prokrastinerer mer, jo mer vi har å gjøre. Når arbeidsmengden føles så uoverkommelig at vi stresser bare ved å tenke på den, går vi gjerne inn i en slags benektelsestilstand der alt annet blir mer interessant enn pensum, semesteroppgaven eller trening.  

For en prokrastinerer er studietiden en reell og kontinuerlig kamp. Dagene starter gjerne ved godt mot og en stå-på-holdning uten like. «I dag er dagen!», tenker vi. Men så, umerkelig, i det vi spiser frokost åpner vi en snapchat på mobilen, som får oss til å tenke på en morsom film på Youtube, som får oss til å trykke på en link i sidemargen..  

3 timer senere befinner vi oss i Youtube’s ingenmannsland, der mennesker med tre hoder og 10 bevis på at romvesen eksisterer er hundre prosent mer interessant enn pensum vi burde ha lest til gårsdagens forelesning. Med kortisolnivået så høyt at vi kan smake stresset på tunga, fortsetter vi å klikke «next», enten det er på Youtube, Netflix eller i feeden på Facebook. 

En av de beste måtene å prokrastinere på er å google «why do we procrastinate?» for så bruke en hel dag på og undersøke søkeresultatet. Vi blir fortalt at det er apehjernen som tar kontroll over oss. Vi er biologisk programmert til å unngå smerte for alt det er verdt. Å skrive en semesteroppgave, spesielt når man ikke har kommet godt i gang, er veldig smertefullt. Apehjernen sier; «Det kan jeg gjøre senere! Nå er det en morsom film her jeg vil se på». Apehjernen hvisker deg kontinuerlig i øret, og gir deg aldri fred fra sitt evige mas om å nyte øyeblikket, istedenfor å gjøre noe smertefullt. Den eneste måten å vinne over apehjernen på er med viljestyrke. 

Det kan hende at apehjernen er en gyldig grunn til hvorfor så mange utsetter, ikke bare det de gjøre, men det de vil gjøre. Som en selverklært prokrastineringsekspert ser jeg i midlertidig litt annerledes på det. Jeg vet at jeg prokrastinerer fordi det er en vane og fordi jeg prøver å unngå følelsen av å ikke vite hva jeg skal gjøre. 

Foto: Lacie Slezak/Unsplash

 

Det høres kanskje veldig trivielt ut, men i motsetning til apehjerneteorien, gir det deg en mulighet til å slutte og prokrastinere, uten å bruke ren viljestyrke. Er det nemlig én ting jeg har lært, så er det at viljestyrke er et oppblåst og ubrukelig konsept som sjelden fungerer, og som bare gir dårlig samvittighet og et lavt selvbilde. En vane kan nemlig endres, og en ekkel følelse kan møtes. 

Etter årevis på jakt etter løsningen på mitt prokrastineringsproblem, har jeg funnet noe som høres tullete ut, men som har vist seg å fungere ekstremt godt for meg. Det vil kanskje ikke løse alle dine problemer, men det kan i det minste hjelpe litt på veien. 

Legg deg på sofaen, og gjør ingenting. Du trenger ikke å tenke på det du skulle ha gjort, du trenger ikke å gjøre noe spesielt i det hele tatt. Det eneste du må gjøre er å virkelig gjøre ingenting. Legg mobil og data utenfor rekkevidde, helst avslått. Legg deg på sofaen og stirr i taket. Du kan ligge der så lenge du bare vil. Dette rådet fungerer bare om du får nok søvn om natten, hvis du er trøtt kommer du bare til å sovne. 

Vi tenker gjerne at vi ikke gjør noen ting når vi prokrastinerer, men sannheten er at vi gjør veldig mye. Som regel stirrer vi inn i en skjerm som underholder oss, og som avleder tankene våre fra å tenke på det som stresser oss, det vi egentlig skal, men ikke vil gjøre. 

Ligger du på sofaen og stirrer i taket tvinger du deg selv til å møte stresset og ubehaget. Ubevisstheten din har jobbet med problemet du står ovenfor lenge uten at du har merket det, og ved å ikke underholde hjernen på andre måter kommer alle underbevissthetens gode idéer til overflaten. Plutselig skyter du opp av sofaen når du endelig ser en løsning på problemet, som du bare ikke har tenkt på tidligere. Noen ganger tar det to minutter, andre ganger tar det to timer. Husk at det er tid du uansett hadde brukt på å se Orange is the New Black på Netflix, og hvis du virkelig synes du sløser bort tiden din, er kanskje det motivasjon nok til å sette deg ned og åpne pensumboka?