Over en kaffe med Kari og Fredrik

Samfunnsviter’n er i vinden som aldri før. Ikke bare har avisa 15-årsjubileum, men redaksjonen vant også pris for Årets Studentpublikasjon 2009. Hva er vel mer naturlig enn å ta en kaffe med de ansvarlige hjernene bak?

Tekst: Martine Henrikke Jonsrud

– Først og fremst, hvordan føles det å vinne pris for årets studentpublikasjon?

Kari: Det føles fortjent! Ikke nødvendigvis fordi jeg, eller vi, har gjort en så god jobb, men fordi vi har bygget opp Samfunnsviter’n over lang tid. Forrige redaktør Ragnhild Lunner har gjort en vanvittig jobb med rekruttering og hele redaksjonen er nesten byttet ut på et år. De forskjellige enkeltpersonene i redaksjonen har bidratt på hver sin måte i en endringsprosess, og dette har økt motivasjonen betraktelig. Jeg må også nevne tidligere redaktør Martin Høverstad, som fulgte både Fredrik og meg opp som journalister fra starten av. Han ga oss begge mye bagasje.

Fredrik: Det føles også bra at denne prisen kommer nå, siden vi det siste året har gått aktivt inn for å gjøre en del endringer. Blant annet har vi blitt flinkere til å eksponere avisa andre steder, startet et nytt konsept med slippfest og ikke minst endret lay out. Tusen takk til Mikael for det!

– Har dere hatt noen gjennomgående strategier for avisa det siste året, eventuelt hvilke?

Fredrik: Å synes bedre og å få bedre system innad i redaksjonen.

Kari: Øverste visjon har nok vært at Samfunnsviter’n skal være en del av den offentlige debatten, ikke bare en lekeplass.

– Hvorfor tror dere at Samfunnsviter’n vant prisen i år?

Kari: Det er vanskelig å peke på én enkelt faktor, men ny lay out tror jeg har hatt mye å si.

Fredrik: En synlig endring har helt klart vært en fordel.

Kari: I tillegg til synligheten, har vi også gjort mye innad, som for eksempel kursing og ansvarsfordeling. Jeg tror vi har vist at vi både tar organisasjonen vår og avisa på alvor.

– Hvilken avis utenom Samfunnsviter’n fortjener en pris?

Kari: Tja..

Fredrik: Hmm…

Fredrik: Morgenbladet er en god avis som bidrar til debatt, og som går litt dypere. De fortjener en pris.

Kari: Når noen fortjener en pris er det underforstått at de ikke har mottatt så mye kred, men Morgenbladet er jo veldig anerkjent. Jeg tror jeg vil driste meg til å si Klassekampen, de er uforutsigbare og skriver artikler som ikke er så lett å finne i andre aviser.

– Hvordan er det å jobbe sammen som redaksjonspar?

Fredrik: Dette må du ikke si til Kari, men… haha, du skriver det ned!

Fredrik: Nei, det har fungert bra. Vi har ikke alltid vært like gode på arbeidsdeling, men vi har en god dialog og det har gjort at vi stort sett har samarbeidet godt.

Kari: Jeg tror vi utfyller hverandre, vi har ulike interesser og liker forskjellige ting, hvilket jeg tror har vært bra.

– Hva gjør dere om dere blir uenige?

Fredrik: Vi har stort sett kommet frem til greie kompromisser etter litt diskusjon.

Kari: Ja…Jo..

Fredrik: Eller ikke??

Kari: Hehe. Jeg synes vi har vært flinke til å snakke sammen. Jeg er ikke redd for å si hva jeg mener og det er ikke Fredrik heller.

– Hva slags egenskaper bør man ha som redaktør?

Fredrik: Godt overblikk, en følelse for hvor det er noe som mangler.

Kari: Man må være modig, tørre å gjøre ting som ikke nødvendigvis er gjort før. Jeg tror også det er viktig å være engasjert, å se en annen grunn til å gjøre det enn å få det på CV’n. CV-ryttere vil aldri gjøre det like bra som en som er oppriktig engasjert. Jeg tror også det er viktig å være bevisst din egen lederrolle, du skal fungere som koordinator for en gruppe. Dette har jeg lært masse av i min tid som redaktør i Samfunnsviter’n. Man er ikke født en god leder!

Fredrik: Det er viktig å ha forståelse for at folk har forskjellige syn på hvordan det skal være å være med i avisa. Vi er avhengige av å beholde folk, og må ikke skremme dem bort.

