Når nytelse er sexleketøy og piskeslag på soverommet

Når nytelse er sexleketøy og piskeslag på soverommet

 

Ordet «nytelse» er forbundet med så mangt, og for en stakkars skribent som fremdeles føler straffen en blåmandag etter helgens nytelser kan temaet virke noe avskrekkende. Den siste tiden har ordet ugjenkallelig blitt knyttet til et «Fifty Shades»-univers av sexleketøy og sado-masochisme, som gjør at et kjapt google-søk i leten etter inspirasjon kun gav side opp og side ned av treff som ønsket å hjelpe mitt sexlivs utfoldelse med peniskopier og kaninvibratorer, ispedd noen få treff om BMWer og cannabis (hva i all… journ.anm). Ikke mye å hente, med andre ord. Sex er liksom gjort. Sex, og ikke minst det litterære lavmålet som nå er filmatisert, får nok oppmerksomhet. Så, hva gjør man da?

 

Kanskje er det på høy tid å ta ordet tilbake. Kondomeriet og andre produsenter av seksuell stimulans må gjerne få bruke ordet de også, men nytelse er da så mye mer enn en knæsj rosa fallosfigur med perler på? Nytelse stopper vel ikke ved håndjern, analglidemiddel eller orgasmekrem?

 

Nytelse er å våkne en morgen tidlig i april, til en vårsols skjøre stråler. Nytelse er duften av kaffe blandet med den helt spesielle vårlukten som sprer seg i solen. Odører av sol, asfalt og grus, og ikke minst et yrende planteliv. Nytelse er en kald pils en fredag eller lørdag, i litt for kaldt vær fordi utepils er utepils, og er det sol så er det utepils, selv om man fryser litt på rumpa. Nytelse er en god klem når dagen har vært litt for lang. Nytelse er den utløsningen av endorfiner når man jobber litt ekstra på tredemølla og nesten kaster opp, men lar være likevel. Nytelse er latterkrampe med gode venner. Nytelse er å lukke alle fanene på Google Chrome etter innleveringen er lastet opp på Fronter. Nytelse er akkurat den sangen på radioen, akkurat da. 

Foto: Thomas Øverland
Foto: Thomas Øverland

I et samfunn hvor vi hele tiden blir fortalt hvordan vi skal være, eller bli, perfekte – perfekt utseende, sexliv eller karriere – må vi kanskje selv minne oss på at fiksjon får være fiksjon, og huske på å nyte også livets små gleder. Greit, så liker noen å bli bakbundet. Det får være deres sak, men om vi legger så mye press på hva det vil si å nyte at vi ikke kan sette pris på barnelatter eller en valp full av vårsprett, da mister ordet sin betydning. Nytelse skal ikke være stress. Klisjeen er kanskje noe oppbrukt, men noen ganger man faktisk leve litt i nuet.

 

Det er mye som kan bli sagt om «Fifty Shades of Grey». Feminismens agg mot både bøker og film er både rettmessig, og på sin plass. Personlig bekymrer jeg meg mest for antallet kvinner, og noen få menn, som forlot kinosalen med en følelse av ikke å strekke til. Av ikke å nyte på riktig måte. Det er greit at noen liker å spe på sexen med leketøy og rollespill, men det må være minst like greit å si at det ikke er din greie. Enda viktigere, vi må være mer nyanserte i vår definisjon av ordet enn Google.

 

Det slår meg nemlig at om man opphøyer nytelse til noe spesielt, blir livet fort litt tomt. Om nytelse kun er et «perfekt» liv, et liv hvor sexen er som på film og hvor ingenting er bra nok før det kan legges ut på Instagram, så er det forbanna lett å bli ulykkelig.

 

Så her kommer mitt ønske for 2015, og mitt forsinkede nyttårsforsett. Jeg ønsker meg et samfunn hvor vi har tid til å nyte hverdagsmagien. Et liv hvor vi setter pris på øyeblikkene som gjør livet verdt å leve, om det er som singel eller i parforhold, og om nytelsesøyeblikket oppstår fordi noen andre tok klesvasken eller fordi man unnet seg en liten sjokoladebit en onsdags formiddag. Jeg lover å stoppe opp oftere. Jeg lover å legge merke til, oppleve fullt ut og huske på alle de små tingene som gjør meg litt gladere enn jeg allerede var. Jeg lover å nyte, og jeg gleder meg.