Nordisk litteraturlidenskap

Nordisk litteraturlidenskap

Studerer du ved et feiltak statsvitenskap selv om hjertet ditt egentlig banker for litteraturvitenskap? På en isfylt vårdag kan et utvalg lidenskapelig diktning fra Norden være redningen, enten du trenger å flykte fra lengsler eller studiene. 

Tekst: Anna Thylén                                     

Norden har tilbudt kjærlig lesning siden runenes tid. Alt fra poetiske budskap til viktige hverdagsbeskjeder er foreviget i runeskrift. Et eksempel er innskriften «kyss mik» som i middelalderen ble risset inn på et ben og i senere tid har blitt funnet i Gamlebyen i Oslo. Dette kan kanskje ikke regnes som stor dikterkunst, men konstaterer at kjærlighet er et tema som har fanget skribenter til alle tider.

Illustrasjon: Elise Ruud Gordeladze

kjærlighet er et tema som har fanget skribenter til alle tider 

Det er også vikingetiden vi må tilbake til, med sine skaldedikt og Eddadikt, for å finne den nordiske lyrikkens begynnelse. Derfor er det overraskende at Halldis Moren Vesaas – født i 1907 – regnes som Norges første kvinnelige lyriker. Hun skrev om kvinnen som et subjekt, med egne følelser og tanker. I 1929 utgav Moren Vesaas sin debutsamling Harpe og dolk. Samlingen inneholder blant annet et jordnært kjærlighetsdikt kalt «Jordange».

Jordange

Du kjem frå åkren inn kvar kveld ved solefall
mot tunet gjenom dagsens siste eld.
Du set dei slitne hestar snøgt på stall
Og møter meg og helsar med godkveld.
Du kjem og fangar meg med brune hender
og segjer meg så sæle, øre ord.
Eg legg meg trylt inntil deg. Å, eg kjenner
midt i mi lykke kor du angar av jord!

Moren Vesaas skrev i en tid preget av nyrealisme, ispedd en viss psykologisk brodd. En annen dikter fra denne perioden er arbeiderlyrikeren Rudolf Nilsen. Nilsen var kommunist og beskrev de sosiale kårene i Oslo på 1920-tallet. Mer sjeldent er det å se kjærlighetsdikt av lyrikeren, men etter Nilsens død i 1929 ble diktet «JEG HADDE TENKT –» utgitt.

JEG HADDE TENKT – 

Jeg hadde sett dig lenge, der du kom
for alltid vet jeg det når du er nær –
og hadde tenkt å hilse lett og koldt,
fordi jeg ennu har dig altfor kjær.
Slik vilde jeg forsvare mig med kulde
og også verge dig på samme vis,
så alle våre nye drømme skulde
som sene blomster visne inn i is.

Jeg hadde tenkt… Men da du stanset
med dette hemmelige gode blikk
og dette fjerne smil, jeg vet så meget om –
da skjønte jeg at planen ikke gikk.
Jeg tok din hånd og følte fra dens flate
et varsomt strøk, det lille kjærtegn, vi
bestandig brukte i en folksom gate
den gang da ennu intet var forbi.

Den nyrealistiske perioden etterfølges av modernismen. I Sverige og Danmark kommer modernismen tidlig på 1900-tallet, mens den i Norge kommer for fullt først etter 2. verdenskrig. Året 1951 gir Olav H. Hauge ut diktsamlingen Under bergfallet, som med sin modernistiske utforming skiller seg fra hans tidligere verk. «Tåre, du tarv ikkje falla» er et vakkert dikt fra denne samlingen der mange følelser beskrives med få ord.

Tåre, du tarv ikkje falla

Det var lite for deg
men mykje for meg:
Eit smil då det galdt
og eit handtrykk var alt.

Tåre,
du tarv ikkje falla,
eg veit du er salt.

1951er også året lyrikksamlingen Ei dagbok for mitt hjarte blir utgitt, i etterkant av forfatteren Tor Jonsson sin død. Lengten etter kjærlighet og død er et gjengående motiv i Jonsson sin diktning. Slike store tema og følelser var viktige i etterkrigslyrikken.

Fattig ynskje

Var eg ein Gud,
ville eg skapa
ei stillare verd.
Der skulle alle elske.

Var eg ein Gud,
ville eg skapa
kjærleik og død,
berre kjærleik og død. 

Jonsson er ikke alene om å beskrive tematikken kjærlighet og død: det gjør også Eeva Kilpi – en finsk nålevende lyriker. Kilpi ble født i 1928, og skriver fremdeles lyrikk og noveller. Diktningen til Kilpi er vågal og rett på, med en modernistisk vri. Ingen titler og frie vers. Her er to av hennes dikt på svensk fra samlingen Sånger om kärlek som ble utgitt i 1972:

Säg till om jag stör,
sa han när han steg inn,
så går jag med detsamma.

Du inte bara stör,
svarade jag,
du rubbar hela min existens.
Välkommen.

När du gått betraktar jag spåren efter dig:
de lyckliga rynkorna kring mina ögon.

Du inte bara stör, svarade jag, du rubbar hela min existens

Fra den moderne dikterkunsten i Finland, går veien videre til Nils-Øyvind Haagensen som er en av dagens lovende lyrikere. I 2004 mottok Haagensen Sult-prisen. Haagensen sitt dikt «jeg skal holde deg til du sovner» viser moderne diktning på sitt mest ærlige og vakre. Diktet ble utgitt i samlingen God morgen og god natt fra 2012.

jeg skal holde deg til du sovner

jeg skal holde deg til du sovner

hva om jeg ikke sovner?

jeg skal holde deg

et pusterom og avbrekk fra seriøs lesing

Det siste århundret har skjenket Norden en rekke gode lyrikere som det er verdt å merke seg. Repertoaret av dikt som omhandler kjærlighet er bredt, og inneholder både skjærende klagesanger og muntre elskovsviser – noe for enhver smak. Forhåpentligvis har du i dette utvalget funnet noen dikt som gleder, rører eller vekker minner og tanker i deg. Lyrikk er noe som kan bidra med trøst og omsorg i en hektisk studiehverdag – et pusterom og avbrekk fra seriøs lesing. For ikke å nevne den lindrende effekten kjærlighetsdikt kan ha på hjertesmerte og lengsler: Uansett om det er lengselen etter et nytt studium eller en bortgjemt brilleslange.