– Hvordan blir man en god journalist?

Kari: Aner ikke! Det er mitt svar.

Fredrik: Dit fins det mange veier.. hehe. Du må først og fremst være god til å skrive og så må du ha en forståelse om at det du skriver skal være interessant for andre enn deg selv.

Kari: Du må være god på å formidle. De flinkeste journalistene bruker akademiske begreper i analysen, men legger dem fra seg i formidlingen. Dette skaper god journalistikk.

– Har dere noen forbilder som redaktører, i journalistikken eller utenfor?

Fredrik: Jeg syns det er for få markerte personligheter i norske aviser.

Kari: Er det negativt?

Fredrik: Ikke nødvendigvis, men vi burde hatt flere kommentarprofiler.

Kari: Har vi ikke veldig mange av dem?

Fredrik. Noen, som Knut Olav Aamås, men det burde vært flere skribenter man virkelig har lyst til å følge.

Kari: Jeg tror ikke jeg har noen personlige forbilder, men jeg har latt meg inspirere av flere avisprofiler, som for eksempel Morgenbladet. Ja, forresten, Martine Aurdal! Hun er et forbilde og en inspirasjonskilde. Også har hun jo vært redaktør i Samfunnsviter’n en gang i tiden.

– Hvordan kombinerer dere studiene og redaktørjobben?

Fredrik: Det er viktig å strukturere tiden – sette av tid for å drive avis og tid for å studere. En er nødt til å konsentrere arbeidet, eller så blir du løpende på møter hele tida.

Kari: Jeg er litt dårligere på akkurat det… Jeg er ikke fullt så strukturert, kanskje. Jeg ser vel egentlig på avisa mer som en hobby enn som en jobb, så jeg syns det er en fin avveksling fra studiene. Man får brukt seg selv mer aktivt istedenfor å bare sitte å motta. Men, det skal sies, kombinasjonen er mye mer utfordrende på masternivå, som både Fredrik og jeg nettopp har begynt på.

– Hva er en god sak?

Fredrik: En god sak skal være pirrende for intellektet.

Kari: Ikke mer vi kan si?

Fredrik: Nei, jeg syns jeg oppsummerte det greit i den setningen.

– Hvem er Norges beste journalist?

Fredrik: Ingvill Dybfest Dahl! (det er søstera mi!)

Kari: Ja, jeg har ingen søstre som jobber som journaliser, så..hehe, hmm. Vanskelig. Det er umulig! Okay, Martine Aurdal!

– Synes dere at dere har en fordel som redaktører med en akademisk bakgrunn?

Kari: Ja.

Fredrik: Ja, det tror jeg. Både på grunn av skriveferdigheter som vi tilegner oss på universitetet, men også fordi vi kjenner studentmiljøet. Det er jo en studentavis.

Kari: Vi kjenner de vi skriver for, det er viktig.

Fredrik: Mange journalister er utdannet på en eller annen måte, men akademia hjelper en med å se sammenhenger og å sile informasjon

Kari: En av de viktigste fordelene en akademiker har må være at man blir en god kildekritiker. Å være klar over at en uttalelse for eksempel har en ideologisk forankring, har mye å si i journalistisk sammenheng.

– Ser dere for dere en fremtid innen journalistikken?

Fredrik: Nei. Eller, ikke så bastant kanskje, men jeg tror kanskje ikke det. Men, erfaringene jeg har tatt med meg som redaktør kommer nok til å være nyttige fremover.

Kari: Jeg ser ikke bort fra at denne erfaringen har gitt meg mer lyst til å gå videre innenfor media. Da jeg begynte i Samfunnsviter’n, syntes jeg ikke det virket særlig interessant å ende opp som journalist, men jeg har fått mer og mer lyst etter hvert.

– Dere blir nødt til å reise på en øde øy, og det eneste dere kan ta med dere er en foreleser. Hvem skulle det vært?

Fredrik: Bernt Hagtvet!

Kari: Skulle til å si det samme!

Fredrik: Han er den mest engasjerte og engasjerende foreleseren jeg har hatt som også er en veldig god formidler av de viktigste sidene av faget.

Kari: Han er en ekstremt god retoriker. Det er intellektuell underholdning.

Fredrik: Han har det i sjela!

– Hvilket emne er det mest spennende dere har tatt?

Fredrik: Det er jo emnet til Bernt Hagtvedt det vet du! Folkemord og politisk massemord, heter det. Det er veldig populært, med rette!

Kari: Makroøkonomi 1 og 2! Nå går jo jeg på statsvitenskap, så det er kanskje litt spesielt å si. Jeg synes statsvitenskap som helhet er veldig fint, men makrofagene har god struktur og gode forelesere og har bidratt til en bedre forståelse av den nasjonale økonomien. Hvis jeg skal nevne ett emne innenfor statsvitenskap, så blir det KP 1 (komparativ politikk). De fleste hatet det, jeg elsket det.

– Hvis dere skulle lage en temaavis på bakgrunn av egne interesser – hva ville tema vært?

Fredrik: Formel 1! Små muligheter for det i Samfunnsviter’n, men allikevel. Jeg er ganske langt over gjennomsnittlig interessert i Formel 1. Bare spør kjæresten min!

Kari: Hehe, er du? Jeg må si Italia. Italiensk kultur og historie. Jeg har alltid latt meg engasjere av smak, både vin og kaffe, og sånn fant jeg veien til Italia. Det italienske språket fascinerer meg.

Fredrik: Snakker du flytende italiensk?

Kari: Jeg gjorde det en liten periode, men nå er det lenge siden jeg har snakket. Jeg har planer om å dra på utveksling dit, så da kommer det nok tilbake!

– Hva er, ifølge dere, samfunnets største problem i dag?

Fredrik: Jeg er frista til å si idioti, men…

Kari: Hvis jeg skal peke på én ting nå i disse valgtider, så synes jeg det er synd at ideologiene faller bort fra politikken, altfor mye handler om enkeltsakene. Politikerne oppfører seg mer som entertainere enn politikere. Jeg vil slå et slag for ideologien og prinsippene!

Fredrik: Jeg etterlyser mer helhetlig og langsiktig tenkning, spesielt i økonomien.

– Hva tenker dere om den voksende tabloidtrenden?

Kari: Det viktigste historiske alternativet har jo vært partipresse, og det er for så vidt bra vi har oppløst den, samtidig som det har ført til en flokkdyreffekt i pressen. Det er også en utfordring at saker som egentlig kanskje har en ideologisk forankring, blir presentert som en nøytral sak. Ideologien ligger skjult. Men selve formatet tabloid er jo mer tilgjengelig for alle, som i seg selv er en positiv effekt.

Fredrik: Tabloidiseringen er fordummende, og fører til for mye skråsikkerhet blant journalistene.

– Hva kan Samfunnsviter’n bli bedre på fremover?

Fredrik: Vi må være enda mer synlige og vi må være en integrert del av fakultetet. Det skal være et høydepunkt at nyeste Samfunnsviter’n kommer ut! Folk skal se frem til å lese avisa.

Kari: Vi må bli enda flinkere på workshops og kurskultur. Jeg tror den nye ansvarsfordelingen vår, med avdelingsredaktører, vil legge grunnlaget for en enda bedre avis fremover. Sakene kan få bedre kvalitet og journalistene mer oppfølging.

Fredrik: Vi må også bli en viktigere del av de aktuelle debattene, både når det gjelder fag og studentliv.

Kari: Og rekruttering! Det vil avgjøre avisas skjebne.

– Hvor er dere om ti år?

Fredrik: Jeg har lært på universitetet at jeg sannsynligvis vil ende som saksbehandler i Brønnøysundregisteret… Men hvem vet.

Kari: Helt fysisk veit jeg ikke hvor jeg er, men rent mentalt håper jeg at jeg har utviklet meg, har skjønt mer enn i dag, har en jobb der ikke profitt er det som teller mest. Jeg håper jeg kan utvikle ideer, jeg håper jeg bidrar intellektuelt! Haha, dette ble pretensiøst.

– Hvordan har det vært å være intervjuobjekt, for en gangs skyld?

Kari: Nå sitter vi plutselig her på den andre siden, det er en utfordring å skulle formulere et svar som representerer det jeg mener på stående fot!

Fredrik: Jeg likte det veldig godt! Det var kjempebra! Det har egentlig vært en skjellsettende opplevelse.

– Noen siste ord?

Fredrik: Ja, og dette er viktig. Det viktigste med å gå på universitetet er ikke å finne sannheten, men å bringe forvirringen opp til et høyere nivå.

Kari: Ja, jeg vil oppfordre alle studenter ved fakultetet til å melde seg inn i redaksjonen eller sende inne tekster! Her er det lav terskel og høyt under taket, for å sitere vår gamle redaktør Ragnhild Lunner.